Anbefaler nytt regelverk for økt materialgjenvinning

Husholdninger og næringsliv må kildesortere langt mer matavfall, plastavfall og emballasje enn i dag for å nå mål om materialgjenvinning.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 17.12.2021

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført høring av endringer i avfallsforskriften kapittel 6 og 7 om emballasje, og et nytt kapittel 10a om utsortering av matavfall, park- og hageavfall og plastavfall, "utsorteringsforskriften". Vi sender nå våre endelige anbefalinger etter høring.

Regelverkene er nødvendige for at Norge skal overholde EUs emballasje­direktiv og EUs rammedirektiv om avfall, herunder bindende mål for materialgjenvinning.  Regelverkene fra EU er ambisiøse, og materialgjenvinningen av avfall må økes betydelig for å nå målene.

Miljødirektoratet anbefaler blant annet en gradvis innfasing av prosentvise mål for utsortering av husholdningsavfall og økte materialgjenvinningsmål for emballasje.

Har lyttet til innspill

Miljødirektoratet hadde disse forslagene på høring i perioden januar til april 2021. På bakgrunn av innspill i denne høringsrunden har enkelte endringer i utsorteringsforskriften vært på en supplerende høring høsten 2021.

Vi anbefaler flere endringer på bakgrunn av høringsinnspillene.

Ønske om like krav

De fleste høringsinstansene ønsker like krav til kommuner og næringsliv: det vil si enten et generelt utsorteringskrav eller et krav til oppnådd utsorteringsgrad. Miljødirektoratet mener det er gode grunner til at det stilles ulike krav, og har opprettholdt dette i vår endelige anbefaling.

Noen instanser mener at forskriften bør åpne for annen utsortering enn kildesortering av matavfall, slik forskriften er utformet for plastavfall. Vi anbefaler å opprettholde kravet om kildesortering av matavfall for å sikre høy kvalitet på avfallet. 

Våre anbefalinger:

  • Vi anbefaler at kommuner ikke får krav om utsorteringsgrad for plast i 2025, men at dette kravet skyves til 2028. Dette vil gi kommunene mer fleksibilitet og tid til omstilling.
  • Vi presiserer forskriftens virkeområde slik at det ikke dekker plastavfall i blant annet EE-produkter, kjøretøy, tekstiler og drikkevareemballasje som inngår i panteordning.
  • Vi presiserer at pliktene til utsortering av plastavfall gjelder plastavfall som kan materialgjenvinnes. Det vil si at plast som det i liten grad er mulig å materialgjenvinne i dag (for eksempel plast i brukte bleier) ikke blir omfattet.
  • Vi anbefaler også at utsorteringsandel for slikt plastavfall skal beregnes ut fra total mengde plastavfall som er samlet inn fra husholdningene per år, og som kan materialgjenvinnes.
  • Vi anbefaler også andre presiseringer og justeringer. Disse omtales i oppsummeringen av høringen.
  • Vi anbefaler ikke å endre definisjonen av "produsent" som ble sendt på høring. 
  • Vi tydeliggjør definisjonen av plastbæreposer. Vi foreslår å presisere at det kun er plastbæreposer som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter som er omfattet.
  • Vi anbefaler også enkelte andre presiseringer. Disse omtales i oppsummeringen av høringen.

Endringene bør fastsettes nå

Flere høringsinstanser mener endringene bør utsettes til Miljødirektoratet har landet den pågående gjennomgangen av produsentansvarsordningene i Norge.

Vi vurderer at endringene kan og bør fastsettes før vi gjør endringer for ansvarsfordelingen mellom kommuner og returselskap i emballasjeregelverket, som er del av denne gjennomgangen. Dette er i tråd med frister og forpliktelser Norge har gjennom EUs rammedirektiv om avfall og EUs reviderte emballasjedirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen.

Vi anbefaler at Klima- og miljødepartementet fastsetter forskriftsendringene 1. januar 2022.

Hovedinnholdet i endringene

  • Kommuner får krav om å sortere ut bioavfall og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning
  • Kommunene får krav om at 70 prosent av matavfallet og plastavfallet må sorteres ut innen 2035.
  • Bedrifter, offentlige etater og organisasjoner og andre næringsdrivende som produserer avfall som ligner husholdningsavfall, får krav om utsortering av bioavfall og plastavfall og levering av det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
  • Anlegg som tar imot avfall til behandlingfår krav om å sørge for materialgjenvinning
  • Virksomheter som bruker landbruksplast får krav om å sortere landbruksplastavfall.
  • krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes.
  • kassert treemballasje må i større grad repareres for ombruk eller materialgjenvinnes.
  • endringer i beregningsmetodikk, rapportering og nye krav til dokumentasjon i tråd med EUs reviderte emballasjedirektiv.
  • godkjente returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister.
Relaterte lenker