Denne siden gir svar på spørsmål knyttet til forskrift om konsekvensutredninger, og på spørsmål knyttet til konsekvensutredninger generelt.

Kommer det nye veiledere til forskriften?

Miljødirektoratet arbeider med å utvikle nye veiledere til forskriften.

Disse veilederne er foreløpig utarbeidet:

I tillegg finnes det en del eldre veiledningsmateriale, som fremdeles har stor relevans, selv om henvisningene til regelverket ikke er oppdaterte:

Når er det krav om ny kunnskap?

Man skal innhente ny kunnskap der viktig kunnskap mangler. Se forskriften §17 om generelle krav til innholdet i KU. Dette gjelder også beskrivelse av miljøtilstanden, § 20, selv om dette ikke står eksplisitt.

Når dere skal vurdere KU-plikt for en plan eller tiltak, skal dette baseres på det som finnes av kunnskap. Det er ikke noe krav om at ny kunnskap skal innhentes for dette formålet.

Hva er forskjellen på en KU for en arealplan og KU for en reguleringsplan eller et tiltak?

Det er vanskelig å sette et klart skille mellom en KU for kommuneplanens arealdel (KPA), og KU for en reguleringsplan eller et tiltak. Metodene for å framskaffe kunnskap og vurdere påvirkning er i hovedsak like. Den største forskjellen ligger i detaljeringsnivået på utredningene.

Utredningsnivå for en reguleringsplan eller et tiltak bør være rettet mot hvordan miljø og samfunn påvirkes av hvordan den planlagte utbyggingen konkret er utformet og detaljtilpasset.

KPA omfatter større arealer enn de fleste tiltak og reguleringsplaner, og planen omfatter ofte ikke detaljer. Utredningene på dette plannivået bør derfor ha et overordnet, langsiktig og helhetlig perspektiv. De bør også belyse virkninger av strategiske valg, problemstillinger og tema.

KU for KPA skal gjøre rede for forhold som skal avklares og belyses nærmere i senere regulering av områdene, for eksempel nærmere undersøkelser eller kartlegging. Vurder om det er behov for å kartlegge på nytt i forbindelse med utredning av arealdelen. Kartlegg på nytt hvis det er nødvendig å avklare om arealet kan avsettes til det aktuelle utbyggingsformålet.

Det er spesielt viktig for KPA å utrede alternativer. Med dette menes alternative løsninger for overordnet utbyggingsmønster og konkrete utbyggingsforslag. Nye utbyggingsområder må begrunnes ut fra dokumentert behov. Alternative løsninger for å dekke behovet bør beskrives.

Konsekvensutredning av KPA bør fokusere på hvordan viktige miljø- og samfunnshensyn påvirkes av alternative strategiske valg som er oppe i planarbeidet, og hvordan dette slår ut for kommunen som helhet.

Beskriv virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene, hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Se KU-forskriften § 18.

Et arealregnskap er et viktig bidrag når samlede virkninger skal vurderes.

Se mer om KU for KPA i Konsekvensutredninger. Kommuneplanens arealdel. Det vil på sikt komme utfyllende veiledning på enkelte av fagtemaene.

§ 3. Forholdet til annet regelverk

Hva betyr det at saksbehandlingen skal oppfylle nødvendige krav til utredning og vurderinger etter flere lover?

Tiltak krever ofte godkjenning etter flere lovverk enn plan- og bygningsloven. Disse lovverkene har også krav om at konsekvenser skal utredes. Eksempler på slike lover er mineralloven, forurensningsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven og kommunehelseloven.

Utredningskrav og dokumentasjon som følger av sektorlover, og som er relevante for at tiltaket kan gjennomføres, bør samordnes.

Når plan- og utredningsprogram fastsettes må det derfor tas høyde for at de relevante kravene etter andre lover også blir dekket.

§ 4. Forslagsstiller

Hva slags ansvar har forslagsstiller?

Forslagsstiller skal vurdere om planen eller tiltaket omfattes av forskriften, som forklart i Kapittel 2. Planer og tiltak som omfattes av forskriften.

