Friluftsliv

Presset på arealer øker, og befolkningens tilgang til nærturterreng og til strandsonen reduseres. Endringer i utøvelse av friluftsliv og sterk økning i det naturbaserte reiselivet medfører økende behov for helhetlig planlegging. Kommunenes arbeid med arealplanlegging, tilrettelegging for friluftsliv og besøksforvaltning, er sentralt i denne sammenhengen. Vi bidrar til effekt på området gjennom økonomiske virkemidler, veiledning, kunnskapsgrunnlag inn i planprosesser, statlig sikring og målrettet informasjon om allemannsretten.

Vi belyser viktige forhold for friluftslivet og synliggjør utfordringer for fylkene og kommunene gjennom informasjons- og veiledningsarbeidet vårt. Vi ser at nye ordninger og veiledning om besøksforvaltning er mer etterspurt, og dette vil sannsynligvis bidra til en mer helhetlig planlegging i kommunene på sikt.

Det er økende etterspørsel etter tilskuddsordningen for kommunene som grenser til Oslofjorden, der de kan søke juridisk bistand i arbeidet med å bedre tilgangen for allmennheten til strandsonen. Tilskuddsordningen har allerede ført til at ulovlige stengsler er fjernet, kommunene får hjelp til framføring av kyststier og til oppfølging av ulovlige tiltak. Over halvparten av Oslofjord-kommunene har fått juridisk bistand. Denne økningen i søknader og i medieoppslag bidrar til å øke oppmerksomheten om ulovligheter i strandsonen.

By- og tettstedsnære områder er prioritert i arbeidet med statlig sikring av friluftslivsområder. Effekten av dette er en positiv utvikling både for strandsonen og for områder i og ved byer og tettsteder generelt. Ordningen med statlig sikring av friluftslivsområder skal i hovedsak bidra til å løse utfordringer knyttet til tilgjengelighet og tilrettelegging i områder der allemannsretten og friluftsloven ikke er tilstrekkelig for å ivareta allmennhetens mulighet til å utøve friluftsliv. Spesielt gjelder dette der kommuner og friluftsråd kan skaffe allmennheten tilgang til strandsonen, eller fjerne flaskehalser i eksisterende stisystemer og grønnstrukturer i og ved byer og tettsteder. Arealene som sikres kan noen ganger være små, men tilgjengeliggjøre større attraktive friluftslivsområder med potensiale til mer bruk. Det er imidlertid krevende å få sikret områder der behovet er størst og eiendomsprisene høyest med de rammene som er bevilget i dag.

Kartlegging, opparbeiding, skilting og merking av ferdselsårene gjør at flere føler seg trygge i naturen og bidrar til å øke bruken av eksisterende og nye ferdselsårer. Markaveilederen vår og veiledningen om å kartlegge og verdsette friluftslivsområder bidrar til bedre tilgang til attraktive friluftslivsområder. Måloppnåelsen vil kunne styrkes ytterligere gjennom at Grønn infrastrukturprosjektet vil bidra til at kommunene kan jobbe mer planmessig med å ivareta markaområder.

Statlige tilskudd til organisasjonenes aktivitetsarbeid, tilrettelegging i de statlig sikrede områdene og til drift av Skjærgårdstjenesten er viktig for god tilrettelegging og ivaretakelse av attraktive friluftslivsområder. Det er behov for mer kunnskap om bruksomfang for ulike geografiske områder for å kunne målrette innsatsen enda mer innenfor alle deler av friluftslivsarbeidet.

SSBs undersøkelse om barns deltakelse i friluftsliv viser at deltakelsen i organiserte friluftslivsaktiviteter er relativt lav og utgjør 6-10 prosent, men med høyest deltakelse blant dem som ellers deltar minst i friluftsliv. Dette understreker effekten av de organiserte aktivitetene og tilskudd til disse for å øke deltakelsen i friluftsliv. 

Vi vurderer at vår veiledning øker kunnskapen om allemannsretten og naturvennlig friluftsliv i befolkningen og hos kommuner. Men vi ser utfordringer med at slitasje og forsøpling m.m. i økende grad ønskes løst gjennom reguleringer som bryter med allemannsretten. Det vil derfor fremover være viktig å veilede om besøksforvaltning, som et verktøy i arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv i mye besøkte naturområder. 

Oppsummering

Status i arbeidet med å ivareta attraktive friluftsområder i og ved byer og tettsteder er uendret. Det er derfor behov for en ytterligere målrettet innsats knyttet til å formidle kunnskap og ulike veiledere til kommuner.

Styringsparametere under prioritering 14:

• 14.1 Bedre tilgang til grøntområder for friluftsliv og rekreasjon i og ved byer og tettsteder, og økt antall kilometer merkede og/eller tilrettelagte ferdselsårer for friluftsliv i kommunene
• 14.2 God kunnskap om allemannsretten og naturvennlig friluftsliv i befolkningen og i kommunene
• 14.3 Kommunene har økt kunnskap om besøksforvaltning som verktøy i forvaltningen av mye brukte friluftslivsområder for å sikre god forvaltning av disse