UV-stoffer funnet i støv
Husstøv fra norske hjem gir oss verdifull informasjon om hvilke stoffer vi omgir oss med og bidrar til at de farligste stoffene forbys.
Artikkelen er gammel, og det kan hende at innholdet er utdatert
Målet med undersøkelsene er å fremskaffe data som kan brukes til å begrense bruken av helse- og miljøskadelige stoffer gjennom internasjonale forbud.
Miljødirektoratet har nylig fått mer informasjon om forekomsten av stoffer som brukes i ulike produkter for å beskytte disse mot sollys (UV-stoffer).
Støvprøver dominerte for funn av UV-stoffer
Undersøkelsene av husstøv ble gjort som en del av overvåkningsprogrammet Miljøgifter i bydyr (Milby) som måler miljøgifter som finnes i miljøet og i dyr som lever i eller nær Oslo. I tillegg til å måle flere andre miljøgifter, ble det på oppdrag fra Miljødirektoratet målt UV-stoffer i jord, meitemark, fugl, rotte, katt og husstøv. Av funnene i disse prøvene skilte husstøv seg ut – her fant vi alle UV-stoffene vi så etter.
Noen av UV-stoffene antas å ha lang levetid i miljøet, blir oppkonsentrert i næringskjeden og for å være giftige for mennesker og/eller miljø. Ett av stoffene kan også være hormonforstyrrende.
UV-stoffene i husstøv kan skyldes ulike ting vi har hjemme. Flere av stoffene brukes i kosmetikk, maling, vaskemidler, lim, klebemidler og voks. Det som utgjør en helse- og miljøtrussel er vanligvis den totale belastningen av miljøgifter fra mange ulike kilder.
Informasjon om kjemikalier er viktig og sikrer at farlige stoffer blir forbudt
Overvåkingsdata, slik som disse på UV-stoffer i husstøv, brukes blant annet som dokumentasjon i arbeidet for å sikre strengere reguleringer. I tillegg til denne typen dokumentasjon som myndighetene vanligvis framskaffer, er det krav til at den europeiske kjemikalieindustrien deler informasjon. Data om egenskapene til kjemikalier registreres i verdens største stoffdatabase hos EUs kjemikaliebyrå Echa. Disse dataene er sentrale i arbeidet med å regulere farlige stoffer.
På bakgrunn av denne typen informasjon, ble de fleste landene i verden i mai 2023 enige om et globalt forbud mot UV-stoffet UV-328, som Miljødirektoratet også fant i denne studien. Dette UV-stoffet brukes som en stabilisator i mange typer plast og finnes i en rekke ulike produkter som blant annet biler og hagemøbler. Det globale forbudet mot UV-328 gjelder alle land som er parter til Stockholmkonvensjonen og trer i kraft i 2024. UV-328 som er persistent, bioakkumulerende og giftig er også regulert under kjemikalieregelverket Reach og vil ikke være tilgjengelig på EU-markedet etter 2023.