Miljøgifter som slippes ut i sjøen, ender ofte i sedimentene på sjøbunnen. Utslipp av miljøgifter til fjordene i Norge har skjedd over lang tid, men hovedtyngden av utslippene har skjedd de siste 50 årene.
Vi finner miljøgifter som for eksempel TBT, PAH og PCB, og tungmetaller som kvikksølv og bly, mange steder.
Stort sett går nivåene ned, men i enkelte fjorder og havner er miljøgifter fortsatt et stort problem. En bekymring er også at vi finner nye miljøgifter på sjøbunnen, slik som for eksempel bromerte flammehemmere.
Utslipp fra mange ulike kilder
Utslipp av miljøgifter kan komme fra industri, bebyggelse, avløp, forurenset grunn, og avfallsdeponier.
Eksempler på industri som slipper ut forurensning til vann, er smelte- og aluminiumverk, kjemisk og mekanisk industri og gruver. Gamle industriområder kan i tillegg være forurenset fra tidligere virksomhet.
Overflateavrenning fra byer og tettsteder kan også bidra med miljøgifter til havne- og fjordområder.
Miljøgiftene vi finner på sjøbunnen kan derfor stamme fra flere forurensningskilder. Ofte er det vanskelig å få oversikt over alle kildene. Særlig gjelder det områder som ligger nær store byer.
Langtransporterte miljøgifter kan bidra
Miljøgifter kan fraktes over store avstander med luft- og havstrømmer og forurense langt unna utslippskilden. Forurensning i andre land kan dermed også påvirke miljøet i Norge.
Langtransportert forurensning kan være vanskelig å få stoppet fullstendig, men internasjonale avtaler bidrar til å redusere utslippene.
Kan spre miljøgifter videre
Miljøgifter i sedimenter kan spres videre til omgivelsene, blant annet ved at de lekker ut i vannet, eller tas opp i organismer som lever i eller graver i sedimentene. Enkelte miljøgifter, som PCB, kan spres oppover i næringskjeden dersom fisk spiser organismer som har fått i seg denne typen miljøgifter.
Forurensede partikler som virvles opp av skipstrafikk eller naturlige strømforhold utgjør også et forurensningsproblem – ved at de spres til renere områder eller blir mer tilgjengelige for planter og dyr som lever i sjøen.
Miljøgiftene kan derfor spres videre i lang tid, selv om utslippene er stanset.
Tiltak for å rydde opp
For å hindre at miljøgifter spres og påvirker sjølevende planter og dyr, må det ryddes opp i forurensningen i sjøbunnen.
Utslippsbegrensninger for industri og kartlegging og kontroll med kilder på land er viktige for å begrense mengden nye miljøgifter som tilføres havneområdene.
Behovet for opprydding i forurenset sjøbunn er stort. Opprydding er både kostnads- og ressurskrevende. Myndighetene prioriterer derfor å rydde opp i havner og fjorder der sjøbunnen er mest forurenset.
Myndighetene har prioritert 17 kyst- og havneområder der forurensningen er spesielt høy. I disse områdene er det påvist uakseptabel risiko for negative effekter på sjølevende dyr og planter og helse. Blant de 17 områdene er det flere store industri- og trafikkhavner.
Myndighetene prioriterer også å følge opp rundt 100 aktive eller nedlagte skipsverft som har eller har hatt høyt potensiale for forurensning. Undersøkelser viser at det er behov for å fjerne eller redusere forurensning både på land og i sjøbunnen ved et flertall av verftene.
Den vanligste måten å rydde opp i forurenset sjøbunn er å dekke til med rene masser. På denne måten forsegles forurensningen. Sjølevende dyr og planter kommer ikke lenger i kontakt med miljøgiftene og vil dermed ikke ta dem opp i seg.
I områder som ikke egner seg for tildekking, kan det være aktuelt å fjerne de forurensede massene. Dette kalles mudring. Det er for eksempel aktuelt i områder hvor det er skipstrafikk og viktig å ivareta seilingsdybden.
