Lydloggere testet i naturovervåking

NINA har vurdert hvordan lydloggere kan brukes i forvaltningsoppdrag som økologisk grunnkart, grønn infrastruktur og økologisk tilstand.

Publisert 09.03.2022

Arbeidet er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. NINA slår fast at det er betydelige muligheter for å bidra med data på tilstedeværelse, abundans (antall individer) og adferd med høy romlig nøyaktighet og i stor skala. I tillegg trekker rapporten fram at analyser av lydlandskap kan gi et mer helhetlig bilde av økosystemenes helse som kan gi bedre målinger av økologisk tilstand.

Les hele rapporten:

Rapporten viser til uttesting av en ny autonom lydloggerenhet som ble plassert ut i tilknytning til den arealrepresentative naturovervåkingen (ANO) og insektsovervåkingen som Miljødirektoratet har ansvaret for. 

Les mer om lydloggerne:

Hele 41 lokaliteter med skog og semi-naturlig mark ble undersøkt og totalt 58 355 timer med audio-data ble automatisk opplastet gjennom mobiltnettverk til forskernes database. Dataene ble analysert opp mot fuglesang gjennom en deteksjonsmodell (BirdNET) og i artsutvalget på 51 arter hadde 22 arter 60% presisjon (positiv identifisering) og 21 arter hadde 100% presisjon. Analysene fra uttestingen viser også at man ved hjelp av lyd kan karakterisere forskjeller mellom skog og seminaturlig mark, samt gjennom sesongen.

Rapporten peker på en rekke konkrete grep som bør tas for å integrere billige og autonome lydlogger slik som Bugg i forbindelse med utarbeidelse av økologisk grunnkart, grønninfrastruktur, økologisk tilstand og handlingsplaner. I tillegg peker den på overvåkingsprogrammer hvor autonome lydloggere koblet til automatisk opplasting av data over mobilnettverket vil kunne gjøre overvåkingen mer kostnadseffektiv og gi et mer helhetlig bilde av tilstanden i naturen, for eksempel TOVe, Seapop og ANO. Rapporten foreslår hvordan behovene konkret kan implementeres.