Miljødirektoratet deltar i internasjonale fora for å bevare miljøet i nordområdene. Dette inkluderer Arktisk Råd, miljøsamarbeidet i Barentsregionen og samarbeidet under Isbjørnavtalen. Vi har også et omfattende bilateralt miljøsamarbeid med Russland.

Vår viktigste oppgave er å legge til rette for økt kunnskap om klima, forurensning og miljø og for at denne kunnskapen tas i bruk som grunnlag for god forvaltning av miljøet i nordområdene og på Svalbard.

Artisk Råd

Miljøsamarbeidet under Arktisk Råd inkluderer alle de åtte arktiske statene (Canada, Danmark (inkludert Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, USA):

Miljødirektoratet deltar i fire ulike arbeidsgrupper under Arktisk råd:

Mer om arbeidet under Arktisk råd

Arbeidsgruppene og underliggende ekspertgrupper utarbeider vitenskapelige rapporter som sammenstiller eksisterende kunnskap om miljø og utvikling i nordområdene.

En viktig målsetting med arbeidet er å gi nøytrale, faglige vurderinger som er relevante for forvaltning og beslutningstakere, og på denne måten styrke samspillet mellom forskning og forvaltning.

Rapportene brukes som del av det faglige grunnlaget for nasjonal forvaltning, og som et ledd i internasjonalt klima- og miljøsamarbeid.

Sentrale rapporter de siste årene:

Barentssamarbeidet

Miljøsamarbeidet under Barentsrådet innbefatter i hovedsak de fire landene som grenser inn mot Barentsregionen (Finland, Norge, Russland og Sverige).

Miljødirektoratet deltar i et samarbeid om såkalte "Barents hot spots" under Barentsrådets miljøarbeidsgruppe. En "hot spot" er i denne sammenhengen en virksomhet med store miljømessige utfordringer.

Det er identifisert 42 hot spots i den russiske delen av Barentsregionen innenfor områdene avfall, avløpsvann, forurenset drikkevann, utslipp fra industri og forurenset grunn.

Hot spotene er nærmere beskrevet i en rapport fra 2003.

Miljødirektoratet deltar sammen med kolleger fra Finland, Russland og Sverige i et samarbeid for å stimulere til miljøforbedringer ved hot spotene.

Når miljøtiltak er gjennomført, kan en hot spot tas ut av lista. Så langt er ni hot spoter tatt ut av lista, og i tillegg er tre tatt delvis ut fordi deler av miljøproblemet er løst.

Isbjørnavtalen

Avtalen om vern av isbjørn (Isbjørnavtalen) er en avtale fra 1973 mellom de fem utbredelseslandene Canada, Grønland, Norge, Russland og USA.

Avtalen har som formål å ivareta isbjørnen og dens livsmiljø gjennom koordinerte tiltak. Partslandene har utarbeidet Sirkumpolar handlingsplan for isbjørn (2015-2025) og samarbeider om å følge opp denne. Norge har formannskapet i isbjørnavtalen fra 2018-2020.

Bilateralt miljøsamarbeid med Russland

Vi har et omfattende bilateralt miljøsamarbeid med Russland, som inkluderer bevaring av naturmangfold, reduksjon av forurensning, økosystembasert havforvaltning og overvåking av luftkvalitet i grenseområdet mot Russland.

Mer om samarbeidet med Russland

Samarbeidet om bevaring av naturmangfold omfatter utveksling av aktuell kunnskap og relevant forvaltning av felles bestander av sårbare og truede arter som sjøfugl, dverggås, snøugle og marine pattedyr.

Målet med samarbeidet om reduksjon av forurensning er å bygge kompetanse og utveksle erfaring om temaer som avfallshåndtering og bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) i industrien.

Norge og Russland utveksler også erfaringer om hvordan vi kan oppfylle forpliktelsene i internasjonale avtaler der begge land har forpliktet seg til å redusere utslipp av farlige stoffer.

Havsamarbeidet skal bidra til en økosystembasert forvaltning av Barentshavet. Norge og Russland samarbeider blant annet om å redusere spredning av marin forsøpling og mikroplast i Barentshavet.

Utveksling av erfaring om hvordan man kan redusere miljørisiko ved petroleumsvirksomhet er også en viktig del av samarbeidet.