Miljø-DNA for å avdekke fremmed ferskvannsfisk
Miljø-DNA viser seg blant annet som en godt egnet metode for deteksjon av pukkellaks og gjedde.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
NIVA har på oppdrag av Miljødirektoratet hatt et treårig prosjekt (2019-2021) hvor de har evaluert bruk av miljø-DNA som supplerende verktøy i overvåkning og kartlegging for deteksjon av fremmede ferskvannsfisk i Norge. Denne rapporten er fra det tredje og siste året i dette prosjektet.
Potensielt viktig verktøy
Det er testet ulik eksisterende metodikk for feltarbeid, prøvetaking og analyse på laboratoriet. I denne rapporten og tidligere rapporter i prosjektet sammenfattes erfaringene gjort i alle deler av prosessen, fra feltinnsamling til analyse av data, og det gis anbefalinger om prioriteringer og veien videre for bruk av dette potensielt viktige verktøyet for miljøforvaltningen for deteksjon av fremmede fiskearter i Norge.
Godt egnet for deteksjon av pukkellaks
For å se på relativt mengdeforhold i løpet av året og på ulike steder i et vassdrag har det i 2021 vært spesielt fokusert på felttesting av gjedde i Akersvannet og Viribekken, samt pukkellaks i Grense Jakobselv og i tre elver på Svalbard. Resultatene fra 2021 tyder på at gjedde har spredt seg til en større del av Virikbekken og sidebekkene enn hva som tidligere har vært kjent. Resultatene fra Finnmark viser at miljø-DNA er en godt egnet metode for deteksjon av pukkellaks. Tidligere i dette prosjektet er det også vist at man kan påvise yngel på våren og oppvandring av mindre bestander, herunder i partallsår. Prøvetakningen på Svalbard viste lave konsentrasjoner av pukkellaks i Torskevannet og Lovènvatnet. Det ble samtidig testet for og registrert lave konsentrasjoner av ørret fra Lovènvatnet og Torskevannet. Det er ikke tidligere registrert ørret på Svalbard, og resultatene anbefales derfor validert med videre prøvetakning.
I 2021 ble det også videre testet ut og utviklet protokoller for ørekyt og sørv. Deteksjonssystemet med bruk av miljø-DNA for ørekyt, som tidligere var for usikkert, kan nå etter nærmere uttesting anbefales for videre bruk i forvaltningsøyemed. Deteksjonssystemet for bruk av miljø-DNA for sørv er fremdeles for usikker på miljøprøver, og anbefales ikke tatt i bruk i forvaltningen.