Miljøovervåking i Norge gir oss kunnskap til å sette i gang tiltak for å vedlikeholde eller forebygge forringelse av miljøverdier. Målet er å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag for tiltak og politiske beslutninger, og å sikre befolkningen informasjon om miljøets tilstand.

Miljøovervåkingen gir grunnlag for å gjennomføre miljøtiltak nasjonalt og internasjonalt. Det viser også om iverksatte tiltak har effekt.

Resultatene er dessuten viktig for prioriteringer innenfor miljøforvaltningens arbeidsområder.

Hvem overvåker hva

Miljøovervåkingen deles inn:

Basisovervåking

Skaffer data om den generelle tilstanden i norsk miljø. Denne overvåkingen inkluderer både referansestasjoner i upåvirkede områder og trendstasjoner hvor miljøproblem måles over tid.

Basisovervåking finansieres og gjennomføres av Miljødirektoratet. 

Tiltaksovervåking

Gjennomføres av fylkesmannen og Miljødirektoratet i påvirkede områder eller i vernet/sårbar natur for å se om igangsatte tiltak fungerer.

Problemkartlegging

Kortvarige overvåkingsundersøkelser som gjennomføres av Miljødirektoratet og fylkesmannen når det er behov for å kartlegge årsak til og omfang av et miljøproblem.

Pålagt overvåking

Gjennomføres av virksomheter selv for å overvåke sitt eget utslipp til miljø. 

Dette overvåker vi

Miljøovervåkingen inkluderer programmer for natur, klima og forurensning i luft, på land og i vann.

Miljøovervåkingen omfatter store overvåkingsprogrammer som klimaovervåking, overvåking av vilt og overvåking av økosystemer på land, i ferskvann og i havet.

I tillegg overvåkes også biologisk mangfold og miljøgifter i alle miljøer.

Miljødirektoratet koordinerer den nasjonale miljøovervåkingen, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Slik overvåker vi

Miljøovervåkingen gjennomføres av institutter, universiteter og konsulenter på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Det benyttes mange forskjellige overvåkingsmetoder, både ulike typer analyser av prøver fra vann, jord, luft og biota, og ulike typer registreringer og observasjoner i felt. Det brukes også i stadig større grad satellittmålinger og andre typer fjernmåling i miljøovervåkingen.

Så mye koster miljøovervåkingen

Miljøovervåkingen finansieres over statsbudsjettet med årlige tildelinger.

Miljødirektoratet bruker hvert år ca. 250 millioner kroner på overvåking. I tillegg bruker fylkesmannen og ulike virksomheter betydelige beløp.

Slik bruker vi resultatene

Miljødirektoratet benytter resultatene fra overvåkingen til å følge med på tilstanden i norsk natur, sette i gang tiltak der det er nødvendig og sjekke om tiltakene fungerer.

Et eksempel på dette er overvåking og tiltak igangsatt gjennom vannforskriften. Dersom overvåkingen viser dårlig tilstand skal det gjennomføres tiltak i vannmiljøet for å oppnå god tilstand.

Resultatene fra miljøovervåkingen brukes også i internasjonale forhandlinger om reduksjon av eller forbud mot utslipp av miljøskadelige stoffer.

Resultatene fra miljøovervåkingen er tilgjengelige for alle

Naturindeks

Resultatene fra naturovervåking inngår i produksjonen av Naturindeks for Norge, som viser tilstanden  og utviklingen til det biologiske mangfoldet i de store økosystemene fjell, skog, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav. I tillegg vises  utviklingen i  for utvalgte artsgrupper og tema.

Overvåkingsdata oppdateres hvert år, mens naturindeks oppdateres hvert femte år. 

Klassifiseringssystem for økologisk tilstand

Resultatene fra naturovervåkingen brukes også til et nytt klassifiseringssystem for fastsetting av økologisk tilstand for økosystemer som ikke omfattes av vannforskriften.

Første klassifisering for utvalgte terrestriske økosystemer og to havområder blir gjennomført i 2020, parallelt med at systemet fortsatt er under utvikling.