Ledelseskommentar årsregnskapet 2023

Formål

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.

Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har i overkant av 700 faste stillinger fordelt på våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) som er lokalisert i alle landets fylker. I tillegg kommer faste stillinger knyttet til oppgaver vi utfører for andre etater i miljøforvaltningen.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er å skaffe og formidle miljøinformasjon, utøve og iverksette forvaltningsmyndighet, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, gi faglige råd og delta i internasjonalt miljøarbeid.

Miljødirektoratet fører regnskap etter kontantprinsippet, slik det kommer frem i prinsippnoten til årsregnskapet.

Bekreftelse

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet, og retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet. Regnskapet gir et dekkende bilde av Miljødirektoratets disponible midler, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld.

Vurderinger av vesentlige forhold

I 2023 har Miljødirektoratet disponert tildelinger på utgiftssiden, over kap. 1420 og 1425 på mer enn 9 mrd. kroner. I tillegg har direktoratet mottatt tildelinger over kap. 1400, 1410 og 1482 (Klima- og miljødepartementet) på til sammen 418,3 mill. kroner, og tildeling over kap. 1140 og 1141 (Landbruks- og matdepartementet) på 91,9 mill. kroner. Vi har også mottatt belastningsfullmakter fra Marfo og Kommunal og næringsdepartementet på til sammen 2,6 mill. kroner. Samlet er disponible midler økt med over 15 prosent fra 2022. En vesentlig årsak til den store økningen er økte utgifter til CO2- kompensasjon for industrien.

Artskontorapporteringen viser netto rapporterte utgifter til drift og investeringer (eksklusive utbetalinger av tilskudd) tilsvarende 2,35 mrd. kroner i 2023.

Kostnader til tjenestekjøp knyttet til drift og ulike fagprosjekter som Miljødirektoratet er ansvarlig for utgjør om lag 902 mill. kroner.

Investerings- og finanskostnader utgjør til sammen 729,1 mill. kroner, og er knyttet til statlig erverv av friluftsområder, fylkesvise verneplaner, nytt vern, nasjonalparker, skogvern og marint vern.

Kostnader til lønn, sosiale utgifter og andre ytelser utgjorde 684,4 mill. kroner etter fratrekk av sykepengerefusjoner og andre offentlige refusjoner.

Regnskapsført på kapittel 1420 post 01 er 797,4 mill. kroner. Justert for merinntektsfullmakt viser posten et mindreforbruk på 17,2 mill. kroner, tilsvarende 2,1 prosent av tildelte midler. Mindreforbruket skyldes i stor grad noen vakanser på lønn, og forskjøvet utbetalingstidspunkt for driftskostnader. Knappere driftsrammer som følge av lønns- og prisstigning som er høyere enn det som kompenseres på rammen, vesentlig økning i reisekostnader og økende kostnader til digitalisering og sikkerhet, innebærer at Miljødirektoratet kontinuerlig jobber med å effektivisere egen drift, tilpasse bemanningen og omstille organisasjonen.

Kap. 1420 post 23 består av inntektsfinansierte utgifter. Miljødirektoratet har regnskapsført 129,1 mill. kroner, mens statsforvalterne har regnskapsført 46,3 mill. kroner på posten. Norsk Polarinstitutt har regnskapsført 1,6 mill. kroner. Korrigert for merinntektsfullmakter er samlet mindreforbruk på posten 5,8 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til lavere tilsynsaktivitet hos statsforvalterne, mens merinntektene er knyttet til internasjonale oppdrag.

Fra 2023 inkluderer kap. 1420 post 21 også midler til statlige vannmiljøtiltak, som tidligere ble tildelt over post 22. Av disponible midler på 663,7 mill. kroner har posten et mindreforbruk på 24,8 mill. kroner, tilsvarende nesten 4 prosent. Årsaken til mindreforbruket er en kombinasjon av forsinkelser i arbeid hos Statsforvalter og hos nasjonalpark- og verneområdestyrene, i tillegg til redusert framdrift i enkeltprosjekter og forskyvninger i utbetalingstidspunkt.

Miljødirektoratet disponerer betydelige beløp til tiltak i verneområder og statlig erverv av friluftsområder, fylkesvise verneplaner, nytt landbasert vern, nasjonalparker, skogvern og marint vern. Disponible midler på postene, inklusive overføringer fra 2022, utgjør til sammen 998,3 mill. kroner, der tiltak i verneområder utgjør 197,5 mill. kroner og midler til skogvern utgjør 741,2 mill. kroner. I 2023 har Miljødirektoratet regnskapsført 780,1 mill. kroner på disse postene, mens statsforvalterne har brukt 145,4 mill. kroner. I sum er 93 prosent av disponible midler i 2023 benyttet. Det er en økning på fire prosentpoeng fra 2022. Mindreforbruket på postene skyldes at mange av prosessene som involverer kommuner og ulike grunneiere er svært tidkrevende, noe som medfører uforutsette forsinkelser i utbetalingene. Kompliserte eierforhold, uenighet om prinsippene for erstatningsutmåling og krevende forhandlinger påvirker fremdriften i stor grad. Gjennomføring av tiltak som skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene er også noe forsinket.