Mudring innebærer at de forurensede massene tas opp og legges på et egnet sted. Dette kan for eksempel være i et deponi på sjøbunnen, i strandkanten eller på land.
Massene kan også brukes som fyllmasser i en kaikonstruksjon. Hvis muddermassene bli lagt på sjøbunnen, blir de dekket til med rene masser slik at de sikres mot spredning og utlekking.
Under selve mudringen vil det være en viss oppvirvling og spredning av partikler, og dette kan føre til spredning av forurensing. Massene dekkes til med rene masser slik at de sikres mot videre spredning og utlekking.
Ved de 100 antatt mest forurensede skipsverftene langs norskekysten pågår det undersøkelser for å finne ut mer om miljøtilstanden på land og i sjøbunnen.
Statsforvalteren er ansvarlig miljømyndighet, og følger blant annet opp gjennom å pålegge de som er ansvarlige for forurensningen å gjøre tiltak, der det er behov for det.
Opprydding i 17 prioriterte havner
Miljømyndighetene har prioritert 17 havneområder for opprydding, fordi forurensningssituasjonen vurderes som spesielt alvorlig her.
Opprydningsarbeid kan også skje i forbindelse med andre store prosjekter der hovedformålet er noe annet, for eksempel utvikling av havneområder eller mudring for å øke seilingsdybde. Eksempler på slike prosjekter er Horten havn og Stamsund.
Mer om tiltak som er gjennomført i prioriterte havne- og fjordområder.
Les mer om store opprydningsprosjekter i ulike fjordområder.
Hva oppnår vi med å rydde opp?
Opprydding i forurenset sjøbunn bedrer forholdene for marine planter og dyr. Når miljøgiftene fjernes fra økosystemet, blir det renere sjøbunn og et bedre livsgrunnlag for planter, fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr.
På sikt bidrar det til økt matvaretrygghet og for at vi skal kunne spise og omsette fisk og skalldyr fra sjøen. Sjøbunnen skal ikke utgjøre en uakseptabel risiko for miljø og helse.
Rene fjorder og kystområder er et viktig grunnlag for verdiskaping innen fiske, oppdrett og turisme. Også for friluftsliv og fritidsaktiviteter er rene fjorder viktig.
Miljødirektoratets rolle
Miljødirektoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Den inkluderer blant annet 17 prioriterte fjordområder, 100 prioriterte skipsverftslokaliteter og oppfølging av forurenset sjøbunn i havner.
Miljødirektoratet er i utgangspunktet myndighet i enkeltsaker om opprydding i forurenset sjøbunn. Vi har ansvar for å være pådriver i saker som skal vurderes med tanke på opprydding, også i saker der statsforvalteren er myndighet. Prinsippet om at forurenser skal betale gjelder.
Miljødirektoratet har også ansvar for å bidra med delfinansiering av tiltak der den ansvarlige ikke kan identifiseres eller ikke er betalingsdyktig. Vi forvalter midlene som er bevilget av Stortinget over statsbudsjettet.
Miljødirektoratet kan i særlig krevende saker der statsforvalteren i utgangspunktet er myndighet, løfte saken opp til behandling i første instans i Miljødirektoratet.
Vi behandler også søknader om tillatelse til tildekking av forurenset sjøbunn, plassering av materiale på sjøbunnen og dumping av annet avfall/materiale enn muddermasser og fiskeavfall. Vi behandler klager på statsforvalterens vedtak i mudre- og dumpesaker.
Andre myndigheters rolle
- Kommunene skal vurdere tiltak etter plan- og bygningsloven. I mange tilfeller gjennomfører kommunen oppryddingstiltakene.
- Statsforvalteren kan være myndighet i enkeltsaker som er delegert fra Miljødirektoratet.
- Klima- og miljødepartementet behandler klager på Miljødirektoratets avgjørelser som gjelder opprydding i forurenset sjøbunn.
Nyttige lenker
Forurenset sjøbunn: Hvordan kartlegge, vurdere risiko, planlegge og gjennomføre oppryddingstiltak.