Høring om nye krav til kildesortering av avfall
Miljødirektoratet foreslår å endre avfallsforskriften, slik at kommuner og næringsliv må sortere ut papp, papir, glass, metall og tekstilavfall.
På vegne av Klima- og miljødepartementet sender Miljødirektoratet forslag til revidert kapittel 10a i avfallsforskriften på høring.
Flere krav til utsortering
Forslaget innebærer at kommuner og virksomheter får utsorteringskrav for henholdsvis papp, papir, glass- og metallemballasje og tekstilavfall, i tillegg til plast og biologisk avfall, slik de har i dag.
Kommunene vil få tallfestede krav til utsortering for alle de nye avfallstypene, unntatt for tekstilavfall.
Virksomheter som produserer husholdningslignende avfall, som skoler, sykehjem og kontorarbeidsplasser, får ikke tallfestede utsorteringskrav.
De nye kravene skal gjelde fra 1. juni 2024, med unntak av kravet til tekstiler, som vil gjelde fra 2025.
Mer skal materialgjenvinnes
Alle avfallstypene skal i utgangspunktet samles inn separat. For plast og metallemballasje åpnes det for andre løsninger, for eksempel sentralsortering, dersom metoden gir like godt utbytte som ved separat innsamling.
Kommuner og næringsliv får plikt til å sende det utsorterte avfallet til materialgjenvinning eller forberedelse til ombruk. Avfallet skal i utgangspunktet samles inn der folk bor og jobber, med unntak for tekstilavfall, der det åpnes for ulike bringeordninger.
Må også samle inn tekstiler
En viktig endring i dette forslaget er de nye kravene til innsamling av tekstiler. Få kommuner har ordninger for tekstilavfall i dag, og tøyrester og ødelagte klær følger ofte restavfall til forbrenning.
Forskriftsforslaget gir ikke føringer for hvordan tekstilavfall skal sorteres ut eller samles inn, og er for eksempel ikke til hinder for bringeordninger eller samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner, som i dag samler inn brukte tekstilprodukter til ombruk.
Miljødirektoratet forventer at det vil være behandlingsløsninger på plass når innsamlingskravet slår inn i hele EU/EØS-området i 2025.
Konsekvenser av forskriften
De totale kostnadene, for både kommunale avfallssystemer og næringslivet, er estimert til 45-83 mill. kroner årlig i 2035. Ifølge beregningene vil kostnadsøkningen medføre en økning av avfallsgebyret på cirka 5-20 kroner. Disse kostnadene vil bli overført til husholdningene som en følge av avfallsgebyret og krav om selvkost.
For næringslivet er de totale kostnadene svært usikre, men Miljødirektoratet forventer at kostnadene særlig er knyttet til utsortering og separat innsamling for glass- og metallemballasje.
Bidrar til å nå Europas miljømål
Den foreslåtte forskriften er et viktig virkemiddel for å gjennomføre og overholde bindende krav i EUs avfallsregelverk. Bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser og økt verdiskapning er en viktig drivkraft bak EUs reviderte rammedirektiv om avfall, og en viktig forutsetning for å få til overgangen til en mer sirkulær økonomi.