Miljødirektoratet hadde i 2023 en bevilgning på 202,7 mill. kroner (inkl. overføringer fra 2022) til undersøkelser og gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn på land og bunn i sjø og vann som er forurenset med helse- og miljøskadelige stoffer, i tillegg til en fullmakt til å inngå forpliktelser for utbetaling i senere år på 106,1 mill. kroner. Av samlet bevilgning ble det utbetalt 138,9 mill. kroner. 104,5 mill. kroner er benyttet til oppryddingstiltak i Hammerfest og Bergen, og 34,4 mill. kroner er benyttet til øvrige prosjekter knyttet til forurenset sjøbunn (27 mill. kroner) og forurenset grunn (7,4 mill. kroner). At oppryddingspostene har et mindreforbruk på 63,8 mill. kroner skyldes forsinket fremdrift i tillegg til utsettelser, reduserte kostnader og avlysninger i enkeltprosjekter.

Miljødirektoratet disponerer om lag 6,2 mrd. kroner over en rekke tilskuddsposter (i tillegg til tilskuddspostene knyttet til oppryddingsformål) på kap. 1420. De største tilskuddspostene er

• post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning
• post 72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt (overslagsbevilgning)
• post 74 CO2- kompensasjonsordning for industrien (overslagsbevilgning)
• post 75 Utbetaling av pant for bilvrak (overslagsbevilgning)
• post 76 Refusjonsordninger (overslagsbevilgning)
• post 78 Tilskudd til friluftsformål
• post 80 Tiltak for å ta vare på natur
• post 85 Naturinformasjonssenter

Miljødirektoratet har gitt tilskudd for 5,6 mrd. kroner over kap. 1420, mens Statsforvalteren har gitt tilskudd for 268,6 mill. kroner. I tillegg har Skatteetaten, som administrerer bilvrakordningen, utbetalt 352 mill. kroner.

Miljødirektoratet disponerer 15,1 mill. kroner over kap. 1425 Fisketiltak. Midlene er i hovedsak tilskuddsmidler, og finansieres ved avgifter på fiske. Midlene er nesten fullt ut benyttet, og Miljødirektoratet og Statsforvalteren har gitt tilskudd for henholdsvis 5,8 mill. kroner og 9 mill. kroner.

Se note B for nærmere beregning av overføringer og andre etaters belastninger på Miljødirektoratets kapitler og poster.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen reviderer årsregnskapet for Miljødirektoratet. Resultatet av revisjonen vil bli rapportert i form av en revisjonsberetning innen 1. mai 2024. Denne vil bli publisert på Miljødirektoratets hjemmesider når den foreligger.

Prinsippnote til årsregnskapet 

Årsregnskapet for Miljødirektoratet er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2022 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.  

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:   

1. Regnskapet følger kalenderåret  
2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret  
3. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet  
4. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp  

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene korresponderer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.  

Miljødirektoratet er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år. 

Bevilgningsrapporteringen 

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet.  

Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som Miljødirektoratet har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet som Miljødirektoratet har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva direktoratet har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser Miljødirektoratet står oppført med i statens kapitalregnskap. 

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet og vises i kolonnen for regnskap.  

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra direktoratet selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsrapporteringen. 

Artskontorapporteringen  

Oppstillingen av artskontorapporeringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall Miljødirektoratet har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Miljødirektoratet har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.  

Regnskapstall i bevilgnings- og artskontorapportering med noter viser regnskapstall rapportert til statsregnskapet. I tillegg viser note 9 til artskontorapporteringen "Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen" bokførte tall fra Miljødirektoratets kontospesifikasjon i kolonnen "Spesifisering av bokført avregning med statskassen". Noten viser forskjellen mellom beløp virksomheten har bokført på eiendels- og gjeldskontoer i virksomhetens kontospesifikasjon (herunder saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp virksomheten har rapportert som fordringer og gjeld til statsregnskapet og som inngår i mellomværendet med statskassen.

Virksomheten har innrettet bokføringen slik at den følger kravene i bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette innebærer at alle opplysninger om transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er nødvendige for å utarbeide pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 4.4.3, er bokført. Bestemmelsene krever blant annet utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at salgs- og kjøpstransaksjoner bokføres i kontospesifikasjonen på et tidligere tidspunkt enn de rapporteres til statsregnskapet, og innebærer kundefordringer og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.