Forslagsstiller har også ansvar for at opplysningene som gis til myndighetene er riktige, etterprøvbare, og at de oppfyller kravene i forskriften. Forslagsstilleren har betydelig ansvar. Det omfatter også eventuelt konsulentarbeid som brukes knyttes til konsekvensutredningen. Forslagsstilleren skal bære kostnadene med utredningsarbeidet.

Opplysningene som gis til myndighetene
Forslagsstiller plikter å følge opp §§ 9 og 10.

Krav om riktige opplysninger
Opplysningene må ikke inneholde feil, være tendensiøse, utelate viktige deler eller på annen måte gi et uriktig bilde av situasjonen. Se også bestemmelser om sanksjoner §§ 36 og 37.

Opplysningene er etterprøvbare: 

  • Hvor og når kommer opplysningene fra?
  • Hvordan er opplysningene framkommet?
  • Hvilke usikkerhetsmomenter er knyttet til opplysningene?
    • Mangler det opplysninger?
    • Hvilke vurderinger er lagt til grunn for verdisetting, påvirkning og konsekvens?

Opplysningene oppfyller kravene i forskriften: 
I tillegg til det som er nevnt ovenfor er det en del krav i forskriften knyttet til hvem som skal utarbeide konsekvensutredningen, hvilke metoder som skal brukes, krav til alternativer, beskrivelse av avbøtende tiltak, utredning av samlede virkninger.

§ 5. Ansvarlig myndighet

Hva menes med at ansvarlig myndighet skal ha tilstrekkelig fagkunnskap?

Ansvarlig myndighet skal opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap. Med fagkunnskap mener vi kunnskap om de miljø- og samfunnstema som omfattes av KU-forskriften. God kunnskap om disse er viktig for å utarbeide gode og presise utredningsprogram, og for å vurdere om beslutningsgrunnlaget er godt nok.

Ansvarlig myndighet omfatter alt fra kapasitetssterke sektormyndigheter, til små kommuner med få ansatte. Fagkunnskapen kan derfor variere.  

Hva som er tilstrekkelig fagkunnskap er vanskelig å definere. Det kan være nødvendig å innhente ekstern bistand hvis kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig.

Hvordan sikre objektivitet når ansvarlig myndighet også er forslagsstiller?

I plansaker kan kommunen være både forslagsstiller og ansvarlig myndighet. Dersom ansvarlig myndighet også er forslagsstiller, skal de to rollene så langt det er mulig holdes administrativt adskilt.

Dersom det ikke er mulig å holde rollene administrativt adskilt, gjelder objektivitetskravet like fullt. Det er derfor viktig at kommunen har gode rutiner for å behandle slike saker. Det kan være hensiktsmessig å bruke uavhengige konsulenter til å utarbeide selve konsekvensutredningen.

Kapittel 2. Planer og tiltak som omfattes av forskriften (§§ 6 - 8)

§ 6. Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Hvordan skal § 6 første ledd bokstav a) forstås?

Forskriften gjør et skille mellom plantypene:

  • Kommuneplanens arealdel etter § 11-5 skal alltid ha planprogram og konsekvensutredes.
  • Regionale planer, kommunedelplaner og områdereguleringer skal ha planprogram og konsekvensutredes dersom planen fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II.

Det er krav om å konsekvensutrede kommuneplanens arealdel ved:

  • Nye områder avsatt til utbyggingsformål med arealformål nr. 1, 2, 4, 5 og 6 i plan- og bygningsloven § 11-7, der underformål og bestemmelser åpner for utbygging. Det vil si at utbygging kan inngå i alle arealformål unntatt grønnstruktur (naturområder, turdrag, friområder og parker).
  • Endret utbyggingsformål (for eksempel fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, fra råstoffutvinning til næring).
  • Åpning for spredt bebyggelse i områder avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift.
  • Båndlegging kan være omfattet av utredningsplikt dersom hensikten er å sikre areal med tanke på senere utbygging. Se plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav d).
  • Endring i utfyllende bestemmelser kan medføre utredningsplikt. Dette kan for eksempel gjelde der de utfyllende bestemmelsene for et område for endret ramme (antall bygg) for spredt bolig-, nærings eller fritidsbebyggelse, andre kriterier for å lokalisere slik utbygging, rammer for utforming, utnytting, funksjonskrav med mer av bygg, anlegg og arealbruk i eksisterende byggesone utenat formålet eller avgrensningen for sonen endres.

