Hvordan kan vi vurdere om vi når målene for naturmangfold?

Formål med møtet

• Informere relevante kunnskapsmiljøer om direktoratsgruppa, og arbeidet med kunnskapsgrunnlag og metoder for vurdering av måloppnåelse 
• Presentere faglige problemstillinger knyttet til å vurdere måloppnåelse 
• Få innspill på kunnskapsgrunnlag og gode eksempler som vi kan ta med i det videre arbeidet, både til januar-27 og fram mot neste regelmessige oversikt.

Program 

13.30-13.40: Introduksjon til direktoratsgruppa for natur  

13.40-14.00: Arbeid med kunnskapsgrunnlag, indikatorer og metode for å vurdere måloppnåelse  

14.00-15.20: Innspillsrunde 

15.20-15.30: Oppsummering og avslutning

Bakgrunn

Direktoratsgruppa for natur skal bidra til gjennomføring og oppfølging av norsk handlingsplan for naturmangfold, og levere faglig grunnlag til de regelmessige oversiktene til Stortinget og rapporteringen til Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Det jobbes nå med grunnlaget til første rapportering første halvår 2027. Det er etablert en undergruppe som jobber med kunnskapsgrunnlag, indikatorer og metode for å vurdere måloppnåelse. Vi inviterer relevante kunnskapsmiljøer til et innspillsmøte om dette arbeidet. 

I møtet vil vi gi en gjennomgang av direktoratsgruppas og undergruppas arbeid, og så inviterer vi dere til å gi korte og målrettede innspill. Skriftlige innspill kan også sendes innen 3. november (maks 2 sider).

Holde innlegg?

Svar ja i påmeldingsskjema. Frist for å melde innlegg er torsdag 5.november. 

Hva ønsker vi innspill på?

I innspillsrunden ønsker vi særlig innspill på disse faglige og metodiske problemstillingene:  

1. Indirekte og direkte drivere for tapet av naturmangfold

Naturmangfold påvirkes både av direkte drivere som arealbruksendringer, klimaendringer, fremmede arter, forurensing og overhøsting (IPBES direkte drivere), og av indirekte drivere, som forbruk og produksjonsmønstre. I tillegg påvirkes naturmangfold positivt av tiltak for å bedre den økologiske tilstanden. Det faglige grunnlaget for de regelmessige oversiktene vil blant annet peke på kunnskapshull for å vurdere måloppnåelse, hovedutfordringer for måloppnåelse der målene ikke er nådd og behov for nye tiltak. En del av disse kunnskapshullene er knyttet til sammenhengen mellom indirekte drivere og tap av naturmangfold. Dette kan for eksempel være behov for indikatorer som gir direkte innsikt i de underliggende årsakene bak utviklingen, som parametere som måler hvor enkelt det er for forbrukere å ta bærekraftige valg eller som viser konsekvenser av globale forbruk og produksjonsmønstre og lokal forringelse av naturen.   

Vi vil gjerne ha gode eksempler på hvordan ulike modeller og tilnærminger kan brukes til å belyse indirekte drivere, og innspill på vesentlige kunnskapshull for å gjøre gode analyser.  

Vi vil også gjerne høre gode eksempler på metoder og kunnskapsgrunnlag for å belyse både direkte og indirekte drivere på tvers av økosystemer og sektorer. 

2. Sammenheng mellom mål

Direktoratsgruppa skal vurdere måloppnåelse for en rekke mål, både knyttet til de nasjonale bidragene under naturavtalen og nasjonale miljømål for hovedøkosystemene. Et utviklingsområde er å styrke hvordan målene, og tiltak for å sikre måloppnåelse, skal sees i sammenheng. 

Vi vil gjerne ha innspill på metoder og tilnærminger for å se målene i sammenheng. Dette kan for eksempel være gode eksempler på hvordan indikatorer og annet kunnskapsgrunnlag kan belyse sammenhenger eller hvordan utvikling på et mål kan styrke måloppnåelsen av andre mål. 

3. Metode for å vurdere måloppnåelse

Naturen har ofte lang responstid på tiltak/virkemidler som iverksettes for å bidra til måloppnåelse. I tillegg har vi ikke nødvendigvis systematisert informasjon/data om status for gjennomføring av tiltak. Vi jobber per nå etter metodikken i det Europeiske Miljøbyrået (EEA) årlige rapportering om måloppnåelse av EUs 8. Miljøhandlingsprogram (EAP), men har behov for å justere for å tilpasse norske målformuleringer og tilgjengelige data.  

Vi vil gjerne ha innspill på metode for å vurdere måloppnåelse. Dette kan for eksempel handle om hvordan kvantitativ og kvalitativ informasjon settes sammen (for eksempel indikatorer basert på tall eller en systematisk beskrivelse av prosesser og regelverk, og mål som peker på en overordnet ambisjon eller et tallfestet resultat), eller hvordan effekt av tiltak kan inngå i vurdering av måloppnåelse.