Våtmarker og myr?

Forklare tema i inngangen, hvorfor det er viktig, redusere statusbeskrivelse

Sette i sammenheng med arealbruk, konfliktsaker som Lågen-deltaet, uttak av torv klimaendringer

mangler vår rolle

Kommunene? Andre aktører?

Kobling til vern

----

Middels god tilstand

På 1950-tallet var tilstanden for de norske våtmarkene fortsatt god i store deler av landet. Siden den gang har store våtmarksarealer gått tapt.

I noen deler av landet er situasjonen alvorlig – både for våtmarkene og for artene som lever der. Grøfting og tørrlegging av myrområder og nedsmelting av palsmyrene er viktige årsaker.

Endret arealbruk er en særlig viktig årsak til dagens situasjon på Sør-Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Nedgang i palsmyrer – myrer som dannes i områder der frosten i bakken varer lenge, slik at det bare det øverste jordlaget tiner om sommeren – har særlig skjedd i Troms og Finnmark, men også i Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark.

I dag er tilstanden for naturmangfoldet i de gjenværende våtmarkene middels god. Samtidig er flere av de mest truede naturtypene i Norge knyttet til våtmarker, og 10,5 prosent av alle truede arter på den norske rødlista lever i våtmarksområder.

Flere høgmyrtyper er sterkt truet; atlantisk høgmyr, eksentrisk høgmyr, konsentrisk høgmyr, platåhøgmyr og atlantisk høgmyr for å nevne noen. Også palsmyr og rik gransumpskog er sterkt truet.

Endret arealbruk

De viktigste truslene mot norske våtmarker er utfylling og nedbygging, vannstandsregulering, oppdyrking, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, spredning av fremmede arter og forsøpling.

Endret arealbruk er den viktigste årsaken til at arter som lever i våtmark er truet. For omtrent 86 prosent av artene som er truet i våtmarkene er arealendringer en av årsakene.

Klimaendringer

I Norge forventes klimaendringer med høyere temperaturer og økt nedbør framover. Dette vil få konsekvenser også for våtmarkene. Blant annet vil endringer i omfang og hyppighet av flommer, løsmasseskred og jorderosjon ha negative effekter på våtmarkene.

Tap av arter

Plante- og dyrearter som er avhengige av de spesialiserte forholdene som våtmarkene tilbyr for å overleve, forsvinner når våtmarkene ødelegges. Arter som stor salamander og svarthalespove vil ikke lenger finne områder som tilfredsstiller deres levekrav.

Våtmarker demper forurensning

Avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde.

Myr øker motstandsevne mot klimaendringer

I Norge spiller myr, sammen med skog, en særlig viktig rolle for å begrense CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, fordi store mengder karbon lagres her.

Karbon lagres i torv, og store karbonlagre vil kunne frigjøres, og bidra til større CO2-konsentrasjoner i atmosfæren, hvis arealbruken endres og myrene forsvinner.  

Intakte våtmarker kan dempe konsekvensene som følger av klimaendringer. De øker naturens evne til å ta opp store nedbørsmengder, noe som kan bidra til færre tilfeller med flom.

Vern og bærekraftig bruk

Flere virkemidler og tiltak er tatt i bruk for å sikre at mangfoldet av våtmarker blir tatt vare på.

Naturstrategi for våtmark

I juni 2021 la regjeringen fram en naturstrategi for våtmark. Målet er å bremse dagens nedbyggingstakt, og forbedre den økologiske tilstanden i våtmarkene. Mange sektorer har et ansvar for å følge opp strategien.

Vern, Ramsarkonvensjonen og utvalgte naturtyper

Vern: Selv om mye våtmark er vernet er det likevel store mangler. Rikmyr og slåttemyrer i lavlandet er eksempler på våtmarkstyper som i liten grad er vernet.  Arbeidet som pågår med å bevare verdifull natur gjennom supplerende vern, skal bidra til å redusere skjevheter og mangler i hvilke våtmarkstyper som er vernet.

Ramsarkonvensjonen: Den internasjonale avtalen gjelder bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Landene som har undertegnet avtalen forplikter seg til å opprette et nettverk av våtmarksområder (Ramsarområder). I Norge har vi opprettet 63 Ramsarområder, og alle ligger i vernede områder.

Utvalgt naturtype: Utenfor verneområdene kan de mest truede våtmarkstypene sikres ved å få status som en utvalgt naturtype. Slåttemyr har status som utvalgt naturtype.

Forvaltningsplaner

Statsforvalteren utarbeider forvaltningsplaner for våtmarker i vernede områder. En del våtmarkstyper i kulturlandskapet har gjennom lang tid blitt påvirket av mennesker, blant annet gjennom myrslått, og slike områder vil være avhengige av skjøtsel for å opprettholde sitt rike mangfold av arter. I disse tilfellene er det å opprettholde slåtten en viktig del av forvaltningsplanen.

Restaurering

Mange ødelagte våtmarker kan bli tilbakeført til en mer naturlig tilstand. Når våtmarker restaureres, kan vi å få tilbake et rikere artsmangfold, bedre flomkontroll og lavere klimagassutslipp, om ikke alt på én gang.

Avhengig av forholdene på stedet, kan myra dessuten begynne å ta opp og lagre karbon igjen på sikt.

Det finnes en egen budsjettpost på statsbudsjettet for restaurering av myr og annen våtmark. For 2023 har Stortinget bevilget i overkant av 60 millioner kroner til restaurering av terrestrisk natur.