Strammere grenseverdier for svevestøv fra 1. januar

De nye grenseverdiene vil kreve flere tiltak for å redusere nivåene av svevestøv i kommunene, men helsegevinstene vil være mye større enn kostnadene.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 20.12.2021

Regjeringen har bestemt at grenseverdiene for svevestøv i utendørsluft skal strammes inn fra 1. januar 2022.

Luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som har størst betydning for menneskers helse, og svevestøv utgjør det største problemet. Grenseverdiene i forurensningsforskriften stiller krav til hvor mye svevestøv som er tillatt i utendørsluft, og er derfor et viktig virkemiddel for å sikre god luftkvalitet. Eiere av anlegg som forurenser har plikt til å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene ikke overskrides. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet og følger opp.

  • små, luftbårne partikler som kan pustes inn
  • stammer spesielt fra vedfyring, eksos og slitasje av asfalt, bremser og dekk
  • kan også komme til Norge fra andre land som langtransportert luftforurensning
  • kalles også partikulært materiale (PM)
  • PM10 og PM2,5 er betegnelsene på partikler under henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm). Det er disse partikkelstørrelsene det er satt grenseverdier for.
  • konsentrasjon av svevestøv i lufta måles i mikrogram per kubikkmeter (μg/m³)

De nye grenseverdiene:

  • 10 mikrogram per kubikkmeter (μg/m³) (årlig gjennomsnitt) for PM2,5, ned fra dagens 15
  • 20 μg/m³ (årlig gjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 25
  • 25 tillatte overskridelser per kalenderår av 50 μg/m³ (i døgngjennomsnitt) for PM10, ned fra dagens 30

De nye grenseverdiene for svevestøv innføres etter anbefaling fra Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet, som sammen med Meteorologisk institutt utredet om grenseverdiene burde skjerpes i 2020. Utredningen viste at lavere svevestøvnivåer vil ha en samfunnsmessig gevinst som er langt høyere enn kostnadene for nye tiltak. Selv med de laveste beregningene for helsegevinster og de høyeste for kostnader, viser regnestykket at samfunnet som helhet går i pluss.

Forslaget til nye grenseverdier var på høring i høst. Alle høringsinstansene som uttalte seg støttet generelt forslagene til nye grenseverdier.