Tverrgående

Uavhengige kunnskapssynteser og tverrsektorielle samarbeid om kunnskapsinnhenting er sentrale verktøy for å oppnå et kunnskapsgrunnlag med legitimitet på tvers av sektorer. Miljødirektoratet har jobbet aktivt med å styrke kompetansen på kunnskapssynteser gjennom å øke vår bestillerkompetanse. Vi har bestilt og utarbeidet flere uavhengige kunnskapssynteser på forurensnings- og klimaområdene. Vi er godt i rute med dette arbeidet og vil fortsette innsatsen fremover, blant annet gjennom å ferdigstille sjekkliste for bestilling av kunnskapssynteser og dele erfaringer og kompetanse om kunnskapssynteser på tvers. Dette har bidratt til å styrke felles kunnskapsgrunnlag om klima og miljø på tvers av sektorer. Samtidig ser vi behov for å fortsette innsatsen på dette fremover.

Implementering av felles miljødatapolicy er et langsiktig og komplekst arbeid som vil kreve betydelig kompetanseheving og god samordning mellom aktørene (forvaltning, forskning og til dels også private aktører). Dette henger sammen med både interne, nasjonale og internasjonale prosesser. Videreutvikling av et miljødatasystem som gir relevant og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag for å ta gode tverrsektorielle beslutninger om klima og miljø, forutsetter godt koordinert og effektivt samarbeid med sektorene hvor roller og ansvar er tydelig avklart.

Endringer kan skje raskt i naturen, og ny teknologi for å automatisere overvåking og kartlegging kan bidra til å effektivisere og forbedre kartleggings- og overvåkingsaktivitetene våre betydelig. Vi har nå mye erfaring fra flere utredninger og piloter som i større grad peker på mulighetene for å ta metodene i bruk. Full implementering av ny teknologi for å forbedre kartleggings- og overvåkingsaktivitet, vil kreve videre arbeid. I 2025 skal mye av overvåkingen vår ut på nytt anbud og vi vil vurdere hvordan nye teknologi kan integreres i kravstillingen framover.

Oppsummering

Miljødata og kunnskapssynteser blir brukt mer effektivt for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer, men det er fremdeles stort potensial for bedre samordning av kunnskapsinnhenting og bruk. Der vi lykkes med dette, unngår vi overlappende og motstridende kunnskapsgrunnlag og oppnår økt legitimitet på tvers av sektorene.

Styringsparametere under prioritering 1:

• 1.1 Et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag basert på utvikling og økt bruk av uavhengige kunnskapssynteser
• 1.2 Miljødata blir forvaltet og tilgjengeliggjort mer koordinert og effektivt gjennom et etablert datasamarbeid og felles prinsipper
• 1.3 Økt innovasjon ved bruk av ny teknologi, nye datakilder og metoder i vår innhenting av miljødata

­Arbeidet vårt med en rekke regelverk innen sirkulær økonomi gir mer ressurseffektive produkter og verdikjeder med redusert klima- og miljøbelastning, sikrer tilgang til viktige materialgjenvunnede råvarer og styrker konkurranseevnen for næringslivet. For å nå målet om sirkulær økonomi er det avgjørende med styrkede virkemidler på andre myndigheters områder, som økonomiske virkemidler.

Vårt gjennomføringsarbeid starter tidligere og er mer effektivt og målrettet enn før, og vil sammen med økte ressurser bidra til mer rettidig gjennomføring i arbeidet med den kommende loven om bærekraftige produkter og verdikjeder. Samtidig utfordrer omfang, tempo, kompleksitet og den helhetlige og sektorovergripende tilnærmingen i EUs regelverk oss, og det er fortsatt stor risiko for forsinket gjennomføring. Dette forsterkes av at det parallelt utvikles et stort antall underliggende rettsakter i EU. Effekten av forsinket gjennomføring er at norske aktører får skjerpede krav og harmoniserte rammebetingelser senere enn i EU-land og dermed konkurranse på ulike vilkår, og kortere tid til omstilling. Sirkulær økonomi er ett av to områder under EUs grønne giv med særlig økt ressursbehov i årene framover.

