Ressursbruk

Utgifter

Diagrammet under viser hvordan de totale utgiftene på kap. 1420 Miljødirektoratet og kap. 1425 Fisketiltak, totalt 8,8 mrd. kroner, er fordelt på resultatområdene.

Midler som er ført på andre kapitler (1140 og 1141 Høstbare viltressurser, 1400 Klima- og miljødepartementet, 1410 Kunnskap om klima og miljø og 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak) er ikke med i omtalen av fordeling per resultatområde.

Utgifter ført av statsforvalteren og andre etater, etter tildeling eller belastningsfullmakt fra Miljødirektoratet, er inkludert i tallgrunnlaget. Fordelingen mellom områdene viser dermed ikke bare direktoratets egne utgifter og interne prioriteringer. Om lag 82 prosent av utgiftene er knyttet til investeringer, tilskudds- og refusjonsordninger.

Regnskapsførte utgifter per resultatområde i 2023

Resultatområdet klima utgjør 5,07 mrd. kroner, tilsvarende 57,7 prosent, av utgiftene våre i 2023. CO₂- kompensasjonsordningen er på om lag 4,56 mrd. kroner og utgjør 90 prosent av utgiftene på området.

Utgifter til naturmangfold utgjør 2,4 mrd. kroner, tilsvarende 27,3 prosent av samlede utgifter. Tilskudd til ulike formål, som for eksempel erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, rovvilttiltak, tiltak for å ta vare på natur, naturarv og besøkssenter for natur og verdensarv, utgjør til sammen 505 mill. kroner. Utgifter til sikring og vern er totalt 903 mill. kroner. Dette er utgifter til verneplaner, nytt vern, nasjonalparker, skogvern og tiltak i verneområder og annen natur og inkluderer restaureringstiltak. Til sammen utgjør utgiftene til tilskudd og sikring og vern omtrent 59 prosent av samlede utgifter til naturmangfold.

1,07 mrd. kroner, tilsvarende 12,1 prosent, av utgiftene faller inn under området forurensning. Her inngår utbetaling av pant for bilvrak, på 415 mill. kroner, som sammen med andre refusjonsordninger og utgifter til oppryddingstiltak tilsvarer om lag 60 prosent av utgiftene knyttet til resultatområdet forurensning.

Diagrammet nedenfor viser utgiftsfordelingen mellom de ulike resultatområdene i perioden 2019 til 2023.

Regnskapsførte utgifter per resultatområde 2019-2023. Tall i millioner kroner­­.  

Utgifter til området naturmangfold er økt fra 1,87 mrd. kroner i 2019 til 2,4 mrd. kroner i 2023. Sammenlignet med 2022, er beløpet økt med 19 prosent. Den største økningen innenfor naturmangfold i perioden 2019-2023, er på verne- og sikringspostene.

Utgifter til friluftsliv var 247 mill. kroner i 2023, en liten økning fra 2022, og omtrent på samme nivå som i 2019.

Samlede utgifter knyttet til forurensning har ligget stabilt rundt om lag én mrd. kroner de siste fem årene. Det er driftspostene (+97 mill.) som har økt mest på området. Utgiftene knyttet til vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter representerer den største utgiftsreduksjonen, med en nedgang på 118 mill. kroner. Utgiftene til opprydding i forurenset grunn og sjøbunn er økt med 53 mill. sammenlignet med 2019. 

Utgifter til klima er økt fra 904 mill. kroner i 2019 til 5,07 mrd. kroner i 2023. Økningen på mer enn fire mrd. kroner skyldes i stor grad økt utbetaling av CO₂- kompensasjon til industrien (+4,01 mrd. kroner) og tilskuddsordningene Klimasats og Grønn skipsfart (+59 mill. kroner).

Årsverk

Diagrammet under viser et grovt estimat for fordelingen av lønnskostnader på ulike resultatområder i 2023. Vi jobber helhetlig med våre oppgaver og ofte på tvers av de miljøvernpolitiske resultatområdene. Avdelinger, seksjoner og medarbeidere har ofte arbeidsoppgaver som går på tvers av resultatområdene, det er derfor vanskelig å estimere hvor mye ressurser som går til hva. Det er derfor betydelig usikkerheter knyttet til denne oversikten.

Administrative ressurser og ressurser som går på tvers av resultatområdene er sjablongmessig fordelt på resultatområdene. Lønnskostnadene til Statens naturoppsyn ligger under resultatområdet naturmangfold.  

