Oppstarten av skjøtselen og overvåkingen skriver seg langt tilbake i tid. I 1976 var Sølendet naturreservat ett av få verneområder som ble skjøttet, og NTNU-VM ønsket fra starten å dokumentere skjøtselen og metodeutviklingen på Sølendet.

Mål

Hovedformålet med langtidsstudiene er å øke kunnskapen om skjøtselen av større slåttemyrarealer. Metodeutvikling med overføringsverdi til andre liknende områder står sentralt.

Klimaets betydning og betydningen av smågnageraktivitet er trukket inn. 

Programperiode

Ikke tidsavgrenset.

Hvor overvåker vi?

Sølendet og Tågdalen naturreservater (sistnevnte siden 2014).

Slik overvåker vi

Studiene er både deskriptive (observasjoner/kartlegging) og eksperimentelle (effekter av slått/gjengroing, tråkk, opphør av beite) og gjennomføres innen faste prøveflater.

Det benyttes internasjonalt anerkjente metoder, og på flere felter er det utviklet effektive, gode metoder som også andre miljøer har tatt i bruk - populasjonsstudier ved merking og telling av individer (orkideer), produksjonsstudier ved slått, med mer.

Publikasjoner

Sluttrapportene fra overvåkingen publiseres årlig i NTNU-VM sin naturhistoriske notatserie.

Dette bruker vi dataene til

Resultatene fra overvåkingen har stor overføringsverdi til forvaltningen av andre liknende arealer, blant annet skjøtselen i Slåttemyra naturreservat i Nittedal, Garbergmyrane naturreservat i Meldal og Øvre Forra naturreservat i Levanger.

Metoder, forskningsresultater og erfaringer fra arbeidet på Sølendet blir videre brukt i mange sammenhenger i forskning, naturforvaltning og formidling.

Lenker