Det er krav om å konsekvensutrede regionale planer, kommunedelplaner og områdereguleringer når planene fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II. Se § 6 bokstav a. Bestemmelsen for disse planene er avgrenset innenfor rammene av SEA-direktivet.

Planer som fastsetter rammer for tiltak gir retningslinjer for utbygging eller legger føringer for senere regulering av et konkret område. Med retningslinjer menes at planen legger grunnlag for beslutninger i etterfølgende planer.

Hvilke områdereguleringer faller inn under § 6 bokstav a) områdereguleringer når planene fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II?

Bestemmelsen omfatter områdereguleringer som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og vedlegg II. Uavhengig om tiltaket ligger på vedlegg I eller vedlegg II vil det alltid kreves konsekvensutredning for slike områdereguleringer.

Når er en reguleringsplan i samsvar med tidligere plan, og dermed unntatt krav om konsekvensutredning?

Det er ikke krav om KU der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan, og der reguleringsplanen er i samsvar med denne planen. Se forskriftens § 6 første ledd bokstav b).

Bestemmelsen om unntak gjelder altså bare dersom det konkrete tiltaket er konsekvensutredet etter forskriften, og oppfyller kravene til konsekvensutredning på tiltaksnivå.

En overordnet konsekvensutredning for det aktuelle arealet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan gir ikke grunnlag for unntak.

Reguleringsplanen må være innenfor de rammene som er gitt i overordnet plan. Det kan gjøres mindre endringer fra overordnet plan uten at reguleringsplanen må behandles etter forskriften.

Hva menes med mindre endringer?

Mindre endringer må vurderes konkret i den enkelte sak, hvor mulige virkninger må være et sentralt vurderingsmoment. I slike tilfeller er det uansett viktig at planbeskrivelsen gir en redegjørelse for endringene sett i forhold til tidligere vedtatt plan, og at virkningene av endringene blir beskrevet.

Dette gjelder også unntaket i § 8 første ledd bokstav a).

§ 8. Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn

Hva menes med særskilt redegjørelse i siste ledd?

Nye opplysninger eller endringer i faktiske forhold som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn kan tilkomme saken. Dersom dette skjer mellom varsel om oppstart av planarbeidet og utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn, skal det i planforslaget gis en særskilt redegjørelse for planens virkninger. Se § 8 siste ledd.

Dette innebærer at det i planbeskrivelsen gis en særskilt redegjørelse for de tema som er aktuelle. Hovedpoenget med bestemmelsen er at man i slike tilfeller skal slippe å gå tilbake til start med ny kunngjøring av planoppstart.

Kapittel 3. Vurdering av om planer eller tiltak etter § 8 krever konsekvens-utredning (§§ 9 - 12)

§ 10. Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn

Når skal vedlegg II-tiltak konsekvensutredes?

Konsekvensutredninger etter KU-forskriften skal i hovedsak forbeholdes planer og tiltak som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det må derfor gjøres en konkret vurdering fra sak til sak.

I en konkret sak kan det være ett eller noen få kriterier som må vurderes nærmere.

Eksempler:

  • Tiltaket planlegges nært et verneområde eller innenfor et viktig område for reindrift.
  • Tiltaket har utslipp av forurensende stoffer.

Det må gjøres en konkret vurdering av egenskapene ved planen eller tiltaket, og egenskapene ved området det omfatter. Egenskaper ved virkningene kan også være viktige, spesielt om virkningene er irreversible og om de sammen med andre planer og tiltak bidrar til vesentlige virkninger. 

Vurderingen av vedlegg II-tiltak skal sikre at slike tiltak som har tilsvarende vesentlige virkninger som vedlegg I-tiltak blir underlagt krav om konsekvensutredning.

