Forurensning

Strenge og gode reguleringer i Norge og EU, og globalt gjennom Minamata- og Stockholm-konvensjonene, gir store samfunnsøkonomiske fordeler, både i form av mindre skade på natur, mindre konsekvenser for helse og reduserte kostnader til opprydding i etterkant. De globale forbudene resulterer også i redusert langtransport og avsetting av miljøgifter i områder langt fra kilden, blant annet i nordområdene våre.

Arbeidet med å regulere kjemikalier er krevende fordi det hver dag kommer nye stoffer på markedet, og vi får ny kunnskap om stoffer som alt er i bruk. Svært mange av disse kjemikaliene som er i bruk, kan medføre skade på helse eller miljø, og er ikke tilstrekkelig regulert. Vi jobber kontinuerlig med å identifisere og regulere nye stoffer og gjennomføre endringer i norsk regelverk for å begrense skader på helse og miljø. Vi jobber aktivt for å sikre et strengt og effektivt kjemikalieregelverk gjennom å delta i ekspertgrupper og annet påvirkningsarbeid.  Vår innsats har blant annet bidratt til at hormonforstyrrende og miljøfarlige stoffer nå kan identifiseres under det felleseuropeiske regelverket for klassifisering, merking og emballering av stoffer CLP. Arbeidet med revisjon og gjennomføring av de sentrale kjemikalieregelverkene er omfattende og krever store ressurser fra direktoratet. Dette vil i en periode gjøre at det er mindre ressurser til annet reguleringsarbeid.

Et svært viktig tiltak for å sikre effektive reguleringer, er at stoffer klassifiseres og reguleres i grupper i stedet for enkeltvis. Vi jobber med å klassifisere og regulere flere stoffgrupper. Et eksempel er reguleringen av perfluorerte stoffer (PFAS) under Reach, der vår innsats har bidratt til en bred definisjon av gruppen og at miljøproblemer knyttet til bruk av F-gasser blir adressert i regelverket. Dette vil kunne gi en begrensning i bruk og utslipp av tusenvis av stoffer i Europa.

Arbeidet med et nytt globalt rammeverk for kjemikalier og avfall, og etableringen av et globalt kunnskapspanel for kjemikalier, avfall og forurensing, som ble vedtatt av FNs miljøforsamling i 2022, blir viktige rammeverk for det framtidige globale arbeidet med kjemikalier. Direktoratets bidrag til forhandlingene om rammeverket innebærer at vi har måttet nedprioritere noen andre oppgaver i det globale arbeidet.

Arbeidet med reguleringen av biocider, både i EU og i Norge, går fremover, men det er fortsatt forsinket. Primært skyldes det en økning i arbeidsomfang og oppdrag, men også at prosessene for regulering tar for lang tid i EU. Flere eksisterende biocidaktive stoffer er nå ferdig vurdert, men mange gjenstår fremdeles, noe som innebærer at mange biocidaktive stoffer og biocidprodukter fremdeles er på markedet i dag uten at de har vært gjennom en første grundig vurdering av helse- og miljørisiko. Effektivisering av arbeidsprosesser nasjonalt, og en pragmatisk tilnærming til nasjonale godkjenninger, har medført raskere fremdrift i våre vurderinger av biocider, slik at flere biocidprodukter nå er regulert i Norge. Dette bidrar til redusert risiko for skader på helse og miljø fra biocider, og gir økt forutsigbarhet for næringslivet.

Norge har i dag i overkant av 32 000 vannforekomster, og vi har data på kjemisk tilstand for i underkant av ti prosent av disse. Miljøovervåkning av miljøgifter er hovedsakelig rettet mot kjente kilder og påvirkninger, derfor er majoriteten av disse i en dårlig tilstand. Tiltak for å bedre tilstand blir kontinuerlig vurdert, og i vedtatte regionale vannforvaltningsplaner er en rekke tiltak mot miljøgifter foreslått. Utslipp av de prioriterte stoffene går i all hovedsak ned nasjonalt. Samlet sett er det grunn til tro at påvirkning fra majoriteten av prioriterte stoffer er redusert. Men det kan ta tid før dette gir utslag på kjemisk tilstand i vannforekomstene. Dette skyldes at man har et relativt begrenset datasett på kjemisk tilstand, men også at det tar tid fra ferdigstilling av et tiltak til dette gir utslag i målte konsentrasjoner i miljøet.