Nye krav til økodesign i ulike regelverk er vesentlig for å lykkes med sirkulær økonomi og redusere belastning på klima og miljø. Innføring av regelverkene øker også etterspørsel etter materialgjenvunnet råvare, og styrker markedet for sirkulær økonomi gjennom krav til innblanding av materialgjenvunnet råvare og nye krav til grønne offentlige innkjøp.

Gjennom innspill til handlingsplanen for sirkulær økonomi, har vi belyst viktige virkemidler for sirkulær økonomi utover EU-krav som f.eks. oppdaterte indikatorer for sirkulær økonomi for å måle den overordnede effekten av innsatsen for sirkulær økonomi, måle utviklingen over tid og sammenlikne med EU-land. Press på våre ressurser gjør at vi ikke har fått prioritert styrket kunnskapsgrunnlag som bidrar til at tiltak og virkemidler på andre områder fremmer sirkulær økonomi.

For å nå prioriteringen er det avgjørende å sikre tilstrekkelige ressurser i arbeidet internt og hos andre etater. Det er også avgjørende at KLD får tilstrekkelige ressurser til raskt å følge opp våre anbefalinger for å sikre effektiv og rettidig gjennomføring av EU-regelverk. Det er nødvendig å ytterligere integrere sirkulær økonomi i vårt øvrige arbeid for å nå klima- og miljømål og globale forpliktelser.

Vi har prioritert kommunikasjonsarbeid for å sikre at allmennheten og næringslivet informeres tidlig og tydelig om regelverk. Vår nye løsning på direktoratets nettsider for EU-regelverk gir bedre informasjon til næringsliv og kommuner, slik at de kan forberede seg på nye krav og spille inn i regelverksutviklingen. 

Oppsummering

Vi har styrket vår innsats for en sirkulær økonomi som fremmer bærekraftig produksjon, produkter og forbruk samt giftfrie verdikjeder, men det er en stor risiko knyttet til rettidig gjennomføring på grunn av omfang og kompleksitet av nytt regelverk med nye virkemidler og lang vei å gå før vi kan anse økonomien som sirkulær.  

Styringsparametere under prioritering 2:

• 2.1 Miljøforvaltningens kunnskapsgrunnlag og vurdering av tiltak og virkemidler på alle relevante fagområder er innrettet for en mer sirkulær økonomi. Kunnskap og forpliktelser fra arbeidet i EU og globalt er en del av vurderingene
• 2.2 Utviklingen av tiltak og virkemidler tar hensyn til ressurseffektivitet og miljøbelastning i hele verdikjeden, innenfor EUs prioriterte verdikjeder
• 2.3 Nasjonal lovgivning er videreutviklet for å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder, og særlig for å gjennomføre EU/EØS-regelverk på dette området

En viktig del av vår rolle er å bidra til at kommunene har et best mulig kunnskapsgrunnlag om klima- og miljøinteresser og god veiledning i hvordan slik kunnskap kan benyttes i konkret arealforvaltning.

Det er fortsatt vårt hovedinntrykk at plankapasiteten, lokalpolitiske prioriteringer av arealbruk, og til dels plankompetansen i mange kommuner, generelt gir grunn til bekymring. Miljøhensyn viker for ofte når kommunene avveier klima- og miljøhensyn opp mot andre samfunnsmessige hensyn, og det er i for stor grad "konkurranse" mellom kommuner i å tilrettelegge for arealkrevende virksomheter på grunn av utsikt til økt vekst og sysselsetting. Dette, kombinert med Kommunal- og distriktsdepartementets økte vektlegging av den kommunale selvråderetten i innsigelsessaker, gir grunn til bekymring til tross for statsforvalterens gode innsats med å veilede og rettlede kommunene tidlig i planprosessen. Basert på vurderingene i statsforvalternes årsrapporter antar vi at kommunene i økende grad er kjent med innholdet i rundskriv T-2/16, men at det er varierende i hvilken grad de tar hensyn til disse interessene i samfunns- og arealplanleggingen.

