Workshop om indikatorer på hekkefugl

Bli med på workshop for å diskutere hvordan vi kan få bedre indikatorer basert på Norsk hekkefuglovervåking, og eventuelt andre data, inn i nasjonalt naturregnskap og fagsystem for økologisk tilstand.

Påmelding

I fagsystemet har hekkefuglovervåkingen (tidligere kalt TOV-E) blitt brukt som datagrunnlag for indikatoren for fjellrype i tilstandsvurderingen for fjell (2021), samt for fugler i barskog og fugler i lauvskog som ble brukt som støttevariabler i tilstandsvurderingen for skog (2020). I hovedsak har hekkefugldataene inngått via naturindeksen.

Norge har rapporteringsforpliktelse på to variabler på hekkefugl (hekkefugl i dyrka mark og i skog) til Eurostats naturregnskap. I pilot for nasjonalt tilstandsregnskap fra 2025, har NINA m.fl. i tillegg presentert tilsvarende variabler for åpent lavland, fjell og våtmark. Disse er sammenstillinger av data fra hekkefuglovervåkingen for et utvalg arter som antas å tilhøre det relevante økosystemet.

Variablene er per nå ikke skalert mellom 0 og 1, og presenteres kun som prosent avvik fra 2010-bestander. De kan dermed ikke brukes som indikatorer i fagsystem for økologisk tilstand, og det kan være vanskelig for brukere å vite hva variablene betyr.

Miljødirektoratet ønsker å øke bruksverdien til dataene fra hekkefuglovervåkingen inn i fagsystemet og naturregnskap. Vi ønsker å skalere hekkefuglvariablene mot referanseverdier, samt en grenseverdi for god tilstand til bruk i fagsystem for økologisk tilstand.

I tillegg ønsker vi å undersøke om det kan være andre sammenstillinger av arter som kan være av interesse, for eksempel å gruppere arter etter trofisk nivå, insektspisere/frøspisere eller lignende, dersom det er tilstrekkelig datagrunnlag.

Innhold i workshopen

Sentrale spørsmål som vi ønsker svar på i workshopen er:

• Hva er hovedutfordringene med å skalere data om hekkefugler fra 0 til 1 (og en grenseverdi på 0,6)? Hvordan kan disse utfordringene løses?
• Kan skalering fra naturindeks brukes? Hvis ikke, hvorfor?
• Blir det overlapp mellom indekser i fagsystemet og eksisterende bestandsindekser/flerartsindekser fra hekkefuglovervåkingen?
• Er det andre sammensetninger av arter som vil være av forvaltningsinteresse? Er det datagrunnlag for disse per i dag?

Andre spørsmål som kan være aktuelt å diskutere er:

• Er det noen muligheter for å bruke ny teknologi/folkeforskning til å få bedre regional oppløsning på datagrunnlaget fra hekkefuglovervåkingen?
• Kan data fra trekkfuglovervåkingen brukes inn i fagsystemet/tilstandsregnskap?
• Kan data fra SEAPOP brukes til å lage fugleindekser for kystvann og hav?

Mulighet for å holde innlegg

Det er mulig for interesserte å holde et 10 minutters innlegg under workshopen. Ta kontakt via e-postadressen under om du ønsker dette.

Hvis du ikke har mulighet til å være med på selve workshopen, kan du også sende innspill direkte hit.