Dersom en vurdering av vesentlige virkninger konkluderer med at planen eller tiltaket ikke medfører KU-plikt, betyr ikke dette at det ikke stilles krav til kunnskap knyttet til den aktuelle saken.

Slike tiltak skal bli tilfredsstillende belyst gjennom ordinære saksbehandlingsregler eller sektorlover. Regelverket er styrket på mange områder for å sikre at hensynet til miljø og samfunn ivaretas på en god måte.

Hva ligger i begrepet samlede virkninger i § 10?

Formålet med å vurdere samlede virkninger er å vurdere planen eller tiltakets virkninger på miljø og samfunn på en helhetlig måte, der også andre virkninger eller belastninger er inkludert.

Det må derfor vurderes om det finnes andre gjennomførte, vedtatte eller planlagte planer eller tiltak innenfor influensområdet til den aktuelle planen eller det aktuelle tiltaket.

Dersom et areal med formål utbygging ennå ikke er utbygget, skal det i denne sammenheng betraktes som allerede utbygget, med de virkninger det kan innebære.

Dersom det dreier seg om et småkraftverk, skal man vurdere om det finnes andre vannkraftanlegg som kan påvirke den samme vannforekomsten.

Foreligger det godkjente planer om eksempelvis uttak eller massedeponi i sjø, eller akvakultur, som kan påvirke samme vannforekomst, skal disse også inkluderes.

Dersom det er mange planlagte tiltak innenfor det samme influensområdet, men alle ligger under den terskelen som vurderes som vesentlige virkninger, bør også disse tas med i vurderingen. I slike tilfeller er det de samlede virkningene som er viktige.

Dette betyr at planer eller tiltak som ellers er identiske, i noen sammenhenger kan medføre betydelige virkninger og i andre situasjoner ikke. Dette kan også bety at en plan eller et tiltak som isolert sett ikke vil medføre særlige virkninger, likevel kan gjøre det i en større sammenheng.

For naturmangfold er det relevant å vurdere situasjonen for naturtypen eller arten på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå. Se blant annet forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5.

Det kan være relevant å søke i Naturbase for å finne hvor mange kartlagte arter eller naturtyper av samme type som finnes i henholdsvis kommune, fylke eller nasjonalt.

Én påvirkning kan ofte være innenfor det miljøet tåler, men flere påvirkninger på samme art, til samme resipient eller økosystem kan være mer enn arten, resipienten, eller økosystemet tåler.

Når det gjelder virkninger på befolkningens helse bør det gjøres en vurdering av om andre gjennomførte, vedtatte eller planlagte planer eller tiltak samlet vil utgjøre en belastning som kan karakteriseres som betydelig.

Kapittel 4. Utarbeidelse og høring av planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram samt fastsetting av plan- eller utredningsprogram (§§ 13 - 16)

§ 14. Krav til innholdet i planprogram og melding med forslag til utredningsprogram

Hvor omfattende bør utredningsprogrammet være?

Utredningsprogrammet skal legge rammene for hvilken kunnskap som skal innhentes, og det er derfor av stor betydning at utredningsprogrammet er fokusert på det som er beslutningsrelevant.

Et utredningsprogram skal:

  • tilpasses den aktuelle planen eller tiltaket, og det aktuelle området.
  • omfatte de tema som er mest relevante, og gjerne begrunne hvorfor andre tema ikke anses som relevante.
  • være spesifikt, konkret og stille krav om utredning og eventuell innhenting av ny kunnskap der dette mangler.

Utredningsprogrammet bør i den grad det er mulig også si noe om hvor det er behov for å innhente ny kunnskap, for eksempel ved feltundersøkelser, og hvor kunnskapsgrunnlaget er godt nok fra før.

Ny kunnskap må innhentes der det mangler data om viktige forhold. Viktige forhold kan være knyttet til fagtema hvor det er usikkerhet, men der det antas at hensyn og verdier av viktig regional eller nasjonal betydning kan bli berørt av utbyggingen. Metoder for innhenting av kunnskap skal også konkretiseres.