Vi prioriterer flere ulike grep som vi mener vil føre til styrket kompetanse i kommunene. Vi har blant annet etablert god dialog med KS og publisert ny håndbok om konsekvensutredninger. For å styrke kommunenes kompetanse om klima- og naturhensyn i areal- og samfunnsplanlegging samarbeider vi med KDD om å utvikle en felles opplæringspakke for kommunene basert på en systematisk gjennomgang av kunnskapsmangler. Vi samarbeider med andre statlige aktører for å lage en felles strategi for samordning og utvikling av arbeidsverktøy og veiledning i arealplanlegging på klimaområdet.

Det er store variasjoner mellom kommunene i hvordan de håndterer kravet til konsekvensutredninger. Miljøforvaltningen prioriterer å sikre et godt kunnskapsgrunnlag og veileder til kommunene på dette området, blant annet gjennom den nyutviklede håndboken i konsekvensutredninger av klima- og miljøtema. Det er fortsatt behov for å utvikle flere verktøy koblet til kommunenes arealforvaltning, som naturregnskap og analyseverktøy for å identifisere grønn infrastruktur. Tilskuddet til å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold som er gitt de siste årene vurderes som et meget positivt tiltak for flere og flere kommuner. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å vurdere hvor stor effekt dette har.

Vi opplever at det er noe økt oppmerksomhet blant kommuner til å utnytte allerede transformerte arealer og fortette framfor å bygge ut nytt naturareal, men vi har ikke statistikk som viser effekten av at flere kommuner jobber for å bli arealnøytrale. Basert på vurderingene i statsforvalternes årsrapporter antar vi at kommunene i varierende grad ivaretar nasjonale føringer om å legge til rette for høy arealutnytting i byområder gjennom fortetting og transformasjon.

Oppsummering

Vi har ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å vite om kommunene i større grad har tatt hensyn til viktige klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning, men har inntrykk av at flere kommuner går i riktig retning, men at det likevel trolig er betydelig avstand til ambisjonen i prioriteringen. Det er behov for å fortsette veiledning og behov for sterkere og tydeligere politiske signaler til kommunene for å oppfylle denne ambisjonen.

Styringsparametere under prioritering 3:

• 3.1 Kommunene har god kunnskap om viktige klima- og miljøinteresser og sammenhengen mellom klima og miljø, og tar denne kunnskapen i bruk i sin arealforvaltning
• 3.2 Kommunene har utnyttet potensial for fortetting og transformasjon i eksisterende arealer for utbygging før nytt naturareal settes av til utbyggingsformål og ubebygde arealer tas i bruk

Forventningene til at offentlige tjenester skal være digitale og brukervennlige er mye større enn før, og digitalisering spiller en sentral rolle i å effektivisere oppgaveløsningen vår. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle effektive digitale verktøy og arbeidsprosesser. Dette medfører betydelig tverrfaglig samarbeid, og for en allerede presset organisasjon er dette krevende å få til i den farten vi ønsker. Vi har fortsatt økende oppgavemengde, blant annet som følge av utviklingen av regelverk i EU. Vi har derfor brukt tid på å identifisere oppgaver vi kan kutte ut, effektivisere og nedprioritere aktiviteten på. 

Vi har lagt betydelig innsats på å utvikle Tilde, som skal brukes av næringslivet, statsforvalteren og oss. Arbeidsprosessene som Tilde understøtter er komplekse. Tilde skal sørge for at næringslivet effektivt kan samhandle med direktoratet på søknader og innrapportering, og vi legger opp til å hente inn informasjon fra offentlige registre. Tilde vil dermed frigjøre tid for alle parter, samtidig som prosessene blir mer sømløse og brukervennlige. Kontinuerlig videreutvikling og forvaltning av Tilde vil i årene som kommer kreve betydelig innsats fra både miljøfag og IT.

Vi vil også trekke frem videreutvikling av verktøyet Naturoppdrag som har bidratt til at det er mye enklere for forvaltningsmyndighetene å melde inn tiltak som må gjøres, og for naturoppsynet å få oversikt over oppdrag.

Effektivisering av interne prosesser er høyt prioritert. Årlig mottar vi svært mange telefoner og e-poster fra næringsliv og innbyggere. Vi har derfor prioritert å utvikle en digital løsning som skal gi effektiv håndtering av brukerhenvendelser. Løsningen er tatt i bruk og vi vil fremover høste erfaringer fra brukerne for å kontinuerlig utvikle løsningen, slik at vi vil kunne frigjøre tid for ansatte og eksterne brukere. 

Miljødirektoratet har en betydelig portefølje av digitale løsninger og mye skreddersøm som en konsekvens av vår bredde i oppgaver. I 2023 har vi fortsatt arbeidet med å modernisere virksomhetskritiske IT-løsninger, og dette arbeidet vil videreføres i 2024. Vi legger om driften til skytjenester for å legge til rette for økt innovasjon, bedre sikkerhet og mer effektive IT-driftsprosesser. Sky-overgangen krever store investeringer og innebærer en vesentlig økning i faste, løpende driftskostnader.

Vi har styrket bemanningen på IT for å redusere vår avhengighet av eksterne leverandører og redusere konsulentbruken vår. Samtidig, på grunn av økt oppgavemengde og behovet for å digitalisere arbeidsprosesser, har utgiftene til digitalisering økt betraktelig.

Vi har gjennom 2023 styrket arbeidet vårt med sikkerhet og beredskap. Vi har iverksatt anbefalte tiltak fra NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Sikkerhet og beredskap er mer krevende enn før og står høyere på dagsorden. Dette bidrar til at det fortsatt er høyt tempo og press på de ansatte.

Vi videreutvikler både kompetanse og metoder for å få til effektiv samhandling og oppgaveløsing i direktoratet. Vi har blant annet gjort tiltak for å effektivisere møter og oppgaver som krever koordinering av flere bidragsytere. Vi har etablert tverrfaglige IT-produktteam bestående av både miljøfag og IT som løser behovene brukerne våre har for digital støtte etter prinsippet om kontinuerlig tjenesteutvikling. Vi har også god erfaring med bruk av maler for å standardisere og effektivisere saksbehandlingen og har derfor jobbet videre med dette, også opp mot statsforvalteren. Vi har systematisert arbeid for å utvikle bedre og klarere språk i direktoratet. Vår vurdering er at disse grepene bidrar til en mer effektiv organisasjon.

Vi har igangsatt et arbeid for å endre kontorlokalene våre. Vi skal i 2024 og 2025 redusere areal slik at vi tilpasser oss statens arealnorm, reduserer husleieutgifter og energiforbruk.

Samordningen av administrative funksjoner i sektoren har bidratt til mer effektiv ressursbruk for staten, men vi bruker mer ressurser på å sørge for robuste tjenester, og samtidig kontinuerlig standardisere og forbedre, enn det som ble tilført gjennom samordningsprosjektet.

Oppsummering

Samlet sett har Miljødirektoratet tatt viktige skritt mot en mer effektiv og robust organisasjon og vi jobber godt på forbyggende sikkerhet, informasjonssikkerhet og samfunnssikkerhet. Det vil også fremover være behov for kontinuerlig fokus på sikkerhet, og en økende arbeidsmengde uten tilsvarende ressurstilgang innebærer i seg selv en risikofaktor.   

Styringsparametere under prioritering 4:

• 4.1 Som et resultat av etatens samfunnssikkerhetsarbeid er risikoen for at det inntreffer uønskede hendelser redusert, og beredskapen ved uønskede hendelser styrket
• 4.2 Krav gitt i sikkerhetsloven er ivaretatt gjennom etatens arbeid med forbyggende sikkerhet
• 4.3 Digitale tjenester er utviklet med høy nytteeffekt både internt og for eksterne brukere
• 4.4 Økt digital kompetanse og endringsdyktighet for å møte fremtidens utfordringer

I tråd med stortingsmeldingen har vi styrket vår innsats mot miljøkriminalitet. Vi ser at økt samarbeid mellom miljømyndigheter, toll, politi, kystvakt og andre virker preventivt på lovbrytere, effektiviserer kontrollarbeidet og bidrar til mer treffsikker kontroll. Flere lovbrudd avdekkes enn tidligere, uten at det nødvendigvis innebærer at antall lovbrudd i seg selv har økt.

Løpende, landsdekkende og risikobasert kontrollvirksomhet med tverretatlig samarbeid har ført til at flere alvorlige brudd på miljølovgivningen avdekkes. Kombinert med informasjon om regelverk og stor oppmerksomhet i media om antall lovbrudd, har dette ført til flere tips og meldinger om pågående brudd på miljølovverket. Økt veiledning om regelverk på enkelte områder har økt bevisstheten hos seriøse aktører til å følge miljøkravene. Samlet forsøker vi å gi inntrykk av at det er høy oppdagelsesrisiko.

Kontroll av netthandel er et prioritert område for oss. Kontroll av nye handelsmodeller (især dropshipping) har vært utfordrende. Regulering av netthandel på europeisk og internasjonalt nivå må styrkes for å sikre bedre etterlevelse av regelverket.

Det er vanskelig å måle effekten av sanksjonsregimet vårt. Aktiv bruk og offentliggjøring av informasjon om bruk av overtredelsesgebyr og anmeldelser har en tydelig individuell preventiv effekt. Flere overtredelser sanksjoneres etter at vi tok i bruk overtredelsesgebyr. Godt samarbeid med politiet i oppfølging av miljøkriminalitet gir resultater på enkeltområder. God samordning av virkemiddelbruk med Tolletaten gir oss bedre muligheter til følge opp saker med bruk av overtredelsesgebyr. 

Vi har oppdatert og styrket kontrollen med grensekryssende transport av avfall. Tiltaksplanen som ble etablert etter Riksrevisjonens undersøkelse følges, og oppdatering og justering av risikovurderingen på fagområdet ble ferdigstilt i 2023. Som en konsekvens av dette blir det endringer på prioriterte tilsynstemaer de neste årene. Tilsynsplanen for 2024-2026 er i henhold til kravene i grensekryssregelverket. Det er et tett samarbeid med Tolletaten for forbedring av systemer for oppfølging og kontroll med avfallsforsendelser. Veileder for Tolletaten er ferdigstilt og blir oppdatert ved behov.

Oppsummering

Innsatsen mot miljøkriminalitet er forsterket, men vi må fortsatt prioritere samarbeid med andre myndigheter når vi kontrollerer og fører tilsyn, følge opp lovbrudd som avdekkes med riktig sanksjon samt veilede og informere om miljøregelverket.

Styringsparametere under prioritering 5:

• 5.1 Økt forebygging av miljøkriminalitet og redusert antall overtredelser
• 5.2 Tilsynspraksisen er justert i tråd med Meld. St. 19 (2019-2020)
• 5.3 Kontroll- og sanksjonsregimet virker reelt mer allmennpreventivt mot overtredelser av regelverket
• 5.4 Kontrollen med import og eksport av avfall ut av Norge er oppdatert og styrket i henhold til regelverket om grensekryssende transport av avfall, og innrettet slik at den i større grad avdekker alvorlige regelverksbrudd, og er basert på systematiske, dokumenterbare og oppdaterte risikovurderinger

EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter og det kommende regelverket for bærekraftsrapportering er sentrale elementer i EUs grønne giv. Formålet er å fremme privat investering i økonomiske aktiviteter som støtter bærekraftig utvikling. Dette skal bidra til å skape en positiv drivkraft for grønne løsninger og motvirke grønnvasking. Det er viktig at fremtidig bærekraftsrapportering gir relevant, konsistent og vesentlig informasjon for beslutningstakere. Både næringsliv, revisorer og norsk forvaltning trenger økt kunnskap om klima- og miljøparametere. Finanstilsynet har ansvar for forvaltning av regelverket og vi er ikke kjent med hvordan de jobber med kunnskapsformidling knyttet til dette. Vi vet at både Finans Norge og revisorbransjen, som får ansvar for å revidere bærekraftsrapportering, etterlyser mer klima- og naturfaglig kunnskapsgrunnlag.

Forventningene til at miljøforvaltningen skal bidra som kunnskapsleverandør på klima- og miljøtemaene innen bærekraftig finans, er økende. Noen regelverk er allerede implementert i norsk lov, og det kommer stadig flere regelverk som vil øke omfanget av virksomheters arbeid med bærekraft og rapportering på dette. Klima- og naturfaglig kompetanse vil være avgjørende for at dette faktisk fører til endring i bærekraftig retning. Veiledningsarbeidet vårt har kommet lengst på klima, men på grunn av andre oppgaver med høyere prioritet, har vi ikke hatt ressurser til å ta noen stor veiledningsrolle verken på klima eller de andre miljøtemaene.

Etterspørselen etter vår kompetanse er større enn kapasiteten vi per nå har til å veilede, og rollen vår er ikke tydelig definert. Hvilken rolle direktoratet skal ha og ressursene som settes av til oppgaven, må stå i forhold til hverandre. Det kan derfor være behov for å avklare direktoratets rolle innenfor bærekraftig finans fremover.

Både forvaltningen og næringslivet er i ferd med å etablere systemer og rutiner for bærekraftsrapportering, og behovet for veiledning og miljødata er stort. Vi jobber med å tilgjengeliggjøre relevante utslippsfaktorer og annen informasjon virksomheter kan benytte seg av som del av grunnlaget for å jobbe med rapporteringen. Arbeidet har kommet lengst på klima, men vi jobber nå for å kartlegge hva slags relevant veiledning vi har også på de andre miljøområdene. Miljødirektoratet har også gitt innspill til departementet på forslag til nye og endrede taksonomikriterier.

Omtale av fysisk klimarisiko dekkes av rapportering på arbeidet med klimatilpasning, se prioritering 21.  

Oppsummering

Vi bidrar til forvaltningens kunnskapsgrunnlag, innenfor knappe ressurser, men det er betydelig usikkerhet om dette er tilstrekkelig for det som er det egentlige behovet for klima- og naturfaglig kompetanse for forvaltning og næringsliv for å tilrettelegge for etterlevelse av nye krav til bærekraftig finans og rapportering. 

Styringsparametere under prioritering 6:

• 6.1 Relevante faglige vurderinger til departementet om utforming og operasjonalisering av kriterier i EUs taksonomi
• 6.2 Tilrettelegge for informasjon som er relevant for selskapers bærekraftsrapportering, som blant annet klimagassregnskap
• 6.3 Relevante faglige vurderinger knyttet til metoder og grunnlag for bruk ved klimarisikovurderinger, herunder scenarioer

Kompetansen vår er etterspurt på en rekke tematiske områder, og det er god framdrift i arbeidet med å etablere og videreutvikle institusjonssamarbeid, både under kunnskapsbankprogrammene i samarbeid med Norad og i miljøavtalelandene - India, Kina og Sør-Afrika - i samarbeid med KLD.

Under miljøavtalene med Kina, India og Sør-Afrika er det i dag prosjekter knyttet til klima, naturmangfold, kjemikalier og forurensning/marin forsøpling. Samarbeidet støtter opp under mange internasjonale prosesser, gir Norge økt innsikt i landenes forhandlingsposisjoner og bidrar til å stryke den politiske dialogen om internasjonale miljøutfordringer. I Kina ble tre flerårige prosjekter innen klima, kjemikalier og plast avsluttet i 2023, samtidig som vi jobbet med å starte opp nye. Ett konkret eksempel på hvordan prosjektsamarbeidet bidrar til politisk dialog, er det mangeårige faglige samarbeidet mellom Miljødirektoratet og kinesiske miljømyndigheter i utviklingen av et nasjonalt marked for handel med klimakvoter. I den inneværende prosjektfasen er det besluttet å etablere en egen policydialog mellom KLD og det kinesiske miljøverndepartementet (MEE) innen klima. 

Under miljøavtalene i KLDs regi styrker vi i særlig grad forvaltningen i India og Kina på ulike temafelt, i noe mindre grad i Sør-Afrika grunnet lavere prioritet i samråd med KLD. Under kunnskapsprogrammene fases Olje for utvikling ut i løpet av 2024, og det arbeides det med å etablere to nye kunnskapsprogrammer knyttet til energi- og hav for utvikling koordinert av Norad. Vi er ennå ikke kommet i en operativ fase hvor vi i særlig grad styrker våre fremtidige nye samarbeidsinstitusjoner i land som Nepal, Mosambik og Malawi.

Under kunnskapsprogrammene støtter vi utvikling av lov- og regelverk og arbeidet med å tilgjengeliggjøre og bruke miljøkunnskap i beslutningsprosesser. Vi bidrar med opplæring i regulering og tilsyn. Resultatet er bedre og mer presise miljøvilkår i tillatelser som blir gitt.

Vår vektlegging av involvering og samarbeid med berørte sektorer i prosessene vi er involvert i, bidrar også til å styrke sektorsamarbeid og sektoransvar i viktige samarbeidsland som Ghana, Mosambik og Uganda.

Oppsummering

Vi styrker miljøforvaltningskompetansen i utvalgte land.

Styringsparametere under prioritering 7:

• 7.1 Miljøforvaltningskomponent i Norads nye Kunnskapsbankprogrammer Energi for utvikling og Hav for utvikling er etablert innenfor ressursrammen i 2019 for programmet Olje for utvikling (som er under avvikling)
• 7.2 Ny prosjektportefølje er etablert i samarbeidet med Kina, og videreutvikling i India og Sør-Afrika innenfor samme ressursramme som i 2019 for å sikre kontinuitet i miljødialogen og kjenne deres forhandlingsposisjoner i relevante miljøkonvensjoner

Kunnskapsbanken styrker offentlige institusjoners kapasitet på områder der Norge har relevant kompetanse og etterspurt erfaring. Kunnskapsbanken samler en rekke bistandsprogrammer. Noen har lang fartstid, som Olje for utvikling, mens andre programmer kommer til, derunder Hav for utvikling og Energi for utvikling.

EUs grønne giv

Miljødirektoratet har i 2023 lagt ned en stor innsats i å følge regelverksutviklingen i EUs grønne giv, og direktoratets innsats handler i økende grad om disse EU/EØS-regelverkene. Omfang, tempo og kompleksiteten i EUs regelverksutvikling byr på store utfordringer for norsk miljøforvaltning. Noe av ressursbehovet i 2023 ble dekket opp fra styrking av arbeidet med grønn giv i statsbudsjettet og noe fra nedprioriteringer og omprioritering av ressurser og effektivisering. Miljødirektoratet har i tillegg til dette et stort, udekket behov for å sikre at vi får korrekt og rettidig gjennomføring av regelverk i grønn giv, og at vi får medvirket i regelverket der Norge har viktige behov. Gjennom målrettet arbeid med risikovurdering har vi identifisert hvilke hovedutfordringer direktoratet står overfor i EU/EØS-arbeidet og hvilke tiltak som må til for å håndtere dette, og vi har fulgt opp disse særskilt.

Tydeligere føringer i hovedinstruks og tildelingsbrev, inkludering av EU/EØS i etatsstyringen og oppdaterte rutiner for EU/EØS-arbeidet, er viktig for å redusere risikoene knyttet til om vi klarer å ivareta KLDs føringer på medvirkning og korrekt, effektiv og rettidig gjennomføring. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse står sentralt. Vi har varslet KLD tydelig om merbehov for ressurser og vi har gjennomført tiltak for å øke den interne EU/EØS-kompetansen. For å sikre medvirkning der Norge har viktige interesser, spiller vi inn til ulike EU-høringer og har hatt temamøter mellom KLD, miljørådene og Miljødirektoratet. For god dialog med og forståelse av andre myndigheters rolle i EU-regelverk på våre områder, har møter i den tverrgående etatsgruppen vært nyttig. Det er fortsatt store risikoer på dette området, og særlig stort behov for å øke ressurser og EU/EØS-kompetansen.