Hvordan vet vi at tiltak for trua natur fungerer?

En ny rapport fra NINA beskriver overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og en trua naturtype.

Artikkelen Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Publisert 14.12.2022

De fem artene som er inkludert i prosjektet er honningblom, elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp, klippeblåvinge og prikkrutevinge. I tillegg pågår effektovervåking av åpen grunnlendt kalkmark.

Formålet er å videreutvikle metodikk og dataanalyse, samt å videreføre pågående overvåking, slik at overvåkingen kan følge med på effekter av igangsatte og nye tiltak.

Les rapporten her:

Tiltak og overvåking må samordnes

Rapporten avdekker at en felles utfordring for flere av tilfellene som er undersøkt er at tiltak er planlagt og gjennomført uavhengig av planlegging og etablering av overvåking. Overvåkingen er ennå pågått i en for kort periode til å kunne si noe om effekt, men arbeidet er viktig for å kunne bygge opp kunnskapsgrunnlaget.

Rapporten anbefaler at eventuelle nye effektovervåkingsprosjekter som starter opp, prioriterer å legge til rette for en bedre samordning og planlegging før tiltak gjennomføres, framfor å forsøke å koble overvåking på pågående tiltak. Et viktig grep for å få bedre kunnskap er å sikre tidsserier. Dette øker utvalgsstørrelsen gradvis, med nye årlige data, og kan hjelpe brukere å forstå variabiliteten i dataene og ytterligere styrke kunnskapen om tiltakenes effekt.

Rapporten understreker at mer langsiktig planlegging og finansiering vil legge til rette for utvikling av enda mer standardiserte protokoller for overvåking, og for gradvis utvidelse av overvåkingen til å omfatte nye tiltak eller nye arealer.