Det er viktig at man i planprogrammet også, der det er relevant, stiller krav om å utrede relevante og realistiske alternativer, og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen.

Dette omfatter ikke bare alternative lokaliseringer, men også alternativ utforming, teknologi, omfang og målestokk. Å utrede alternativer vil synliggjøre en del muligheter for å redusere konsekvensnivået.

Kapittel 5. Innholdet i konsekvensutredningen (§§ 17 - 24)

§ 17. Generelt om krav til innholdet

Hva er beslutningsrelevant kunnskap?

Hva som er relevant kunnskap for å fatte en beslutning vil følge av saken, og omfatter både innhold, tema og omfang. Interesser eller verdier som det i utgangspunktet er klart ikke blir vesentlig påvirket, trenger heller ikke utredes, fordi de ikke vil ha betydning for utfallet av saken.

Det er ansvarlig myndighet som har ansvaret for å vurdere hva som er beslutningsrelevant, både i forbindelse med utredningsprogram og innspill etter høring.

Hvorfor brukes begrepet informasjon og ikke kunnskap knyttet til konsekvensutredning?

Begrepet informasjon brukes i forskriftens §§ 17 (og §§ 20, 22) der tidligere versjoner av KU-forskriften brukte begrepet kunnskap.

Endringen i begrepsbruk innebærer ikke en endring i substans med henhold til hva som skal frambringes i konsekvensutredninger. Det vil være det samme kravet til grundighet og omfang som tidligere, tilpasset den aktuelle planen eller tiltaket.

Er det mindre omfattende krav til utredning for vedlegg II-tiltak enn vedlegg I tiltak?

De samme krav til utredning gjelder for vedlegg II-tiltak som utløser konsekvensutredning som for vedlegg I-tiltak. Dette gjelder også krav om faglig kompetanse, bruk av anerkjent metodikk og innleggelse av data i offentlige databaser.

Konsekvensutredningen skal tilpasses i innhold og omfang til den aktuelle planen eller det aktuelle tiltaket. Det innebærer at det i hver enkelt sak må vurderes konkret hva som er nødvendig å belyse i saken for at det skal kunne fattes et vedtak. Særlig viktig er det å belyse de tema eller kriterier som har utløst KU-plikt.

Hvor omfattende skal en konsekvensutredning være?

Når du vurderer hva en konsekvensutredning skal inneholde, er det viktig å legge vekt på informasjon som har betydning for å kunne ta en beslutning i saken.

Det må vurderes konkret hva som er relevante utredninger, som skal ligge til grunn for å ta stilling til om en plan eller et tiltak skal vedtas. Det er ikke et mål å innhente mest mulig kunnskap, men den kunnskapen som innhentes – enten den finnes tilgjengelig i databaser eller kommer fra nye undersøkelser i felt – skal være fokusert på, tilstrekkelig for og relevant for den beslutningen som skal fattes.

Planer eller tiltak som er komplekse og har virkninger for mange tema, bør være grundige på alle de viktige temaene. Dette blir gjerne omfangsrike KUer. En KU for en plan eller tiltak som påvirker bare ett enkelt tema, skal være grundig på dette temaet, men kan bli mindre omfangsrik.

Både omfang av utredningen, og temaene som utredes, vil avhenge av den konkrete planen og egenskaper ved området. Plan- eller utredningsprogrammet skal ligge til grunn for utredningene. I tillegg vil innkomne uttalelser ved varsel om oppstart, og uttalelser ved høring og offentlig ettersyn være et viktig grunnlag for denne vurderingen.

Dette gjelder uttalelser fra berørte myndigheter, interesseorganisasjoner, aktører og grunneiere. De vil belyse hva som er relevante utredningsbehov innenfor sine ansvarsområder og ut fra kjennskap til området. Ansvarlig myndighet må også vurdere om det må skaffes ny informasjon ved å gjennomføre undersøkelser, samle inn data eller lignende.

En nærmere oversikt over krav til innhold i en konsekvensutredning finnes i forskriftens kapittel 5, §§ 17-24. Oversikten over relevante tema er ikke uttømmende.

