UV-stoffer funnet i støv
Husstøv fra norske hjem gir oss verdifull informasjon om hvilke stoffer vi omgir oss med og bidrar til at de farligste stoffene forbys.
Målet med undersøkelsene er å fremskaffe data som kan brukes til å begrense bruken av helse- og miljøskadelige stoffer gjennom internasjonale forbud.
Miljødirektoratet har nylig fått mer informasjon om forekomsten av stoffer som brukes i ulike produkter for å beskytte disse mot sollys (UV-stoffer).
Støvprøver dominerte for funn av UV-stoffer
Undersøkelsene av husstøv ble gjort som en del av overvåkningsprogrammet Miljøgifter i bydyr (Milby) som måler miljøgifter som finnes i miljøet og i dyr som lever i eller nær Oslo. I tillegg til å måle flere andre miljøgifter, ble det på oppdrag fra Miljødirektoratet målt UV-stoffer i jord, meitemark, fugl, rotte, katt og husstøv. Av funnene i disse prøvene skilte husstøv seg ut – her fant vi alle UV-stoffene vi så etter.
Noen av UV-stoffene antas å ha lang levetid i miljøet, blir oppkonsentrert i næringskjeden og for å være giftige for mennesker og/eller miljø. Ett av stoffene kan også være hormonforstyrrende.
UV-stoffene i husstøv kan skyldes ulike ting vi har hjemme. Flere av stoffene brukes i kosmetikk, maling, vaskemidler, lim, klebemidler og voks. Det som utgjør en helse- og miljøtrussel er vanligvis den totale belastningen av miljøgifter fra mange ulike kilder.
Informasjon om kjemikalier er viktig og sikrer at farlige stoffer blir forbudt
Overvåkingsdata, slik som disse på UV-stoffer i husstøv, brukes blant annet som dokumentasjon i arbeidet for å sikre strengere reguleringer. I tillegg til denne typen dokumentasjon som myndighetene vanligvis framskaffer, er det krav til at den europeiske kjemikalieindustrien deler informasjon. Data om egenskapene til kjemikalier registreres i verdens største stoffdatabase hos EUs kjemikaliebyrå Echa. Disse dataene er sentrale i arbeidet med å regulere farlige stoffer.
På bakgrunn av denne typen informasjon, ble de fleste landene i verden i mai 2023 enige om et globalt forbud mot UV-stoffet UV-328, som Miljødirektoratet også fant i denne studien. Dette UV-stoffet brukes som en stabilisator i mange typer plast og finnes i en rekke ulike produkter som blant annet biler og hagemøbler. Det globale forbudet mot UV-328 gjelder alle land som er parter til Stockholmkonvensjonen og trer i kraft i 2024. UV-328 som er persistent, bioakkumulerende og giftig er også regulert under kjemikalieregelverket Reach og vil ikke være tilgjengelig på EU-markedet etter 2023.