På verdensbasis er dette delbestanden som har gjennomgått de største endringene i isforhold de siste 30 år - med 20 prosent mindre sjøis om sommeren, og 41 dager lenger isfri sommersesong, per tiår.

Vi har nasjonale og internasjonale forpliktelser til å skaffe til veie kunnskap om hva som skjer, hvordan det skjer og hvilke konsekvenser dette har for isbjørn i Barentshavbestanden, som også bidrar til det sirkumpolare kunnskapsgrunnlaget.

Isbjørn er lista som sårbar (VU) både i den globale rødlista og i den norske rødlista fra 2015.

Mål

Innhente ekstra data på isbjørn for å forstå økologiske endringer og kunne varsle tidlig om eventuelle endringer i bestandsutvikling som følge av endringer i miljøet.

I tillegg skal overvåkingsprogrammet bidra til at man til enhver tid har oppdatert og god kunnskap som er nødvendig for best mulig forvaltning av bestanden.

Programperiode

Programmet går kontinuerlig.

Hvor overvåker vi?

Barentshavbestanden av isbjørn. Feltarbeid på og rundt Svalbard.

Slik overvåker vi

Overvåkingen skjer i regi av Norsk Polarinstitutt. Miljødirektoratets overvåkingsprogram er en ekstra finansiering som tilkommer utover basisovervåkingen av isbjørn.

Overvåkingsaktivitetene består av feltarbeid på våren med fangst og prøvetaking av isbjørn i alle aldersgrupper – og instrumentering av voksne binner med satellitt-halsbånd.

Overvåkingsprogrammet ved Miljødirektoratet gjør at det kan samles inn mere data til sammenstilling av indeksene som presenteres i miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen (Mosj) og demografistudier, og flere typer data for analyser av utvikling og endring gjennom blant annet romlige analyser av GPS data og genetiske studier.

Publikasjoner

Miljøovervåking for Svalbard og Jan Mayen (Mosj) publiserer sine isbjørntidsserier årlig.

For isbjørn rapporteres årlig kondisjon (for bamser), grad av sjøisdekke rundt ulike hiområder på høsten, antall hi på Hopen og Kongsøya, samt ungeproduksjon (basert på unger av året og ett-åringer).

Ellers utkommer det fagfellevurderte artikler fra isbjørnarbeidet jevnlig, oversikt over siste års publikasjoner framkommer i NP sin årsmelding.

Dette bruker vi dataene til

Øke kunnskapsgrunnlaget for klimaeffekter, og for det internasjonale samarbeidet om å bevare isbjørn.

Hvor finnes data?

Innsamlede data ligger hos Norsk Polarinstitutt. 

Lenke