Anbefaler nytt regelverk for økt materialgjenvinning

Husholdninger og næringsliv må kildesortere langt mer matavfall, plastavfall og emballasje enn i dag for å nå mål om materialgjenvinning.

Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert

Publisert 17.12.2021

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet gjennomført høring av endringer i avfallsforskriften kapittel 6 og 7 om emballasje, og et nytt kapittel 10a om utsortering av matavfall, park- og hageavfall og plastavfall, "utsorteringsforskriften". Vi sender nå våre endelige anbefalinger etter høring.

Regelverkene er nødvendige for at Norge skal overholde EUs emballasjedirektiv og EUs rammedirektiv om avfall, herunder bindende mål for materialgjenvinning. Regelverkene fra EU er ambisiøse, og materialgjenvinningen av avfall må økes betydelig for å nå målene.

Miljødirektoratet anbefaler blant annet en gradvis innfasing av prosentvise mål for utsortering av husholdningsavfall og økte materialgjenvinningsmål for emballasje.

Har lyttet til innspill

Miljødirektoratet hadde disse forslagene på høring i perioden januar til april 2021. På bakgrunn av innspill i denne høringsrunden har enkelte endringer i utsorteringsforskriften vært på en supplerende høring høsten 2021.

Vi anbefaler flere endringer på bakgrunn av høringsinnspillene.

Ønske om like krav

De fleste høringsinstansene ønsker like krav til kommuner og næringsliv: det vil si enten et generelt utsorteringskrav eller et krav til oppnådd utsorteringsgrad. Miljødirektoratet mener det er gode grunner til at det stilles ulike krav, og har opprettholdt dette i vår endelige anbefaling.

Noen instanser mener at forskriften bør åpne for annen utsortering enn kildesortering av matavfall, slik forskriften er utformet for plastavfall. Vi anbefaler å opprettholde kravet om kildesortering av matavfall for å sikre høy kvalitet på avfallet.

Våre anbefalinger:

Vi anbefaler at kommuner ikke får krav om utsorteringsgrad for plast i 2025, men at dette kravet skyves til 2028. Dette vil gi kommunene mer fleksibilitet og tid til omstilling.
Vi presiserer forskriftens virkeområde slik at det ikke dekker plastavfall i blant annet EE-produkter, kjøretøy, tekstiler og drikkevareemballasje som inngår i panteordning.
Vi presiserer at pliktene til utsortering av plastavfall gjelder plastavfall som kan materialgjenvinnes. Det vil si at plast som det i liten grad er mulig å materialgjenvinne i dag (for eksempel plast i brukte bleier) ikke blir omfattet.
Vi anbefaler også at utsorteringsandel for slikt plastavfall skal beregnes ut fra total mengde plastavfall som er samlet inn fra husholdningene per år, og som kan materialgjenvinnes.
Vi anbefaler også andre presiseringer og justeringer. Disse omtales i oppsummeringen av høringen.

Endringene bør fastsettes nå

Flere høringsinstanser mener endringene bør utsettes til Miljødirektoratet har landet den pågående gjennomgangen av produsentansvarsordningene i Norge.

Vi vurderer at endringene kan og bør fastsettes før vi gjør endringer for ansvarsfordelingen mellom kommuner og returselskap i emballasjeregelverket, som er del av denne gjennomgangen. Dette er i tråd med frister og forpliktelser Norge har gjennom EUs rammedirektiv om avfall og EUs reviderte emballasjedirektiv som er innlemmet i EØS-avtalen.

Vi anbefaler at Klima- og miljødepartementet fastsetter forskriftsendringene 1. januar 2022.

Hovedinnholdet i endringene

Kommuner får krav om å sortere ut bioavfall og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning
Kommunene får krav om at 70 prosent av matavfallet og plastavfallet må sorteres ut innen 2035.
Bedrifter, offentlige etater og organisasjoner og andre næringsdrivende som produserer avfall som ligner husholdningsavfall, får krav om utsortering av bioavfall og plastavfall og levering av det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
Anlegg som tar imot avfall til behandlingfår krav om å sørge for materialgjenvinning
Virksomheter som bruker landbruksplast får krav om å sortere landbruksplastavfall.

krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes.
kassert treemballasje må i større grad repareres for ombruk eller materialgjenvinnes.
endringer i beregningsmetodikk, rapportering og nye krav til dokumentasjon i tråd med EUs reviderte emballasjedirektiv.
godkjente returselskap skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister.

Relaterte lenker