Mørkere hav: Lysforholdene i norske kystvann endres

Lysforholdene i Nordsjøen og norske kystvann er svekket over det 20. århundre. Havet blir mørkere, viser ny litteraturstudie

Publisert 01.12.2020

En studie i 2009 (Aksnes med flere) viste at det skjer en "formørkning" over tid, grunnet at den norske kyststrømmen har fått økte tilførsler av ferskvann fra land.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (Niva) nå gått gjennom publikasjoner utgitt etter denne studien. De presenterer en oppdatert kunnskapsstatus på økt lyssvekking og biologiske effekter i Norge.

Mer organisk materiale

Kunnskapsgrunnlaget dokumenterer en økning i vannføring og tilførsler av løst organisk materiale (DOM) fra land til kysten i Norge over de siste 30 årene.

Økningen er forårsaket av klimaendringer og andre menneskelige påvirkninger, og er ventet å øke ytterligere i fremtiden. Det er knyttet bekymring til hvordan økningen endrer lysforholdene i norske kystområder.

Flere studier viser en nedgang i siktedyp, og økt lysvekking i Nordsjøen og det norske kystvannet over det 20. århundre. De fleste studiene kobler endringen til økt tilførsel av oppløst organisk materiale som fraktes med elvene, spesielt farget oppløst organisk materiale (cDOM).

Lokalt kan økning i totalt organisk eller uorganisk suspendert materiale (TSM) også være en årsak til økt lysvekking.

Noen kystområder er særlig sårbare

Klimaframskrivninger viser en økning i nedbør. Dette vil sannsynligvis øke transporten av oppløst organisk materiale, farget oppløst organisk materiale og uorganisk suspendert materiale med elvene til kystsonen.

Det er derfor viktig å ha kunnskap om utvikling i lyssvekking i kystsonen, og vite hvilke områder som er særlig sårbare for å kunne vurdere behov for forebyggende tiltak.

Litteraturgjennomgangen avdekker at fjorder, kystsonen i Skagerrak/Nordsjøen og kysten av Svalbard er spesielt sårbare for endringer i lysforholdene.

Dokumenterte biologiske effekter

Endringer i lysvekkingen påvirker hvor dypt lyset trenger ned i vannsøylen. Dette vil ha en effekt på alt liv som er avhengig av lys, slik som marine vekster, planteplankton og visuelle predatorer.

For planteplankton har man funnet at økt lysvekking har forsinket våroppblomstringen i Nordsjøen.

Flest artikler ble funnet om biologiske effekter av økt lysvekking på masseoppblomstringer av glassmaneter i fjorder på Vestlandet, hvor mindre tilgjengelig lys i vannsøylen kan føre til et skifte i økosystemene hvor vi får flere maneter og færre fisk.

Det er observert en reduksjon i nedre voksedyp for flere arter av tang og tare i Skagerrak, som er delvis tilskrevet endringer i lysforholdene.

Andre kystnasjoner dokumenterer også endringer i lysforholdene

Norge er ikke alene om å oppleve endringer i lysforholdene. Det globale litteratursøket avdekket at redusert lystilgjengelighet har blitt beskrevet for flere kystsystemer som er sammenlignbare med Norge, slik som Østersjøen, Nordsjøen, Canada, Sør-Amerika og New Zealand.

Negative effekter ble funnet for lysavhengige organismer som makroalger, sjøgress og planteplankton. Positive effekter ble beskrevet for filtrerende organismer, slik som blåskjell.

De mest effektive avbøtende tiltakene er å redusere tilførsler av organisk materiale på nedbørsfeltnivå og å fremme naturbaserte løsninger for å beskytte kystlinjen.

Nye norske forskningsresultater ventes

Det er omfattende forskningsvirksomhet på effekter av lysvekking i kystvannet og påvirkninger på norske kystøkosystemer som følge av tilførsler fra elver og isbreer. Disse studiene vil gi økt kunnskap om temaet i nær framtid.

Niva avdekket også behov for mer detaljerte prosessbaserte studier på drivere, trender og økosystemeffekter av kystformørkning. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan lysforholdene i norske kystvann, inkludert Svalbard, vil bli påvirket av klimaendringer i fremtiden.