Oppsummering

Kjemikalier og miljøgifter globalt, i EU og nasjonalt blir stadig bedre regulert, men svært mange kjemikalier på markedet er ikke tilstrekkelig regulert ennå. En viktig vei videre er å regulere grupper av stoff i stedet for enkeltstoffer.

Styringsparametere under prioritering 15:

• 15.1 Fremgang i restriksjonsarbeidet for PFASer, inkludert generelt forbud i EU
• 15.2 Flere stoffer regulert i EU og globalt
• 15.3 Flere søknader om godkjenning av biocider i Norge er ferdig vurdert
• 15.4 Kjemisk tilstand i vann er forbedret

CLP står for Klassifisering og merking av kjemikalier (CLP). CLP-forskriften - forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger

I områder med mye jordbruk og utslipp fra avløp har flere vassdrag høye nivåer av næringsstoffer, som kan føre til algeoppblomstringer, gjengroing eller oksygensvikt i vannet og dermed gi negative effekter på naturmangfoldet i ferskvann. Bedret kunnskapsgrunnlag viser at eutrofi er mer utbredt enn tidligere antatt. Det er etablert en bedre, felles erkjennelse av eutrofiutfordringene, men det er behov for økt innsats for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp. Nødvendige prosesser for bedre regulering er i gang, men det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert.

Vi har fortsatt mangler i regelverk for å fullt ut understøtte arbeidet med god regulering på dette området. Blant annet er arbeidet med endring av gjødselvareforskriften ikke fullført, og oppdatering av tillatelser med hensyn til nitrogenrensing og nytt avløpsdirektiv vil ta lang tid. Pågående prosess med revisjon av avløpsdirektivet skal harmonisere regelverket med strategiene i EUs grønne giv. Revisjon av avløpsdirektivet skal bidra til ytterligere reduksjon i forurensningstilførslene fra utslipp av kommunalt avløpsvann, bedre vannkvaliteten i Europa, redusere utslipp av klimagasser og øke energieffektiviteten innenfor avløpssektoren. I tillegg skal direktivet bidra til bedre rensing av mikroforurensning og overvåking av patogener i avløpsvann.

For å bidra til regelverksutviklingen har vi blant annet fulgt med på prosessene med regionale forskrifter etter jordlova, og gitt faglige råd og anbefalinger og bestilt fagrapporter for KLD i arbeidet med ny gjødselvareforskrift. Ny og forsterket gjødselvareforskrift er helt avgjørende for å få bukt med eutrofiproblemene. Vi følger opp statsforvalterne for å sikre fremdrift i arbeidet med å redusere jordbruksforurensing. Embetenes årsrapporter viser at i Oslofjordens nedbørsfelt har Oslo og Viken innført regionale forskrifter for kornarealene, mens Innlandet og Vestfold og Telemark vil sende forskrifter på høring i 2024 med virkning fra 1.1.2025. Oslofjordfylkene vil starte samarbeid om forskrifter på grønsaksarealene i 2024. Trøndelag har begynt å vurdere behovet. I Rogaland og Agder er forskrifter aktuelle på grønsaksarealer. Rogaland har startet vurdering av forskrifter, mens Agder rapporterer at forskrifter ikke er aktuelle. I øvrige fylker er forskrifter etter jordlova i liten grad aktuelle.

De nasjonale føringene for vannforvaltningsarbeidet har gitt et godt grunnlag for å planlegge og sette i verk tiltak innenfor eget sektoransvar og hos andre sektormyndigheter. Svært mange vannforekomster som er i dårlig og svært dårlig tilstand grunnet eutrofi, får utsatt frist for måloppnåelse. Dette skyldes blant annet høyt fosfornivå i jord som krever mange års innsats med redusert fosforgjødsling for å nå miljømålene. For disse vannforekomstene er det særlig viktig at det raskt iverksettes kraftfulle tiltak. 

