Forbud mot fossil fyring i industrien

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, utredet mulige avgrensninger og konsekvenser av et varslet forbud mot fossil fyring i industrien fra 2030.  Industrien har vi i denne sammenheng definert som landbasert industri, petroleumsanleggene på land og fjernvarmeanleggene. 

Det finnes rimelige alternativer til fossil stasjonær forbrenning i industrien 

Det forbrennes fortsatt i dag en del fossile oljer og gasser til diverse energiformål i industrien. Konsekvensutredningen vår viser at det finnes alternativer til bruk av fossile brensler til slike formål, som overgang til elektrisitet, biobrensler, hydrogen og fjernvarme. Dette er moden og tilgjengelig teknologi, som er bedriftsøkonomisk stort sett billig og i mange tilfeller lønnsom.  

Det er i tillegg et betydelig potensial for å ta ned det totale energibehovet i industrien ved hjelp av energieffektiviseringstiltak som energiledelse, gjenvinning av spillvarme og bruk av varmepumper. 

Mulige avgrensinger av et forbud 

Vi har vurdert hvilke deler av industrien, hvilke typer brensler og hvilke bruksområder som kan omfattes av et forbud, inkludert et mulig skille mellom bruk til indirekte og direkte fyring.  

Basert på vurderingene har vi skissert tre alternative utforminger når det gjelder hvilke deler av industrien og hvilke bruksformål som bør omfattes: 

1. Ikke-kvotepliktig industri, indirekte fyring 
2. Kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri, indirekte fyring 
3. Kvotepliktig og ikke-kvotepliktig industri, indirekte fyring og direkte fyring 

I alle alternativene har vi lagt til grunn at bruk av alle fossile brensler blir forbudt fra 2030, og at det innføres bærekraftskriterier for biobrensel.  

Virkninger av å innføre et forbud 

Omfanget både av utslippsreduksjoner og ressursbehov øker fra alternativ 1 til 2, og fra alternativ 2 til 3, fordi flere utslippskilder omfattes. For alternativ 2 er utslippsreduksjonene beregnet til i underkant av 800 000 tonn CO2-ekv. i 2030. 

Et forbud vil gi økt behov for fornybare energibærere, i hovedsak elektrisitet, men også biobrensel, fjernvarme og hydrogen. For alternativ 2 kan kraftbehovet bli opp mot tre TWh. Kraftbehovet kan reduseres ved å stimulere til energieffektiviseringstiltak, som økt bruk av varmepumper.  

Samlet sett er det beregnet at forbudet vil gi en positiv helseeffekt, som følge av reduserte utslipp av partikler og NOX i tettbygde strøk. 

Overgang til elektrisitet vil øke belastningen på kraftnettet og det kan bli behov for å gjøre investeringer i nettet for å ivareta forsyningssikkerheten. Overgang til biobrensel kan potensielt ha negative effekter på klima og naturverdier. De negative virkningene kan begrenses ved å innføre bærekraftskrav og/eller videreføre støtteordninger som bidrar til at de mest klima- og energieffektive løsningene blir valgt. 

Miljødirektoratet anbefaler alternativ 2 

Miljødirektoratet anbefaler at man til å begynne med varsler et forbud fra 2030 som tilsvarer alternativ 2. Det vil sikre at tiltak som vi har anslått at i stor grad er bedriftsøkonomisk lønnsomme, gjennomføres, og vil i større grad gi sikre utslippsreduksjoner enn alternative virkemidler. 

Det er større usikkerhet i løsningene for å konvertere fra direkte fyring, omfattet av alternativ tre. Det kan gi flere negative effekter på naturverdier, ettersom det i større grad vil utløse behov for biobrensler, og det er antatt høyere administrative kostnader, både for myndigheter og bedriftene. Med et bedre kunnskapsgrunnlag kan man på et senere tidspunkt utrede et forbud som også gjelder direkte fyring.