Fordeling av lønnskostnader per resultatområde i 2023

Fordelingen av ressursbruk mellom de ulike resultatområdene er relativt stabil fra år til år, men vi har en liten vridning fra naturmangfold til især klima og noe til forurensning.

Antall årsverk, samlet tildeling post 01-99, lønnsutgifter per årsverk

Nøkkeltall	2021	2022	2023
Antall utførte årsverk	702	696	711
Samlet tildeling post 01-99*	7 027 342 000	8 296 321 000	9 553 911 000
Utnyttelsesgrad post 01-99*	93%	96%	96%
Utnyttelsesgrad post 30-99*	94%	92%	97%
Driftsutgifter	1 650 659 744	1 713 261 955	1 816 658 140
Lønnsandel av driftsutgifter	38%	37%	38%
Lønnsandel kap. 1420 post 01	76%	73%	73%
Lønnsutgifter per årsverk	902 010	914 045	962 612
Samlede inntekter post 01-99**	141 223 836	148 280 856	190 034 566

* Tallene inkluderer samtlige tildelinger og mottatte belastningsfullmakter.
** Inntektene inkluderer også høstbare viltressurser (kap. 4141 post 01) og kjemikaliekontroll (kap. 3640 post 04).

Antall utførte årsverk

Årsverksberegningen er basert på KMDs definisjon av utførte årsverk (PM-2019-13) og DFØs rapportoppsett i SAP per 18. februar 2020. Antall utførte årsverk inkluderer årsverk utført av timelønnede og månedslønnede, pålagt utbetalt overtid og ekstratimer. Fravær er trukket fra i beregningen.  

Antall utførte årsverk har økt med 15 årsverk fra 2022 til 2023. Økningen er knyttet til satsingen på EUs grønne giv, og at vi har erstattet noen konsulenter på IT-området med egne ansatte. I tillegg har vi hatt mange midlertidig ansatte og vikarer i 2023, blant annet som følge av innsatsen mot pukkellaks i Tanavassdraget. 

Årsverksberegningen er basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets definisjon av utførte årsverk (PM-2019-13) og DFØs nye rapportoppsett i SAP pr. 18. februar 2020. Antall utførte årsverk inkluderer årsverk utført av timelønnede og månedslønnede, pålagt utbetalt overtid og ekstratimer. Fravær er trukket fra i beregningen.  

Samlet tildeling post 01 – 99, alle kapitler

Diagrammene under viser fordelingen av Miljødirektoratets samlede tildelinger på egne og fremmede kapitler. En vesentlig andel av disse midlene tildeles og forvaltes av statsforvalteren. I tillegg gir vi belastningsfullmakter til andre etater. Tildelingene er fordelt på driftsposter (post 01, 21 og 23), tilskuddsposter (post 60-85) og investeringsposter (post 30-39).

Diagrammet under viser hvordan den samlede tildelingen fordeler seg på ulike poster fra 2021 til 2023.

Samlet tildeling fordelt på ulike poster i 2023

Samlet tildeling utgjør 9,6 mrd. kroner i 2023. Fra 2021 til 2023 er den økt med 2,5 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av en stor økning i CO_2-kompensasjonsordningen for industrien. Diagrammet under viser hvordan den samlede tildelingen fordeler seg på ulike poster fra 2021 til 2023.

Samlet tildeling for perioden 2021-2023. Tall i millioner kroner.

Samlet tildeling på driftspostene er økt fra 1,95 mrd. kroner i 2021 til 2,1 mrd. kroner i 2023. Dette tilsvarer en økning på litt over en prosent. Økningen på driftspostene dekker bare delvis lønns- og prisstigning. I realiteten har det vært en betydelig reduksjon i disponible driftsmidler i perioden, først og fremst som følge av kutt og høy prisstigning, men også som følge av en økende andel faste, løpende kostnader. Kap. 1420 post 22 ble lagt ned og midlene flyttet til post 21 fra 2023. Totalt er disse midlene økt med 61,3 mill. kroner sammenlignet med 2021.

Samlet tildeling på verne- og sikringspostene er økt vesentlig, fra 643 mill. kroner i 2021 til 998 mill. kroner i 2023. Erstatningsutbetalinger i forbindelse med skogvern er økt med 300 mill. kroner og utbetalinger til tiltak i verneområder og annen natur er økt med 35 mill. kroner som følge av et historisk omfang av tiltaksmidler til naturrestaurering. Utbetalinger til sikring av nye friluftsområder er redusert med 14 mill. kroner.

