Hensikten med overvåkningsprogrammet var å følge utviklingen av hjorteviltets produksjon, og kjønns- og alderssammensetning. Dataene brukes som underlag for veiledning til kommuner og jegere.

Mål: Hovedformålet for programmet er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra utvalgte overvåkingsområder.

Programperiode: 1991 -

Hvor overvåker vi? Hele landet

Slik overvåker vi: Overvåkingen gjennomføres årlig basert på standardisert metodikk i 7 områder for henholdsvis elg og villrein, og i 3 områder for hjort.

Overvåkingsområdene dekker en rekke kommuner hvor det til dels finnes tilsvarende type overvåkingsdata fra flere år før 1991.

I hovedsak er overvåkingen av elg og hjort basert på materiale innsamlet fra individer skutt under jakta. Villreinovervåkingen inkluderer også årlige tellinger, med påfølgende estimering av kalveproduksjon og bestandsstruktur.

Publikasjoner: Det utarbeides oppsummeringsrapporter fra overvåkingen hvert 2-3 år.  Disse rapportene finnes på NINA sine hjemmesider, i tillegg til at de lenkes opp via Hjorteviltportalen (Hjortevilt)

Dette bruker vi dataene til: Data fra overvåkingsprogrammet inngår som et viktig beslutningsunderlag for kommuner og bestandsplanområder i forvaltningen av de ulike artene. 

Sammen med helseovervåkingsprogrammet er dette de fundamentale data for forvaltningen av våre hjorteviltarter.

Lenke: Hjorteviltregisteret, Hjortevilt, NINA - Norsk institutt for naturforsknig

Hvor finnes data? I tillegg til nettstedene nevnt over utgis en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler basert på data fra overvåkingen.