EU-direktiv om avløp revideres

Avløpsdirektivet regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser. Revidert direktiv er nå på høring fra EU-kommisjonen.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 13.12.2022

EUs avløpsdirektiv regulerer oppsamling, rensing og utslippskontroll av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser. Eksisterende direktiv gjelder for utslipp fra tettbebyggelser over 2000 BOF5 pe til ferskvann og over 10 000 pe til sjø.

EU-direktivet ble tatt inn i den norske forurensningsforskriften og gjort gjeldende fra 2007.

Det er behov for mer rensing av kommunalt avløpsvann

EUs avløpsdirektiv ble vedtatt i 1991, og er med det ett av de eldste direktivene. EUs evaluering av avløpsdirektivet fra 2019 viste at det er behov for å oppdatere direktivet og sørge for mer rensing av kommunalt avløpsvann av hensyn til vannkvaliteten i Europa. Det har også vært nødvendig å revidere direktivet for å harmonisere det med strategiene i EUs grønne giv.

Revidert direktiv skal bidra til ytterligere reduksjon i forurensningstilførslene fra utslipp av kommunalt avløpsvann, bedre vannkvaliteten i Europa, redusere utslipp av klimagasser og øke energieffektiviteten innenfor avløpssektoren. I tillegg skal direktivet bidra til bedre rensing av mikroforurensning og overvåking av patogener i avløpsvann.

Prosessen med revisjon av avløpsdirektivet har pågått siden 2020. Forslaget til revidert direktiv ble lagt fram 26. oktober 2022. De første nye fristene for å forbedre offentlige avløpssystemer trer i kraft allerede fra 2027, ifølge dette forslaget.

Nytt regelverk får utvidet virkeområde

Forslaget til nytt avløpsdirektiv bygger på samme overordnede tilnærming som det eksisterende direktivet, men fjerner muligheten for å stille lempeligere rensekrav for utslipp til sjø som Norge har benyttet for kysten fra Lindesnes til Grense Jakobselv.

I tillegg utvides direktivets virkeområde til å gjelde for alle tettbebyggelser fra 1000 BOF5 pe og oppover uavhengig av resipient. Med dette menes organisk belastning fra 1000 personer eller en kombinasjon av færre personer og påslipp av organisk holdig avløpsvann fra næringer/industri. For enkelhets skyld brukes forkortelsen pe heretter.

Forslaget legger opp til at alle utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser over 1000 pe minst skal ha gjennomgått sekundærrensing. For eksisterende utslipp fra tettbebyggelser mellom 2000 og 10 000 pe skal dette være på plass innen 2027. For tettbebyggelser mellom 1000 og 2000 pe er fristen innen 2030.

Alle avløpsanlegg som mottar mer enn 100 000 pe i det kommunale avløpsvannet må forvente å få krav om fire rensetrinn senest innen 2035. Også utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser mellom 10 000 pe og 100 000 pe kan måtte gjennomgå mer rensing for å fjerne mikroforurensning, fosfor eller nitrogen senest innen 2040, dersom resipientens tilstand eller bruk gjør det nødvendig.

Et fjerde rensetrinn skal finansieres gjennom en nasjonal produsent-ansvarsordning. Ordningen skal omfatte produsenter og importører av kosmetikk og legemidler som inneholder kjemiske stoffer listet opp i forslaget over 2000 tonn pr år.

Det reviderte direktivet foreslår også krav som vil påvirke utformingen av selve oppsamlingssystemet. Bl.a. foreslås det at kommunene skal utarbeide integrerte planer for håndtering av overvann og annet kommunalt avløpsvann, slik at utslippene av urenset avløpsvann reduseres, særlig i perioder med mye nedbør. Samlet utslipp fra overløp for et oppsamlingssystem skal ikke utgjøre mer enn 1 % av oppsamlet avløpsvann i tørrvær.

I tillegg stilles det krav som skal gjøre avløpssektoren mer energieffektiv og energinøytral innen 2040. Kravet om energinøytralitet innebærer at den totale årlige fornybare energien som produseres skal tilsvare den totale årlige energien som brukes.

Kravene til overvåking og utslippskontroll foreslås også endret sammenliknet med dagens direktiv, og det legges vekt på at den generelle tilgangen til gode sanitærforhold skal forbedres.

Viktige punkter i forslaget til revidert avløpsdirektiv

  • Virkeområdet utvides, samtidig som skillet mellom ferskvanns- og sjøresipienter fjernes.
  • Definisjonen av tettbebyggelse endres og konkretiseres.
  • Minimum sekundærrensing blir gjeldende for alle tettbebyggelser over 1000 pe.
  • Kravene til rensegrad for nitrogenfjerning og fosforfjerning strammes inn.
  • Alle renseanlegg som mottar mer enn 100 000 pe skal ha både fosfor- og nitrogenfjerning, i tillegg til et fjerde rensetrinn for å fjerne mikroforurensning.
  • Det fjerde rensetrinnet skal finansieres av en nasjonal produsentansvarsordning.
  • Utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser mellom 10 000 pe og 100 000 pe kan måtte gjennomgå både tertiær- og kvartærrensing senest innen 2040, dersom resipientens tilstand eller bruk gjør det nødvendig.
  • Energieffektivitet blir en integrert del av tillatelsene.
  • Avløpssektoren skal være energinøytral innen 2040, et krav som omfatter alle anlegg som mottar mer enn 10 000 pe.
  • Det er foreslått endringer som konkretiserer hvordan utslipp til vann via eksternt renseanlegg (indirekte utslipp) skal vurderes ved fastsettelse av utslippsgrenser for IED-bedrifter.
  • Straffereaksjoner skal innføres ved overtredelse av krav, og det forutsettes at disse skal være effektive, proporsjonale og virke avskrekkende.

Høringsfrist 5. mars for innspill til Miljødirektoratet

Forslaget til revidert avløpsdirektiv fra EU finnes på Miljødirektoratets oversikt over høringer. Miljødirektoratet tar gjerne imot innspill om det er særskilte norske forhold som det er viktig også for oss å være klar over. Dette er viktige innspill til vårt videre arbeid med oppfølging av direktivet og for å forberede framtidig gjennomføring i norsk regelverk.

Høringsfristen for innspill til Miljødirektoratet er 5. mars.

Høringsfrist 14. mars for innspill direkte til EU-kommisjonen

Dersom du ønsker å gi dine innspill direkte til EU-kommisjonen om dette forslaget, kan du sende inn innspill direkte. Fristen for innspill til EU er 14. mars.

Etter at revidert direktiv er vedtatt i EU vil det også være en egen nasjonal høring av regelverket i forbindelse med gjennomføringen av direktivet i norsk rett.

Relaterte lenker