Tildelte midler til opprydding i forurenset bunn og sjøgrunn er 203 mill. kroner. Dette er mer enn en dobling sammenlignet med 2021, og er knyttet til oppryddingstiltak i Hammerfest og Bergen, i tillegg til tiltak ved Knaben Gruver og en rekke mindre prosjekter. Tildelingene vil naturlig variere fra år til år, avhengig av fremdrift i prioriterte oppryddingsprosjekter.

Tilskuddspostene er økt fra 4,3 mrd. kroner i 2021 til 6,2 mrd. kroner i 2023, en økning på 44 prosent. Den største økningen er knyttet til CO₂- kompensasjonsordningen for industrien, som er økt med 80 prosent, tilsvarende 2,03 mrd. kroner i perioden. Tilskuddsmidler til klimasats og grønn skipsfart er økt med 34 mill. kroner, og refusjonsordninger til industrien er økt med 74 mill. kroner. Den største nominelle reduksjonen er utbetaling av vrakpant som er redusert med 134 mill. kroner.

Utnyttelsesgrad post 01-29, alle kapitler

Utnyttelsesgraden på driftspostene er 96 prosent. Dette er på samme nivå som i 2022, og tre prosentpoeng høyere enn i 2021.

Vi arbeider kontinuerlig med å digitalisere tjenester, omstille og effektivisere driften. Bemanning og driftskostnader tilpasses disponible rammer, og økte faste, løpende driftskostnader har de siste årene gjort at ordinære driftsmidler utnyttes i større grad. 2021 var et unntaksår, i stor grad som følge av at koronapandemien førte til mindreforbruk av driftsmidler.

Utnyttelsesgrad post 30-99, alle kapitler

Utnyttelsesgraden på post 30-99 er på 97 prosent, og dermed høyere enn de siste årene. Det er ikke unaturlig at utnyttelsesgraden kan variere noe fra år til år.

Mindreutgifter på verne- og sikringsposter skyldes at mange av prosessene som involverer kommuner og ulike grunneiere er svært tidkrevende, noe som har medført uforutsette forsinkelser i utbetalingene. Det er også forsinkelser i gjennomføringen av enkelte tiltak i verneområdene som følge av blant annet forsinkede forvaltningsmessige avklaringer, lange anbudsprosesser og uforutsette værforhold.

Også mindreutgifter knyttet til oppryddingspostene skyldes i hovedsak forsinket fremdrift i enkelte tiltak.

Utbetaling over overslagsbevilgninger og mottatte tilskuddssøknader påvirker også utnyttelsesgraden. Vi har også noen tilskuddsposter med overslagsbevilgning som utgjør betydelige beløp, og utbetalinger over disse vil variere fra år til år som følge av forhold utenfor vår kontroll.

Driftsutgifter

Diagrammet under viser fordelingen av direktoratets driftsutgifter i 2023. Driftsutgiftene er hentet fra artskontooppstillingen i kapittel 6 i årsrapporten og tilsvarer utgiftene som er ført av Miljødirektoratet i statsregnskapet, dvs. alle de kapitler og poster som vi har tildelte midler på. Dette inkluderer utgifter ført over våre egne kapitler i Statsregnskapet og utgifter over andre kapitler som vi har mottatt tildelinger og fullmakter på (inkludert tildelinger fra KLD på kap. 1400 og 1410, og fra LMD på kap. 1140 og 1141).

Driftsutgifter fordelt på ulike utgiftsposter i 2023.

* Alle poster som ikke er tilskuddsposter, dvs. 01, 21, 23 og 30-39.

Driftskostnadene omfatter direktoratets kostnader til administrativ drift og til faglig aktivitet, og er ført på driftsposter (post 01, 21, 22 og 23) uavhengig av kapittel/post, i tillegg til verne- og sikringsposter under kap. 1420 (post 30-39).

Halvparten av driftsutgiftene er tjenestekjøp, der nesten 93 prosent går til faglig utredningsvirksomhet, som omfatter tjenester knyttet til kartlegging og overvåking, statlige vannmiljøtiltak, SNOs tjenestekjøp og ulike utrednings- og fagprosjekter. Resterende sju prosent av utgiftene til tjenestekjøp er knyttet til direktoratets administrative drift. Sammen med lønnsutgifter utgjør dette nesten 87 prosent av de totale driftsutgiftene våre.

Kostnader til lokaler utgjør fem prosent av driftsutgiftene. De inkluderer kontorlokaler i Oslo og Trondheim og SNOs lokasjoner i de geografiske oppsynsområdene.

