Effektrapportering av årets resultater

Tverrgående

 P1

Miljødata og kunnskapssynteser blir brukt mer effektivt for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer, men det er fremdeles stort potensial for bedre samordning av kunnskapsinnhenting og bruk. Der vi lykkes med dette, unngår vi overlappende og motstridende kunnskapsgrunnlag og oppnår økt legitimitet på tvers av sektorene.  

 P2 🔴

Vi har styrket vår innsats for en sirkulær økonomi som fremmer bærekraftig produksjon, produkter og forbruk samt giftfrie verdikjeder, men det er en stor risiko knyttet til rettidig gjennomføring på grunn av omfang og kompleksitet av nytt regelverk med nye virkemidler og lang vei å gå før vi kan anse økonomien som sirkulær.    

 P3 🟡

Vi har ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å vite om kommunene i større grad har tatt hensyn til viktige klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning, men har inntrykk av at flere kommuner går i riktig retning, men at det likevel trolig er betydelig avstand til ambisjonen i prioriteringen. Det er behov for å fortsette veiledning og behov for sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene for å oppfylle denne ambisjonen.  

 P4 🟡

Samlet sett har Miljødirektoratet tatt viktige skritt mot en mer effektiv og robust organisasjon og vi jobber godt på forbyggende sikkerhet, informasjonssikkerhet og samfunnssikkerhet. Det vil også fremover være behov for kontinuerlig fokus på sikkerhet, og en økende arbeidsmengde uten tilsvarende ressurstilgang innebærer i seg selv en risikofaktor.    

 P5

Innsatsen mot miljøkriminalitet er forsterket, men vi må fortsatt prioritere samarbeid med andre myndigheter når vi kontrollerer og fører tilsyn, følge opp lovbrudd som avdekkes med riktig sanksjon samt veilede og informere om miljøregelverket.  

 P6

Vi bidrar til forvaltningens kunnskapsgrunnlag, innenfor knappe ressurser, men det er betydelig usikkerhet om dette er tilstrekkelig for det som er det egentlige behovet for klima og naturfaglig kompetanse for forvaltning og næringsliv for å tilrettelegge for etterlevelse av nye krav til bærekraftig finans og rapportering.   

 P7

Vi styrker miljøforvaltningskompetansen i utvalgte land.  

Naturmangfold

P8 🔴

Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning på land er forbedret, men vi har fremdeles et godt stykke igjen for å kunne innfri prioriteringen. For å få tilstrekkelig kunnskap om utvikling av utbredelse og tilstand i økosystemer trenger vi mer detaljerte grunnlagsdata.   

P9 🔴

Vi er godt i gang med etablering av delelementer for et framtidig naturregnskap, men det gjenstår mye arbeid før vi har på plass et naturregnskap i samsvar med internasjonale standarder og krav og som også gir lokal forvaltningsnytte.  

P10

Det gjenstår en del arbeid før vi kan si at vi innfrir prioriteringen om at bevaring og restaurering er fullt ut ivaretatt i utvikling av en samlet forvaltning av arealene til havs.  

P11

Nye verneområder gir et mer representativt vern, men det vil være avstand fra målet, og den vil være størst for marine områder, skog og pressområder i Sør-Norge.  

P12 🔴

Vi jobber godt for å nå bestandsmålene for rovvilt. Utfordringer er størst for bjørn og jerv. Rovviltskader på sau har gått noe opp fra i fjor, mens tap til tamrein er redusert.  

P13

Truet natur ivaretas litt bedre på tvers av sektorer, men det er få insentiver for kommunenes ivaretagelse av truet natur. Vår vurdering er at innsatsen med dagens nivå og tempo ikke vil være tilstrekkelig for å nå det nasjonale målet om at ingen arter og naturtyper skal utryddes.  

Friluftsliv

P14

Status i arbeidet med å ivareta attraktive friluftsområder i og ved byer og tettsteder er uendret. Det er derfor behov for en ytterligere målrettet innsats knyttet til å formidle kunnskap og ulike veiledere til kommuner.  

Forurensning

P15

Kjemikalier og miljøgifter globalt, i EU og nasjonalt blir stadig bedre regulert men svært mange kjemikalier på markedet er ikke tilstrekkelig regulert ennå. En viktig vei videre er å regulere grupper av stoff i stedet for enkeltstoffer.  

P16 🔴

Det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert. Det er behov for økt innsats for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp, og manglende regelverk må på plass før vi kan oppnå prioriteringen.   

P17 🔴

Innsatsen for økt forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og sirkulær avfallshåndtering er styrket, men det er krevende å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall.  

P18

Plastforurensing blir skrittvis bedre regulert som følge av arbeidet nasjonalt, i EU, regionalt og gjennom den globale plastavtalen. Men det er behov for å tette kunnskapshull og fortsatt behov for flere tiltak for å unngå plastforurensing.  

Klima

P19

  Vi leverer godt kunnskapsgrunnlag som underlag for gode og effektive beslutningsprosesser for å oppfylle klimamålene, men det er stort behov for å ytterligere styrke klimapolitikken og utløse kutt i norske utslipp framover.   

P20

Vi har levert og leverer ganske god oversikt over virkemidler på tvers av sektorer som bidrar til grønn omstilling, reduserte klimagassutslipp og økt opptak i tråd med klimamålene, og samspillet mellom disse. Men det er behov for at alle etater på sine områder bidrar med oppdaterte data og kunnskap om barrierer og virkemidler.  

P21

Samordningen av innsats på tvers av sektorer for å sikre at Norge er forberedt på konsekvensene av klimaendringer er relativt velfungerende. Men det er behov for ytterligere forbedring av samordning og systematikk, større innsats og treffsikre tiltak på alle forvaltningsnivå og alle sektorer for å nå ambisjonen i denne prioriteringen.  

P22 🔴

Vi følger, forbereder og bidrar til å sikre effektiv gjennomføring av relevante deler av Klar for 55–pakken, men det er omfattende, utfordrende og krever betydelige økte ressurser.  

P23

Kommunene har i større grad tatt hensyn til viktige klimainteresser i sin forvaltning, men det er fortsatt et stort potensial og behov for forsterket virkemiddelbruk for at kommunene i enda større grad skal ta hensyn til klimagassreduksjon og klimatilpasning i kommunene.  

Polarområdene

P24

Belastningen på miljøet i polarområdene er høy, og det trengs både effektive virkemidler og et kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov for å redusere den samlede belastningen i polarområdene.