Problematiske stoffer i forbrukerprodukter
Miljøovervåkning i Mjøsa og Oslofjorden viser at bruken av kvartære ammoniumforbindelser og klorparafiner i produkter kan være problematiske.
Miljødirektoratet overvåker miljøgifter i ferskvann, marint og på land i bynære områder. Overvåkingen foregår i dyr, vann, jord/sediment og luft, og inkluderer næringskjeder for å undersøke om stoffene oppkonsentreres i naturen.
Årets overvåkningsprogram, "Miljøgifter i ferskvann" rapporterer miljøgifter målt i den bunnlevende næringskjeden i Mjøsa, det vil si sediment, fjærmygglarver, hork, abbor, gjedde, i tillegg til ørret.
Fra overvåkingsprogrammet "Urbanfjord" i indre Oslofjord ble det tatt prøver av en næringskjede av børstemark, krill, reke, sild og torsk, samt egg og blod fra ærfugl og gråmåke, samt spekk og blod fra sel fra ytre Oslofjord.
To stoffgrupper skiller seg ut
For mange stoffer som måles er det relativt lave nivåer, men for gruppen klorparafiner og enkelte kvartære ammoniumforbindelser (QAC) måles det relativt høye nivåer. Dette kan tyde på at bruken er omfattende eller at stoffene i liten grad brytes ned i naturen. Begge disse stoffgruppene er kompliserte blandinger med mange bruksområder.
Høye nivåer av klorparafiner i Oslofjorden
Vi finner den lengste typen klorparafiner både i Mjøsa og Oslofjorden, og i Mjøsa var det de lange klorparafinene som var dominerende i denne stoffgruppen, mens i Oslofjorden var det mest av de mellomlange klorparafinene. Gruppen med de korteste er regulert globalt, og de mellomlange er under regulering både globalt og i EU. I overvåkningen er det funnet lavest nivåer av de korte som er regulert, men relativt høye nivåer av mellom- og langkjedet, hvor bruken ikke er regulert enda.
Det er mest kunnskap om de miljø- og helseskadelige egenskapene for den korteste gruppen klorparafiner, men det er testresultater som viser at også de lengre kjedelengdene kan være problematiske.
Klorparafiner har først og fremst blitt brukt som plastmyknere og flammehemmere. De kan finnes i gummi og PVC som har blitt brukt til produksjon av kabler, gulvbelegg, i tillegg til diverse forbrukerprodukter.
Kvartære ammoniumforbindelser i personlig pleie-produkter
I Mjøsa er det målt høyest nivåer av kvartære ammoniumforbindelser blant organismene lavest i næringskjeden, for eksempel fjærmygglarver og mageinnhold i hork, men mindre i fisk. Dette betyr at stoffene ikke oppkonsentreres i de næringskjedene vi følger i Mjøsa. I Oslofjorden, derimot, måles det høyere nivåer av utvalgte QAC-er i torskelever enn i blåskjell, noe som kan tyde på at disse oppkonsentreres i næringskjeden vi følger her og at torsken har problemer med å skille de ut.
Kvartære ammoniumforbindelser brukes som konserveringsmidler i hudkremer, sjampo, balsam og hårprodukter. De brukes også i desinfeksjonsmidler og som mykningsmiddel og antistatika i vaskemidler.
Enkelte av disse er regulert i biocidregelverket og brukes blant annet i fasadevaskprodukter, desinfeksjonsmidler og konserveringsmidler. Det er målt relativt høye nivåer av disse i sediment, slik som i fjor.