Reiseutgiftene er i stor grad knyttet til tilsynsvirksomhet, naturoppsyn og internasjonalt arbeid. I tillegg kommer reisekostnader som følge av reisevirksomhet mellom kontorene i Oslo og Trondheim. Reisekostnadene er økt med 11 prosent fra 2022 til 2023, noe som i stor grad skyldes en vesentlig prisstigning på utgifter til fly og overnatting.

Driftsutgifter fordelt på ulike utgiftsposter i 2021-2023. Tall i tusen kroner.

Direktoratets samlede driftsutgifter har nominelt sett økt med nesten ti prosent fra 2021 til 2023.

Lønnskostnadene er økt med om lag 8,1 prosent fra 2021 til 2023. Økningen reflekterer lønnsveksten i perioden, korrigert for en mindre økning i antall utførte årsverk.

Kostnader knyttet til lokaler er økt med om lag 12 prosent fra 2021 til 2023. Denne økningen samsvarer med prisøkning som følge av utvikling i konsumprisindeks i samme periode.

Andelen driftsutgifter knyttet til lønn og lokaler er tilnærmet uendret fra år til år, og utgjør 43 prosent i 2023. Kostnader til tjenestekjøp ligger også stabilt og utgjør 50 prosent av de samlede driftsutgiftene. Til og med 2019 lå reisekostnadene stabilt på ca. 40 mill. kroner per år, men på grunn av koronapandemien ble reisekostnadene redusert til 12 mill. kroner i 2021. I 2022 økte de til 29 mill., og i 2023 til nesten 33 mill. kroner. Reiseaktiviteten ligger nå på et lavere nivå enn i årene før koronapandemien, men kostnaden på den enkelte reise har økt vesentlig. Andelen av andre driftsutgifter er omtrent uendret fra år til år.

Lønnsandel av driftsutgifter

Lønnsandelen av driftsutgiftene var i 2023 på 38 prosent, mot 37 prosent i 2022. For Miljødirektoratets driftspost, kap. 1420 post 01, utgjør lønnsandelen 73 prosent av driftsutgiftene. Lønnsandelen av driftsutgifter har vært relativt stabil de siste årene.

Lønnsutgifter per årsverk

Nøkkeltallet viser alle lønnsutgifter inkludert pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift, overtid, reisetid og andre ytelser, fordelt på antall utførte årsverk. Lønnsutgifter per årsverk for 2023 var 962 612 kroner. Dette er en økning på 6,71 prosent fra 2021 og 5,3 prosent fra 2022. Økningen fra 2022 til 2023 gjenspeiler den generelle lønnsøkningen, mens innføring av ny beregningsmodell for betaling av pensjonspremie fra 2022 medfører en redusert kostnad fra 2021 til 2022, noe som påvirker nøkkeltallet "lønnsutgifter per årsverk".

Driftsinntekter

De samlede driftsinntektene (post 01-09) i direktoratet var på 190 mill. kroner i 2023. Gebyr på forurensningsområdet, inkludert kjemikaliekontroll og statsforvalternes miljøvernavdelinger utgjør til sammen 61 prosent av inntektene. Inntekter knyttet til internasjonale oppdrag utgjør 24 prosent. Gebyrer knyttet til avfall og gebyrer for ulike tilsyn og konsesjoner representerer de største inntektene på forurensningsområdet. På internasjonalt område er det olje for utviklingssamarbeid og bistandssamarbeid som utgjør de største inntektene.

Driftsinntekter i 2023.

Utvikling av driftsinntekter for perioden 2021-2023. Tall i tusen kroner.

Inntektene er økt med nesten 35 prosent fra 2021 til 2023, fra 141 til 190 mill. kroner.

Inntektsnedgangen på oppdrag og andre diverse inntekter fra 2022 til 2023 er teknisk, og skyldes endring i bokføringspraksis. Overføringer fra andre statlige regnskap til dekning av tidsavgrensede prosjekter føres fra 2024 under kap. 4420 post 50. Direktoratets gebyrinntekter på forurensningsområdet er økt med 67 prosent, mens inntektene som statsforvalternes miljøvernavdelinger tar inn på forurensningsområdet er økt med 27 prosent i perioden. Inntektene knyttet til internasjonal aktivitet er økt med 86 prosent sammenlignet med 2021.  

Tabellen under viser at antall medieklipp og antall økter på Miljødirektoratet.no øker sammenlignet med 2021 og 2022.