Når er KU god nok?

En god KU skal fokusere på de forhold som er av betydning for beslutningen. Det må forutsettes at den får fram og belyser de viktigste konfliktområdene på en tilfredsstillende måte.

En konsekvensutredning er også et viktig demokratisk virkemiddel. En god KU skal gjøre det mulig for høringsinstansene å vurdere kvaliteten.

KU må derfor være gjennomsiktig og etterprøvbar, beskrive hva som er gjort og hva som ikke er gjort. Den må beskrive hvor kunnskapen kommer fra og eventuelle usikkerheter knyttet til kvaliteten på datamaterialet. Eksempel på informasjon som kan belyse kvaliteten på datamaterialet er årstall for siste kartlegging og kilden til registreringene.

Det er også viktig at KU begrunner de faglige vurderingene som er gjort, både med hensyn til verdi, påvirkning og konsekvens.

Konsekvensutredningen skal være faktabasert, pålitelig og uavhengig, slik at den har legitimitet som grunnlag for videre avveininger og beslutning. Det er derfor viktig at ikke avveininger som skal tas i til beslutningsprosessen gjenspeiles i selve konsekvensutredningen.

Det er også viktig at de som gjennomfører utredningene er faglig kompetente. Dette fremgår av KU-forskriften § 17.

§ 19. Beskrivelse av planen eller tiltaket

Er det alltid krav om at alternativer skal presenteres og utredes?

Det er ikke et absolutt krav i forskriften om at alternativer skal utredes. Det er plan- eller utredningsprogrammet som er førende for hva det skal redegjøres for, og når flere enn ett alternativ skal konsekvensutredes.

Konsekvensutredningen skal redegjøre for alternativene som forslagsstiller har vurdert, og utrede de alternativene som er relevante og realistiske. Se forskriftens § 19 siste ledd om beskrivelse av planen eller tiltaket.

I arbeidet med plan- eller utredningsprogrammet skal det alltid vurderes om det finnes alternativer, for eksempel geografisk eller teknologisk, og valgene må synliggjøres og begrunnes. Om man i plan- eller utredningsprogrammet kommer fram til at alternativer ikke skal utredes, skal dette også begrunnes.

Konsekvensutredningen skal utrede i henhold til plan- eller utredningsprogrammet. Den skal gjøre rede for hvilke alternativer som er vurdert, og begrunne hvorfor alternativene som ble valgt og utredet er de mest relevante og realistiske.

Eksempelvis kan konsekvensutredningen beskrive ulike lokaliseringer for avgangsmasser på land og i sjø som har vært vurdert i prosessen, blant annet i plan- eller utredningsprogrammet. Av disse er bare de relevante og realistiske utredet.

Konsekvensutredningen skal utrede i henhold til plan- eller utredningsprogrammet. Den skal gjøre rede for hvilke alternativer som har vært vurdert, og begrunne hvorfor de valgte og utredete alternativene er de mest relevante og realistiske.

Skal man ikke hente inn ny informasjon til beskrivelse av miljøtilstanden?

Beskrivelse av miljøtilstanden skal i utgangspunktet bygge på tilgjengelig informasjon. Dette står i forskriften § 20 andre ledd.

Hvis det imidlertid mangler informasjon om viktige forhold, skal slik informasjon innhentes. Dette står i § 17 om generelle krav til innholdet i en konsekvensutredning. Dette gjelder derfor også for beskrivelse av nåværende miljøtilstand.

§ 21. Beskrivelse av faktorer som kan bli påvirket og vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Hvorfor omfattes ikke samfunnsnytte av de temaene som er listet opp for utredning?

Samfunnsnytte er ikke spesifikt omfattet av forskriften. Nytte vil imidlertid i noen grad framgå av planforslag eller søknad. Et godt beslutningsgrunnlag både for planer og tiltak bør være basert på kunnskap både om konsekvenser og om samfunnsnytte.

Så langt har fokus i all hovedsak vært på kvalitet i beskrivelse av konsekvensene, mens samfunnsnytte, som behov, arbeidsplasser og lønnsomhet, i mindre grad har vært utfordret i forhold til dokumentasjon og etterprøvbarhet.