Styringssignaler til statlige og kommunale sektormyndigheter er avgjørende for at plan og tiltak skal ha forventet effekt. Bruk av statsforvalterens innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for tidlig inngrep i planer med mangelfull planlegging av infrastruktur for avløp. Vi har gitt klare signaler og forsterket vår veiledning til statsforvalteren for å sikre at de stiller nødvendige krav til kommunene om å forbedre avløpshåndteringen og avløpsrensingen. I relevante statsforvalteres årsrapporter fremgår det at for oslofjordarbeidet har få anlegg/kommuner fått krav til nitrogenfjerning, men at mange nå har fått pålegg fra statsforvalteren om utredning av krav til nitrogenfjerning. Vi og statsforvalteren er dermed godt i gang med arbeidet, men det vil ta tid å få på plass skjerpede krav og å overholde dem fordi dette blant annet avhenger av ressurser i forvaltningen, god planlegging og betydelige investeringer i kommunene.

Oppsummering

Det er langt igjen til vi kan si at forurensningskilder som skaper eutrofi er godt regulert. Det er behov for økt innsats for å redusere utslipp fra jordbruk og avløp, og manglende regelverk må på plass før vi kan oppnå prioriteringen.  

Styringsparametere under prioritering 16:

• 16.1 En effektiv og samordnet innsats mot sektorene som bidrar til overgjødsling: - Jordbruk - Avløp

Miljødirektoratets arbeid med regelverk på avfallsområdet er viktig for å sikre mindre avfall, forbrenning og deponering, redusert forsøpling, og at mer avfall forberedes til ombruk og materialgjenvinning. Regelverkene bidrar til å sikre bedre ressursutnyttelse og positive effekter for miljø og klima i Norge og utlandet. Det neste året skal både ny grensekryssforordning og revidert rammedirektiv for avfall gjennomføres i Norge, og vi er i gang med å forberede gjennomføringen. Samtidig gjenstår det arbeid før gjennomføring av dagens rammedirektiv er i mål.

Det er krevende å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Målkravet for 2035 er 65 prosent og vår måloppnåelse i 2021 var 37 prosent hvilket viser hvor vanskelig det er å nå de ambisiøse målene på dette området. Vår anbefaling om separat innsamling av utsortering, separat innsamling og materialgjenvinning av glass-, metall-, papir-, papp- og tekstilavfall har vært på høring, og er oversendt departementet for fastsettelse. Vi forventer at regelverket vedtas i løpet av 2024. Selv om anbefalte virkemidler innføres, vil det være behov for ytterligere virkemidler for å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning, og for at tilhørende positive effekter for klima og miljø skal utløses.

Arbeidet med å gjennomføre våre anbefalinger om nye og endrede forskrifter for utvidet produsentansvar, sikrer effektive og robuste ordninger som reduserer klima- og miljøbelastningen ved å bidra til forsvarlig avfallsbehandling, ombruk eller materialgjenvinning, gi insentiver til å utvikle mer sirkulære produkter, eller redusere avfall og forsøpling. Ordningene gir klarere roller og plikter og tydelige rammevilkår for næringsliv og kommuner. Nye produsentansvarsordninger øker Miljødirektoratets ressursbehov.

Oppsummering

Innsatsen for økt forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og sirkulær avfallshåndtering er styrket, men det er krevende å nå EUs bindende mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall.

Styringsparametere under prioritering 17:

• 17.1 Relevant EU/EØS-regelverk for sirkulær økonomi på avfallsområdet er gjennomført i offentlig forvaltning på en god måte i Norge
• 17.2 Flere virkemidler er innført for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall
• 17.3 Produsentansvarsordningene i Norge er styrket for å bidra til mer bærekraftige produkter, mindre avfallsgenerering og økt materialgjenvinning av avfall

Det er en positiv utvikling gjennom det omfattende arbeidet nasjonalt, i EU, regionalt og gjennom den globale plastavtalen. Den økte innsatsen bidrar til reduksjon i plastforsøplingen, smartere bruk og på sikt til mer materialgjenvinning og en sirkulær økonomi.

Mikroplast er en del av plastforurensningen og et totalt forbud mot bruk av gummigranulat er vedtatt under EUs kjemikalieregelverk REACH, med en overgangstid på åtte år. Forskriften om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, vil på sikt redusere disse utslippene med over 90 prosent. Europakommisjonens forslag til en ny forordning skal hindre mikroplastforurensning fra utilsiktet utslipp av plastpellets og forebygge tap av plastpellets i hele verdikjeden og dermed redusere utslipp av utilsiktet mikroplast til miljøet.  

Reduserte utslipp av mikroplast avhenger også av krav i EUs avløpsdirektiv, slamdirektivet, industriutslippsdirektivet og krav til design av produkter under økodesigndirektivet. 

En kommende produsentansvarsordning for utstyr som inneholder plast fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur forventes å bidra vesentlig til mindre spredning av plast og at mer av dette utstyret går inn i en sirkulær økonomi. Det skal også etableres en ny produsentansvarsordning for enkelte engangsprodukter av plast som blant annet innebærer at produsentene får plikt til å dekke kommuners kostnader knyttet til opprydning av forsøpling etter produktene, og dette vil bidra til å forebygge og redusere forsøpling.

EUs kommende emballasjeforordning, som trolig blir vedtatt i EU våren 2024, forventes å bidra til redusert spredning av plast blant annet som følge av konkrete mål om mindre bruk av plastbæreposer og forbud mot bruk av visse typer engangsplastemballasje. Både returselskapene for plastemballasje og Handelens miljøfond rapporterer at bruken av plastbæreposer er redusert fra 2021 til 2022. Reduksjonen ligger på 8 -12 prosent. Det forventes at bruken av lette plastbæreposer ble ytterligere redusert i 2023.

Vi forventer økt materialgjenvinning av plast de neste årene som en følge av nye utsorteringskrav og produktkrav om egnethet for materialgjenvinning for emballasje i forslaget til ny emballasjeforordning. Endringer i skipsavfallsdirektivet om at havnene skal motta sortert avfall, og at alle fiskefartøy skal kunne levere oppfisket marint avfall, vil også bidra positivt.

Vi får stadig økt kunnskap om spredning og farlige stoffer i plast, blant annet gjennom arbeidet i REACH, Stockholmkonvensjonen og gjennom økt miljøovervåking. Vi forventer at den nye globale avtalen mot plastforsøpling og plastforurensning og arbeidet med plast i Baselkonvensjonen vil gi effekter på sikt. Pågående samarbeid med SSB om et "nasjonalt plastregnskap", og prosjekter gjennom Nordisk råd om plaststatistikk vil gi oss økt kunnskap og et bedre beslutningsgrunnlag for videre arbeid med plast. Gjennom handlingsplanen mot marin forsøpling arbeides det også i OSPAR med veiledning, anbefalinger og mulige regelverksendringer som vil regulere plastforurensning i land som grenser til Nordøst-Atlanteren.

Oppsummering

Plastforurensing blir skrittvis bedre regulert som følge av arbeidet nasjonalt, i EU, regionalt og gjennom den globale plastavtalen. Men det er behov for å tette kunnskapshull og fortsatt behov for flere tiltak for å unngå plastforurensing.

Styringsparametere under prioritering 18:

• 18.1 Kilder til plastforurensing er bedre regulert
• 18.2 Miljøovervåkningen og kartlegging av mikro- og makroplastforurensningen er styrket
• 18.3 Kunnskapen om mikroplast og farlige stoffer i plast er økt
• 18.4 Statistikken om plast er styrket
• 18.5 Globalt og regionalt samarbeid og faglig kunnskap på plastområdet er styrket 

Petroleum

Som i 2022 har det vært et høyt aktivitetsnivå på sokkelen i 2023, noe som har medført mange saker til behandling i petroleumsseksjonen. Noe skyldes et generelt høyt aktivitetsnivå, og følger av fortgang i PUD-prosesser etter skattepakken. I tillegg har det vært et ekstra press på rask saksbehandling for å opprettholde produksjon av olje og gass på grunn av krig og energikrise. Konsekvensen av høyt antall saker til behandling er at utviklingsaktiviteter, som arbeid med forenkling og effektiviseringstiltak, har blitt satt på vent.