Utvikling av volumtall i perioden 2021-2023

Volumtall	2021	2022	2023
Antall medieklipp*	16 418	16 315	19 162
Antall økter på Miljødirektoratet.no	1 984 677	1 976 087	2 427 659
Antall økter på Miljøstatus.no	285 414	240 108	231 430
Antall inngående dokumenter	51 964	52 101	48 571
Antall utgående dokumenter	49 303	48 172	44 537
Antall innsynsbegjæringer	7 813	13 573	8 565

 

Volumtall	2021	2022	2023
Antall enkeltvedtak***	15 392	15 777	15 887
Antall avgjorte klagesaker fra underinstans	351	291	314
Antall behandlede klager på direktoratets vedtak	102	90	117

*Antall medieklipp er basert på søk i medieovervåkningsverktøyet Infomedia. Søket inkluderer treff på enten «Miljødirektoratet» eller «naturoppsyn»".

**På grunn av feil i tallene på Miljøstatus har vi kun besøkstall fra mai-desember 2021. Tallene for 2021 og 2022 er derfor ikke sammenlignbare.

*** Antall enkeltvedtak inkluderer returordningen for kasserte fritidsbåter. For 2021 utgjør dette 10 221 enkeltvedtak, for 2022 10 087 enkeltvedtak og for 2023 10 553 enkeltvedtak.

Antall innsynsbegjæringer er redusert vesentlig sammenlignet med 2022, men litt høyere enn i 2021. Antall inn- og utgående dokumenter er gått noe ned, mens antall enkeltvedtak er omtrent på samme nivå som tidligere år. Omfanget av avgjorde klagesaker fra underinstans og antall behandlede klager på direktoratets vedtak er økt noe sammenlignet med 2022.

Synlighet i det offentlige rom

Miljødirektoratet, inkludert Statens naturoppsyn, ble nevnt i over 19 000 artikler i norske medier i 2023, en økning på om lag 20 prosent fra året før. Pukkellakssommeren ga spesielt mye omtale. Vi ser i år som i fjor at pressemeldinger og innsalg preger omtalen, og at vi når enda mer effektivt ut gjennom disse kanalene i 2023. I tillegg preges omtalen av at vedtak, rapporter og råd fra Miljødirektoratet blir hyppig nevnt i det politiske ordskiftet. Eksempler på dette er rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030, forslag om forbud mot nedbygging av myr og klagebehandling på E6 gjennom Lågendeltaet.

Postjournal og dokumenthåndtering

I 2023 fortsetter nedgangen fra tidligere år når det gjelder totalt antall journalførte inngående og utgående dokumenter, noe som kan skyldes en strammere arkivavgrensning og innføring av fagsystemer, som Tilde og Dialogen. Antall innsynsbegjæringer er også redusert i forhold til det vi hadde i 2022. Av totalt 8 565 innsynsbegjæringer er 8 225 mottatt via offentlig elektronisk postjournal og 340 via e-post, telefon eller personlig oppmøte. Reduksjonen av innsynskrav kan skyldes at vi fulltekstpubliserer de dokumentene vi har innvilget innsyn i.

Antall enkeltvedtak utover enkeltvedtakene som gjelder returordningen for kasserte fritidsbåter er i hovedsak knyttet til myndighetsutøvelse.

Klagesaker

Avgjørelsene som tas i klagesakene er en viktig del av myndighetsutøvelsen vår, og vi fører register over klagesakene for å styrke arbeidet med enhetlig myndighetsutøvelse.

Klager på underinstansvedtak

Vi mottok 350 klager på vedtak fra underinstans i 2023. Om lag 48 prosent av alle klagene vi mottok fra underinstans er innenfor fagområdet rovvilt (erstatning for tap av sau og tamrein til fredet rovvilt, tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak og klager på vedtak om felling). Ved fordeling av mottatte klager etter lovverk, utgjør klager på vedtak etter henholdsvis naturmangfoldloven og forurensningsloven om lag 63 og 20 prosent.

Det ble avgjort 314 klager i 2023. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avgjorte klager er 7 måneder.

Klager på førsteinstansvedtak

Vi mottok 116 klager på våre førsteinstansvedtak i 2023. Ved fordelingen av mottatte klager etter lovverk, utgjør klager på vedtak etter henholdsvis naturmangfoldloven og forurensningsloven omtrent 30 og 16 prosent. De øvrige klagene fordeler seg i hovedsak på klimakvoteloven, tilskudd, klager på vedtak etter lakse- og innlandsfiskloven.

Direktoratet behandlet totalt 117 klager i 2023. Av disse ble 31 klager avgjort i direktoratet. Vi sendte henholdsvis 83 og tre klager til klagebehandling til KLD og LMD som behandlet henholdsvis 48 og fire klager på våre vedtak i 2023.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for behandling av klager som enten ble avgjort i direktoratet eller oversendt til departementene er 5,5 måneder.