Arktisk råd bekjemper forurensing i nord
Arktisk råd jobber for utslippskutt og opprydding av farlig avfall i regionen. Det kan bidra til bedre helse for befolkningen og bremse oppvarmingen.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Stadig kommer nye rapporter om alvorlige klimaendringer i Arktis; at havisen smelter raskere enn antatt, havet blir surere, økosystemet påvirkes negativt og temperaturen øker.
En rapport fra Arktisk råds arbeidsgruppe AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) viser at temperaturøkningen i Arktis siden 1970-tallet har vært tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet i samme periode. Dette innebærer en økning på 3,1 ° C. Det har dramatiske konsekvenser både for økosystemer og livsvilkårene i nord.
Samtidig foregår det et omfattende samarbeid for å redusere utslipp av klimagasser og forurensing i Arktis. Det finnes flere prosjekter som bidrar i riktig retning.
Internasjonalt samarbeid om utfordringene
Arktisk råd samler inn, kvalitetssikrer og formidler helhetlig kunnskap, inkludert anbefalinger for utslippsreduserende tiltak.
I tillegg gjennomfører rådet praktiske prosjekter for å gjøre noe med problemene. Prosjektene skal bidra til at medlemslandene styrker sin nasjonale politikk, og arbeider internasjonalt for sterkere regulering av miljøgifter og klimagassutslipp. Funn og anbefalinger fra arbeidet ble lagt frem for utenriksministrene i de åtte arktiske statene da de var samlet til Ministermøte i Reykjavik.
Stort potensiale for reduksjon av svart karbon og metan
For å bidra til å bremse klimaendringene og helseskadelige effekter har Arktisk råd jobbet med flere prosjekter om reduksjon av kortlevde klimadrivere (SLCF). Kortlevde klimadrivere inkluderer svart karbon – eller sot –, metan og andre luftforurensende stoffer, partikler eller klimagasser som forsvinner raskere fra atmosfæren enn karbondioksid (CO2). Likevel har kortlevde klimadrivere sterk innflytelse på klimaet fordi de bidrar til oppvarming.
Globalt er luftforurensing en alvorlig helsetrussel, og årsak til premature dødsfall. I Arktis er det primært lokale, men også regionale utslipp av kortlevde klimadrivere som bidrar til lokal luftforurensing og helseutfordringer.
De åtte medlemslandene i Arktisk råd har et felles mål om å redusere svart karbon med 25-33 prosent i 2025 sammenlignet med 2013.
En sammendragsrapport som Arktisk råds ekspertgruppe for svart karbon og metan (EGBCM) la fram til ministermøtet viser at statene ligger an til å nå dette kollektive målet. Det er også potensial for ytterligere reduksjoner.
For metan konkluderer rapporten med at de samlede utslippene er forventet å øke fram mot 2025. En mer ambisiøs innsats er derfor nødvendig for å snu denne uønskede utviklingen. Ekspertgruppen foreslår i rapporten 23 sektorspesifikke anbefalinger til tiltak for å redusere utslippene av svart karbon og metan.
Olje– og gassvirksomhet er en stor kilde til utslipp av kortlevde klimadrivere
Olje- og gassektoren står for en stor andel av utslippene av kortlevde klimadrivere i Arktis. Det er fortsatt ingen nedadgående trend, men likevel noen lyspunkter, ifølge to rapporter fra Arktisk råds arbeidsgruppe mot forurensing Arctic Contaminants Action Programme (ACAP).
Den første rapporten viser at bruk av beste tilgjengelige teknologi og beste miljømessige praksis, vil kunne gi store økonomiske og miljømessige gevinster. Det kan være snakk om å redusere volumet av kortlevde klimadrivere fra nåværende 25 millioner tonn CO2 ekvivalenter til sju millioner i den russiske delen av Arktis.
Russiske myndigheter ved det russiske ministeriet for naturressurser og miljø viser til at dette ACAP-prosjektet er et godt eksempel på konkret samarbeid under Arktisk råd som kan gi resultater.
Den andre rapporten konkluderer med at det er grunn til optimisme på flere områder: For det første gjør bedre teknologi det lettere å identifisere og kvantifisere utslipp. I tillegg er internasjonale offentlig-private partnerskap en stadig sterkere kraft for å redusere utslipp. Dette skjer samtidig som klimaendringer kommer høyere på agendaen, ifølge rapporten.
Rapporten fra EGBCM viser hvor viktig det er å fortsette med utslippsreduserende tiltak i sektoren og viderefører i stor grad tidligere anbefalinger. Rapporten peker også på at vedlikehold og oppgradering av allerede eksisterende infrastruktur blir viktigere som følge av energiomstillingen.
Rydder ulovlige søppelfyllinger
Flere prosjekter i Arktisk råd er praktisk rettet, blant annet med mål om å redusere forurensing og helseutfordringer fra avfall.
I Arktis bor det rundt fire millioner mennesker. Mange lever ute på tundraen eller i små landsbyer, med begrenset tilgang på moderne hjelpemidler. I deler av regionen finnes det ikke veier – som i praksis gjør at folk lever isolert deler av året.
Ikke alle har gode nok systemer for avfallshåndtering. Dette kan føre til at farlig avfall havner på åpne søppelfyllinger, som kan forurense grunnvann, jord og luft og forårsake sykdom.
I ACAP-prosjektet "Kola Waste Project: Cleaning of the Sámi territory of the Murmansk region" ble ulovlige søppelfyllinger kartlagt, ryddet opp og 95 tonn søppel fjernet. Målet var å bidra til et renere miljø i utvalgte områder på Kola-halvøya som den samiske befolkningen benytter til jakt, fiske og reindrift, og å øke bevisstheten omkring avfallshåndtering og forurensing fra forsøpling.
Det var viktig å engasjere den samiske lokalbefolkningen, ikke minst ungdom, i tillegg til lokale og regionale myndigheter. Liknende prosjekter fortsetter i Canada og Alaska i USA.