NY - Vedfyring og luftforurensning

Mye vedfyring i norske hus og hytter

Over én million tonn ved blir brent i norske boliger og fritidsboliger hvert år, litt avhengig av hvor kald vinteren er.

Når vi fyrer med ved dannes det mange ulike stoffer som slippes ut med røyken. Særlig små- og større svevestøvpartikler (PM2,5 og PM10) bidrar til luftforurensning.

Også andre stoffer, blant annet PAH, også kjent som "tjærestoffer", slippes ut og kan bidra til forurensning.

Utslipp fra vedfyring kan bidra til luftforurensning over større områder. Årsaken er at utslippene skjer fra piper som er høyere oppe enn bakkeplan, noe som fører til større spredning.

Utslippene av svevestøv går ned

Vedforbruket i boliger og fritidsboliger har gått ned siden 2012 (se grafen under). Dette har blant annet sammenheng med at bruken av mer miljøvennlige og energieffektive ovner har økt.

Mengden ved brent i ovner med gammel teknologi har avtatt med mer enn 60 prosent de siste 15 årene. De nye ovnene gjør at det trengs mindre ved for å oppnå samme varme.

Det kan også være andre årsaker til at vedforbruket har blitt redusert, som for eksempel overgang til annen oppvarming som elektrisitet og fjernvarme, og bruk av varmepumper.

Vedforbruket varierer noe fra år til år med utetemperatur og priser på andre oppvarmingskilder, som strøm. 

De nye rentbrennende ovnene gir langt lavere utslipp av svevestøv enn gamle ovner. Grafen under viser at utslippene av svevestøv fra vedfyring i husholdningene har gått ned siden 2002.

Også overgang til andre oppvarmingskilder bidrar til mindre svevestøv. 

Målinger i flere byer i Norge viser at nivåene av svevestøv generelt har gått ned siden 2004. Noen steder kan likevel svevestøvnivåene være høyere enn det som er tillatt i forurensningsforskriften.

Kan være stor kilde til svevestøv

Siden utslipp fra vedfyring kommer ut gjennom piper og spres og tynnes ut med vinden, vil vedfyring normalt bidra mindre til dårlig luftkvalitet enn for eksempel utslipp fra biler.

Effekten av eksos fra biler er større fordi den kommer ut på bakkenivå, der vi befinner oss – og disse utslippene spres også i mindre grad enn utslipp som skjer høyere oppe.

I byer og tettsteder kan vedfyring likevel være en viktig kilde til høye konsentrasjoner av svevestøv på kalde dager om vinteren. Det er både fordi vi fyrer mer på kalde dager, og fordi partiklene spres dårligere i perioder med stillestående luft (som inntreffer oftere i vinterhalvåret).

Vedfyring har også klimaeffekter

Vedfyring er den største kilden til utslipp av sot i Norge. Sot som avsettes på snø, absorberer sollys og bidrar til økt nedsmelting. Sot fra områder i arktiske land kan bidra til et stadig minkende isdekke i Arktis, og forsterke den globale oppvarmingen.

Riktige fyringsvaner og rentbrennende ovner

Bedre fyringsvaner kan bidra til å redusere utslippene av svevestøv fra vedfyring. Bruk av tørr ved og god tilførsel av oksygen bedrer luftkvaliteten og øker energiutnyttelsen.

Gamle vedovner slipper ut mer partikler enn nye rentbrennende ovner. Utslippene fra vedfyring kan derfor reduseres ved å skifte ut gamle ovner med nye.

Faktabokser fra MIljøstatus, vurder om noe skal supplere teksten: