I Norge er det estimert at fremmede arter koster samfunnet 1,4 – 3,6 milliarder kroner årlig.

Tiltak rettet mot fremmede arter er mest kostnadseffektive på et tidligst mulig stadium i introduksjon og etableringsfasen, mens det fortsatt er en reell mulighet for utryddelse.

Videre spredning kan gjøre tiltak umulig, både av praktiske og økonomiske årsaker, og de samfunnsøkonomiske kostnadene kan bli store. Tidlig oppdagelse og varsling av nylig introduserte fremmede arter er derfor avgjørende for å gi størst mulig sjanse for en vellykket bekjempelse og utrydding.

Tidligere forskning har også vist at fremmede arter i norsk natur er sterkt knyttet til menneskelig aktivitet og utbygging. Forekomstene er generelt høyere i områder med stor befolkningstetthet, og de er særlig høye for sørlig kyststrøk.

De samme trendene er gjeldende ved analyse av førstefunn av fremmede karplanter. Urbane, sørlige kyststrøk fungerer som hot spots for introduksjoner av nye fremmede arter. Det har derfor vært avgjørende å opprette et overvåkingsnettverk for tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter.

Mål: Prosjektet skal utvikle og sette igang et system for tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i terrestrisk naturmiljø.

Programperiode: Pilotfase 2018-2019, overvåking etableres fra 2020.

Hvor overvåker vi? Hotspot områder for introduksjon av nye fremmede arter er rundt ytre og indre Oslofjord (20 ruter i 2018/9), samt sørlige kyststrøk.

Slik overvåker vi: Overvåkingsflater trukket ut ifra SSB ruter. Her blir alt av karplanter identifisert og overvåket langs transekter. I tillegg blir insekter fanget i ulike insekts feller.  

Publikasjoner: Årlige rapporter fra prosjektet.

Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning.

Dette bruker vi dataene tilOvervåkingen gir data som brukes til rapportering internasjonalt. De brukes også i utforming og oppfølging av regelverket på fremmede arter, og de er en del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere hvordan sentrale påvirkningsfaktorer på biologisk mangfold utvikler seg. En slik faktor er klimaendringer.

I tillegg brukes overvåkingen som grunnlag for å vurdere tiltak og virkemidler.

Lenke: Prosjektet har under utvikling en egen visningsside.

Hvor finnes data? Alle artsdata leveres til Artskart/GBIF.

Alle nyoppdagede fremmede arter som påvises i planteimporten skal DNA- strekkodes for Cytochrome c Oxidase I (COI)-DNA COI som legges inn i Barcode of life data system via NorBOL. http://boldsystems.org/ og for kuratering ved en av de vitenskapelige samlingene i Norge.