Polarområdene

Svalbard står på terskelen til et nytt klima. Bare de siste 20 årene har temperaturen nordøst på øygruppa økt med over fem grader. Konsekvensene er minkende sjøis, 35-65 prosent økning i årsnedbør, flere og større flommer, tap av isbremasse, oppvarming og økt tining av permafrost med påfølgende skred- og erosjonsfare. Endringene har store konsekvenser for infrastruktur, samfunnet og naturen, og det gjør at vi står overfor nye forurensningsutfordringer. Parallelt øker både mengde og omfang av ferdsel og aktivitet på Svalbard som legger press på arealene, natur, dyreliv og kulturminner.

For å få redusert den samlede belastingen på naturmiljøet, trengs både effektive virkemidler og et kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov. Vi har videreført vårt langsiktige arbeid med å tilpasse virkemiddelbruken til de endringene vi ser i klima og økt aktivitet i området. Vi er i gang med å revidere regelverket både for høstbare arter og fremmede arter, og vi bidrar i Sysselmesterens arbeid med en samlet strategi for forvaltningen av høstbare arter. Vern av leveområder er viktig for å beskytte sårbare arter. I år har vi bistått i utarbeidelsen av høringsforslaget for Nedre Adventdalen naturreservat. Samlet sett har vårt arbeid forbedret miljøforvaltningens mulighet til å redusere den samlede belastingen og ta høyde for raske klimaendringer. 

Etterlevelse og håndheving av miljøregelverket er en utfordring på Svalbard. I 2023 har Miljødirektoratet spilt inn til KLDs arbeid med endringer i forskrifter der overtredelsesgebyr skal kunne brukes som sanksjonsform. På sikt vil dette bidra til et bedre og mer fleksibelt sanksjonssystem for overtredelser av regelverk på Svalbard, og ha en økt preventiv effekt. Flere planlagte tilsyn på Svalbard i år er utsatt til 2024. Dette er tilsyn som er viktige for å følge opp endringer på grunn av klimarelaterte forhold. Raske klimaendringer gjør det nødvendig å ta et mer langsiktig og strategisk blikk på utfordringene med forurenset grunn på Svalbard. 

En viktig del av innsatsen vår er å kommunisere forvaltningsutfordringer og kunnskapsbehov. Miljødirektoratet i samarbeid med Norsk Polarinstitutt følger opp kartleggingen som ble gjort i 2022 av miljøovervåking knyttet til ferskvann og kyst på Svalbard. Arbeidet skal munne ut i et felles forslag til et framtidig overvåkingsprogram for ferskvann og kyst Svalbard. Miljødirektoratet har bistått Sysselmesteren på Svalbard i å tilrettelegge for digitalisering av miljø- og geodata. Digitalisering av arbeidsprosesser og strukturering av data i databaser vil på sikt forenkle både etablering og gjenfinning av data hos Sysselmesteren, bidra til forenkling i saksbehandlingen, mer effektiv forvaltning og enklere innfasing av nyansatte i åremålsstillinger. Videre arbeid vil kreve finansiering. Vi har videreført samarbeidet med kunnskapsmiljøene i nord, blant annet gjennom deltakelse i bruker- og referansegrupper under Framsentersamarbeidet og store forskningsprosjekter som "Arven etter Nansen" og iC3 "Senter for fremdragende forskning". Vi følger opp flere oppdrag som bidrar til utvikling og tilgjengeliggjøring av ny kunnskap.

Kunnskapssamarbeidet under Arktisk råd har tradisjonelt vært viktig for å harmonisere og tilgjengeliggjøre data på tvers av landegrenser, og som plattform for å løfte arktiske problemstillinger inn på ulike globale arenaer. Som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina, er både myndighets- og kunnskapssamarbeidet under Arktisk råd satt sterkt tilbake. Innenfor det som til enhver tid er handlingsrommet vårt, bidrar Miljødirektoratet med fagpersoner i mange ulike prosjekter som støtter opp under Norges lederskapsprioriteringer i Arktisk råd, på områdene klima og miljø og hav.

Oppsummering

Belastningen på miljøet i polarområdene er høy, og det trengs både effektive virkemidler og et kunnskapsgrunnlag som er tilpasset forvaltningens behov for å redusere den samlede belastningen i polarområdene.

Styringsparametere under prioritering 24:

• 24.1 Iverksatte tiltak som begrenser effektene av ferdsel, høsting og annen lokal aktivitet og tar høyde for de raske klimaendringene
• 24.2 Et godt kunnskapsgrunnlag som er tilgjengelig og tilpasset forvaltningens behov
• 24.3 God norsk innsats for å videreføre samarbeidet om klima og miljø under Arktisk råd under norsk lederskap (2023-2025)

FRAM - Nordområde­senter for klima- og miljøforskning. Gjennom samarbeid utøver FRAM tverrfaglig forskning av høy internasjonal standard og som er viktig for forvaltningen av nordområdene. Forskningssamarbeidet består av 20 institusjoner.

iC3 står for Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate.