Leders beretning

Vi leverte i 2023 en stor bredde av tjenester til Klima- og miljødepartementet, andre sektorer, næringsliv, kommuner, privatpersoner og andre samarbeidspartnere.

Samfunnet står midt i store og krevende klima- og miljøutfordringer. Vi skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn som tilpasser seg klimaendringene. Vi skal ta vare på økosystemene og naturmangfoldet. Vi skal utvikle en sirkulær økonomi som tar vare på ressursene og ikke sprer miljøgifter. Rollen vår som kunnskapsleverandør, myndighetsutøver og rådgiver er viktig på veien dit.

Miljøutfordringene griper inn i mange samfunnsområder. De må ses i sammenheng med hverandre og med andre samfunnsutfordringer og mål. Det sektorovergripende perspektivet gjennomsyrer derfor mye av arbeidet vårt, og vi har et godt faglig samarbeid med en lang rekke andre etater. Vi jobber ut fra et internasjonalt perspektiv og bidrar aktivt til å fremme norske miljøinteresser på den internasjonale arenaen.

Kunnskapen om miljøets tilstand og utvikling er bærebjelken i arbeidet vårt både nasjonalt og internasjonalt. Vi driver omfattende miljøovervåking og kartlegging. Vi jobber hele tiden for å forbedre datagrunnlaget, utvikle nye metoder og teknologi for å forbedre og effektivisere kunnskapsgrunnlaget. 

Befolkningen har rett til kunnskap om miljøets tilstand. Vi formidler aktivt denne kunnskapen gjennom Miljødirektoratet.no, sosiale medier og andre kanaler og arenaer. Vi har i 2023 sett at kunnskapen spres i større grad, og at engasjementet øker.

Størstedelen av våre i overkant 700 årsverk går til faste og lovpålagte oppgaver. Det innebærer blant annet å forvalte et bredt spekter av lover og forskrifter som ivaretar ulike miljøhensyn. Vi har i løpet av året som har gått fattet flere tusen vedtak hvor vi stiller krav, gir pålegg, og avslag, tillatelser og tilskudd. Vi fører også tilsyn med at miljøregelverket blir etterlevd. Det omfatter alt fra tilsyn med store industribedrifter på land og til havs, produktregelverket, tilsyn med ulovlig motorferdsel, lakseoppsyn, ulovlig bygging i verneområder og mye mer.

Klima- og miljøpolitikken er i rivende utvikling, blant annet som følge av EUs grønne giv. Mye nytt miljøregelverk skal gjennomføres i Norge, særlig på klima- og forurensningsområdene. Vi har også en global naturavtale som skal følges opp, og vi opplever økt oppmerksomhet i samfunnet om tap av natur. Alt dette er gledelig for miljøet! Samtidig har Miljødirektoratet over tid fått økte oppgaver uten tilsvarende økning i driftsbudsjett. Det gir kapasitetsutfordringer og en stram ressurssituasjon.

Vi har en kontinuerlig satsning på effektivisering, blant annet gjennom å digitalisere og forenkle arbeidsprosesser og tjenester. Økt produktivitet gjør at vi leverer på en større oppdragsmengde uten tilsvarende økning av driftsbudsjett. Vi omprioriterer løpende ressurser dit behovet er størst. I 2023 jobbet vi med å identifisere oppgaver som er minst kritisk å la være å gjøre, og som kan bortfalle eller nedprioriteres, for å frigjøre ressurser til den økende mengden nye, prioriterte oppgaver, særlig som følge av EUs grønne giv. Med stadig økende oppgaver uten tilsvarende økning i driftsbudsjett, får vi utfordringer med å levere tilfredsstillende på alt. Ressurssituasjonen er fortsatt krevende og vil fortsette å være en betydelig utfordring for oss fremover.

Samtidig oppnår vi mye som direktorat. Jeg vil trekke fram et utvalg oppgaver som har vært særlig viktige i 2023.

På klimaområdet har vi levert viktig kunnskapsgrunnlag for utvikling av klimapolitikken, og vi har utvidet analysearbeidet vårt fra å fokusere på tiltak og barrierer til i større grad å gjøre virkemiddelvurderinger. Vi har hatt høy aktivitet på oppdrag om nye virkemidler, særlig omsetningskrav for biodrivstoff og ulike lav- og nullutslippsutredninger i transportsektoren og virkemiddelvurderinger innenfor skog og arealbruk. En del av det vi leverer, gjør vi i samarbeid med andre etater gjennom felles oppdrag. Vi har også lagt ned en betydelig innsats for å gi innspill til andre etaters utredninger for å heve kvaliteten og bidra til samsvar mellom ulike utredninger. Norge skal melde inn et nytt klimamål i Parisavtalen, og vi har gitt innspill på ambisjonsnivå og innretning av nytt mål for 2035. Vi får økte myndighetsoppgaver i kjølvannet av at vi har tatt inn endringer i klimakvotesystemet som både videreutvikles og utvides til å gjelde skipsfart, i tillegg til industri og luftfart.