Listen over aktuelle utredningstema er imidlertid ikke uttømmende, og det er ikke noe i veien for at dette med samfunnsnytte kan tas inn i plan- og utredningsprogram.

Hva med planer og tiltak som ikke utløser KU-plikt?

Selv om en plan eller et tiltak ikke utløser konsekvensutredning, er det krav om at virkningene skal belyses. Planer og tiltak som ikke er omfattet av krav om konsekvensutredning, vil normalt ha mindre virkninger for miljø og samfunn enn de som omfattes av forskriften.

For planer som ikke omfattes av forskriften, følger det av plan- og bygningsloven § 4-2 at alle forslag til planer skal ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.

Det vil som hovedregel være tilstrekkelig med en kvalitativ vurdering og beskrivelse av virkningene for miljø og samfunn. Planbeskrivelsen kan være mindre omfattende når det ikke er krav om konsekvensutredning. Det vil også være mindre krav om metodebruk og innsamling av data.

Formålet med beskrivelsen er å synliggjøre virkningene planen vil medføre for berørte parter, interesser og viktige hensyn. Krav om vurderinger etter naturmangfoldloven gjelder også her.

For tiltak som behandles etter sektorlov, vil det være de krav til kunnskapsgrunnlag som kommer av det aktuelle sektorlovverket, forvaltningsloven § 17, samt blant annet naturmangfoldloven, som skal tilfredsstilles.

Kapittel 6. Behandling av konsekvensutredningen (§§ 25 - 30)

§ 29. Sluttbehandling av saken

Hva innebærer det å ta tilbørlig hensyn?

At konsekvensutredningen skal tas tilbørlig hensyn til, betyr at ansvarlig myndighet skal sørge for at egenskapene ved planen og hvilke vesentlige virkninger planen vil medføre for miljø og samfunn, skal beskrives i saksfremlegget.

Det skal også fremgå hvordan disse virkningene er vurdert og hvilken vekt de er tillagt i forhold til andre hensyn.

I saksframlegget skal det redegjøres for høringsuttalelsene og hvordan de er vurdert og vektlagt.

Det ligger ikke her nødvendigvis noen føringer om at virkningene skal gis større vekt enn før, men mer en presisering av at virkningene skal være en tydeligere premissgiver for beslutningen og vurderes grundig.

Kan bestemmelsens tredje ledd brukes som en selvstendig hjemmel for å stille vilkår?

Det skal stilles vilkår for å unngå, begrense, istandsette og om mulig kompensere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Se KU-forskriften § 29 tredje ledd første punktum. 

Bestemmelsen kan ikke brukes som en selvstendig hjemmel til å sette vilkår i vedtak etter sektorlover. Slike vilkår må ha hjemmel i den loven som vedtaket fattes etter, og forskriftens § 29 utvider ikke disse hjemmelsgrunnlagene.

I noen regelverk følger det en direkte hjemmel i ordlyden til å sette vilkår. I tillegg kommer den ulovfestede vilkårslæren som gir hjemmel for å sette vilkår selv om det ikke uttrykkelig står i ordlyden til loven eller forskriften.

I den ulovfestede vilkårslæren snakker man om at vilkåret må ha saklig sammenheng med lovens formål. Vilkårene må være satt ut fra relevante hensyn og må være forholdsmessige.

I slike tilfeller vil § 29 kunne være et moment i vurderingen av hva som kan regnes som et innholdsmessig lovlig vilkår etter sektorloven eller vilkårslæren.

Kapittel 7. Særskilte bestemmelser for planer etter plan- og bygningsloven (§§ 31 - 32)

§ 31. Endring av rollen som ansvarlig myndighet

Hvem kan utpekes som annen ansvarlig myndighet, i samråd med hvem og på hvilket grunnlag?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i visse tilfeller bestemme at en annen myndighet enn den som følger av forskriften skal innta rollen som ansvarlig myndighet.

Dette kan skje dersom planer omfatter flere kommuner eller fylker, eller dersom hensynet til nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det.

