Mål: Bidra til en mer helhetlig, økosystembasert forvaltning av sjøfugl i norske farvann gjennom kartlegging og overvåking, samt forklare endringene i sjøfuglbestandene og identifisere viktige miljøfaktorer som styrer sjøfuglenes bestandsutvikling.

Programperiode: løpende, langsiktig overvåking

Hvor overvåker vi? Overvåkingen i hekkesesongen gjennomføres på 15 nøkkellokaliteter fra Spitsbergen i nord til Vest-Agder i sør.

Slik overvåker vi: Programmet overvåker bestandsutvikling, reproduksjon, voksenoverlevelse og diett for et utvalg arter med ulike økologiske nisjer på 15 ulike nøkkellokaliteter over hele landet.

Hvert tiende år tar prorgrammet sikte på å kartlegge fordelingen av hekkende, mytende, rastende og overvintrende sjøfugl i tid og rom langs alle kyster av Norge og på Svalbard.

Seapop finansierer også en rekke mer kortvarige prosjekter, blant annet innrettet mot å løse viktige spørsmål om økologi og habitatvalg til sjøfugl som er særlig sårbare for visse miljøpåvirkninger eller på annen måte har spesiell interesse eller verneverdi.

I tillegg er Seatrack en modul til Seapop der første fase ble gjennomført i perioden 2014-2018 der hovedhensikten har vært å kartlegge arealbruk utenfor hekkesesongen for norske sjøfuglbestander og bestander fra våre naboland som kommer inn i norske havområder.

Ved parallell instrumentering i russiske, islandske, færlyske og britiske kolonier kartlegges leveområdene til de fleste bestandene som oppholder seg i norske havområder utenom hekkesesongen. Seatrack gjennomføres som en tilleggsmodul til Seapop, men trekker store fordeler av arbeidet på de nøkkellokalitetene Seapop har etablert.

Fra 2019 ble prosjektet utvidet med 13 flere lokaliteter som også omfatter lokaliteter i Arktisk og Atlantisk Canada, Grønland, Irland og UK. Seatrack har også begynt å instrumentereunger på et utvalg kolonier. 

Publikasjoner: Årlig kommer det ut en brosjyre som oppsummerer årets hekkesesong. I tillegg publiseres en lang rekke fagfellevurderte artikler basert på Seapop-data. 

Dette bruker vi dataene til: Seapop data inngår i miljørisikoanalyser som oljeselskapene utarbeider, prioriteringskart i forbindelse med akutt forurensning, rapportering på nasjonale miljømål, sentral kunnskapskilde til havforvalningsplanene og tilstanden i det marine miljø. Inngår i naturindeks. Rapporterer til blant annet OSPAR, men også CAFF (Arktisk råd).

Kunnskap om bestandsutvikling og hva som påvirker denne inngår i kunnskapsgrunnlaget til norsk forvaltning av sjøfugl, f.eks. når forskrift om jakt- og fangsttider skal revideres hvert femte år. 

Data fra Seapop brukes i forbindelse med arealplansaker og forslag om aktiviter og næring som kan påvirke det marine miljø negatit (petroleum, fiskeri, utbygginger i strandsonen, skipsfart og farleder).

Ved å overvåke sjøfuglarter over et så stort geografisk område vil man også kunne måle effekten av klimaendringer og hvordan sammensetningene av sjøfuglsamfunnene endres som følge av dette. Sjøfugl er gode indikatorer på tilstanden på havet fordi de responderer raskt på endringer og er ressurseffektive å overvåke sammenliknet med andre artsgrupeper i det marine økosystemet.

Ved å følge fugler fra bestander som overvåkes med hensyn til utvikling i både antall, reproduksjon og overlevelse, framskaffes det helt ny og revolusjonerende kunnskap om artene. Det gir kunnskap arealbruk og bestandstilhørighet, trekkruter, vinterområder og sårbarhet for bestandene i norske områder.

Sjøfugl er en artsgruppe som har negativ bestandsutvikling også på global skala og det å koble trekkruter og vinterområder til miljøvariabler og menneskelige faktorer er helt sentralt for forvaltninga av disse sjøfuglbestandene og rette forvaltningsrettete tiltak for å bedre situasjonen.

Lenke: SeapopSeapop (engelsk)

Hvor finnes data?  Seapop: Om sjøfugl for et rikere liv, Seatrack - Seabird tracking