Det er et betydelig behov for å styrke virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fremover. De foreslåtte reguleringene fra EU-kommisjonen i klimapakken Klar for 55 vil innebære mye forberedelser og stor innsats, både før og etter implementering i norsk rett. Vi har blant annet utredet ulike sider ved EUs vedtatte karbongrensekontrollmekanisme (CBAM) og innføring av et nytt kvotesystem for bygg og transportsektoren.

På naturmangfoldområdet jobber vi oss i retning av en økosystembasert forvaltning der vi tenker helhetlig om forvaltningen av naturressursene, slik at økosystemenes funksjon og struktur opprettholdes. Som et ledd i dette er vi i gang med å klassifisere tilstanden i utvalgte økosystemer og arbeide med å utvikle et naturregnskap i Norge i tråd med FNs statistiske standard. I 2023 er arbeidet med klassifisering av villreinområdene våre ferdig. I 12 av de 24 villreinområdene våre er tilstanden så dårlig at områdene er klassifisert til dårlig kvalitet (rød) i kvalitetsnormen for villrein. Dårlig tilstand har utløst arbeid med tiltaksplaner i syv områder, for å bedre kvaliteten.

Kunnskapsgrunnlaget for skogøkosystemet er forbedret gjennom et samarbeid med Landbruksdirektoratet, hvor vi sammen med en rekke andre etater har utarbeidet en oversikt over mulige tiltak og virkemidler for å opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog og et første felles kunnskapsgrunnlag.

Det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene er levert. Prosessen er effektivisert ved at deler av faggrunnlaget er digitalisert, og Faglig forum har gjennomført en helhetlig gjennomgang av SVO (sårbare og verdifulle områder) etter internasjonale kriterier.  

Vi har ved hjelp av nye digitale løsninger bedret verneområdeforvaltningen gjennom å legge til rette for bedre samhandling mellom aktørene. Vi har jobbet med restaurering av natur og ivaretakelse av truede arter og naturtyper, og vi har prioritert veiledningsrollen vår overfor kommunene om arealplanlegging og konsekvensutredninger. Kommunenes forvaltning av 83 prosent av landets areal i sin arealplanlegging, er helt sentralt for muligheten til å nå flere av miljømålene.

Rovviltarbeidet har som alltid hatt høy prioritet og inkluderer både arbeid i felt, myndighetsutøvelse, kunnskapsinnhenting, veiledning og faglige råd og analyser om rovvilt. Vi har i 2023 jobbet mye med å håndtere et stort innsig av pukkellaks i særlig Troms og Finnmark.

Statens naturoppsyn har hatt stor feltaktivitet på mange områder gjennom hele året. Vi har drevet kontroll, tilsyn og oppsyn i norsk natur, gjennomført skjøtsel i verneområder, bekjempet fremmede arter, jobbet med bevaring av truede arter, sporet og kartlagt rovvilt, og tatt ut rovvilt, for å nevne noe.

Vi er sekretariat for Oslofjordrådet og har prioritert regjeringens tiltaksplan for Oslofjorden. Vi har også lagt ned en stor innsats for å legge til rette for å forenkle prosessene i Faglig forum for norske havområder.

Vi har styrket de europeiske og globale kjemikalieregelverkene, ved å fremme nye stoffer og stoffgrupper for regulering. Vi har også bidratt i arbeidet med EUs nye kjemikaliestrategi, som adresserer vesentlige endringer for et styrket og mer effektivt kjemikalieregelverk.

Vi har fulgt opp EUs økte ambisjoner og nytt regelverk på avfall, sirkulær økonomi, kjemikalier og forurensing gjennom EØS-avtalen. De nye rammebetingelsene vil heve miljøstandarden på mange områder, og de vil omfatte både kommuner, næringsliv og forbrukere. Vi har bidratt til ny lov om økodesign, har utredet og hatt på høring ulike deler av det kommende økodesignregelverket, blant annet for batterier. Vi har økt vår innsats med å regulere plastforurensningen nasjonalt og internasjonalt som bidrar til smartere bruk og på sikt mer materialgjenvinning og reduksjon i den marine forsøplingen. Vi har hatt stor innsats på oppfølging av arbeidet med det nye avløpsdirektivet.

Høsten 2023 har vi tilrettelagt for å integrere Senter for marin forsøpling i Svolvær, som tidligere var en egen etat, inn i Miljødirektoratet. Å ha dette som en del av vår portefølje, vil bidra til å styrke den samlede innsatsen på avfallsområdet. Samtidig har vi sammen med Landbruksdirektoratet lagt til rette for at de overtar ansvaret for høstbart vilt fra 1. januar 2025.

Vi leverer på et bredt spekter av oppgaver, og vi er heldige som jobber med så interessante oppgaver. Jeg vil avslutte med å si takk for innsatsen til alle medarbeiderne våre og alle vi samarbeider med. Til sammen har innsatsen vår stor effekt. Den fører til stadige miljøforbedringer, men utfordringene foran oss er mange og store. Vi ser fram til spennende og svært viktige oppgaver som venter på oss i året som kommer.

Ellen Hambro
Direktør