Den som kan utpekes er en annen offentlig myndighet, eksempelvis kan myndighet flyttes fra en kommune til et departement. Rollen kan eventuelt også overføres til et direktorat.

Det er viktig å understreke at det er kun rollen som ansvarlig myndighet etter KU-bestemmelsen som kan endres ved bruk av denne bestemmelsen. Kommunen vil fortsatt være planmyndighet.

Beslutningen tas i samråd med berørte myndigheter. Dette betyr at den som ifølge forskriften er ansvarlig myndighet, ofte kommunen, må få anledning til å uttale seg om spørsmålet før beslutningen fattes.

Begrepet nasjonale og viktige regionale hensyn brukt i forskriften tilsier ikke noen direkte kobling til kriterier for bruk av innsigelse. Effektive planprosesser for å sikre nasjonale interesser kan også være et grunnlag. Eller for å sikre tilstrekkelig faglig kvalitet i kompliserte saker, der kommunen ikke besitter denne fagkunnskapen. Se den særegne bestemmelsen knyttet til større mineraltiltak i vedlegg I, nr. 19.

Et eksempel på en sak hvor bestemmelsen er brukt er Follobanen, dobbeltspor Oslo – Ski, hvor Samferdselsdepartementet overtok rollen som ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen på trasévalg fra de tre berørte kommunene.

Kapittel 8. Planer og tiltak med grenseoverskridende virkninger (§§ 33 - 35)

34. Planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger i andre land

Når vil en plan eller et tiltak kunne medføre virkninger i et annet land, og hva gjør vi hvis det er tilfelle?

Planer eller tiltak lokalisert nær landegrensen må i utgangspunktet vurderes nærmere etter bestemmelsen om grenseoverskridende virkninger.

Espoo-konvensjonen eller Kiev-protokollen om varsling av en annen stat vil bare gjelde planer eller tiltak som kan medføre vesentlige virkninger i nabostaten.

Dersom planen eller tiltaket vurderes å medføre vesentlige virkninger etter kriterier om egenskaper, lokalisering og virkning, må det vurderes om virkningenes influensområde vil omfatte den andre staten. Her må det tas hensyn til blant annet sårbare eller verdifulle områder og objekter i den andre staten.

I saker som omhandler for eksempel forurensning eller stråling, vil influensområdet kunne være mye større og til dels uavhengig av lokalisering nær landegrensen.

Planer og tiltak i havområdene må vurderes spesielt i forhold til andre lands fiskerier, bestander av trekkende fugl som er felles for flere land, planer om infrastruktur og farleder. Planer og tiltak som kan påvirke grensevassdrag må vurderes i forhold til eksempelvis virkninger på felles fiskebestander.

Miljødirektoratet skal alltid underrettes om saker som faller inn under bestemmelsene om grenseoverskridende virkninger.

Dersom det er uklart om planen eller tiltaket kan ha vesentlige virkninger i annen stat, bør Miljødirektoratet også kontaktes for avklaring og informasjon om eventuell videre behandling.

Det er viktig at det tas kontakt så tidlig som mulig, da annen stat skal ha like lang tid på medvirkning som man har i Norge. Det må ofte tas høyde for ekstra tidsbruk knyttet til behov for oversettelser.

Det er ikke nødvendig å gjennomføre saksbehandling etter Espoo-konvensjonen hvis man konkluderer at planen eller tiltaket ikke vil ha vesentlige virkninger over grensen. Det kan likevel være relevant for kommuner som grenser til Sverige eller Finland å involvere nabostaten i forbindelse med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplaner som omfatter arealer nær grensen.

Kan vi sende en grenseoverskridende sak på høring i naboland samtidig som i Norge?

Det er ingenting i veien for å ha parallell høring i Norge og i et eller flere naboland. Dette forutsetter imidlertid at praktiske forhold som eksempelvis oversettelser er på plass når dokumentene sendes på høring. Høring av naboland skal alltid skje via Miljødirektoratet med mindre noe annet er avtalt. På grunn av dette må det beregnes noe ekstra tid knyttet til høringen.