EU-høringen av PFAS-restriksjonsforslaget er avsluttet
Echa mottok 5600 kommentarer til forslaget om å forby hele gruppen av per- og polyfluorerte stoffer (PFAS-er) innen høringsfristen 25. september 2023.
Mer enn 4400 organisasjoner, selskaper og enkeltpersoner har sendt inn kommentarer og informasjon til forslaget om å begrense per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i EØS-området. Elleve kommentarer ble sendt fra norske virksomheter og enkeltpersoner.
Forslaget er et forbud som vil inngå i det europeiske kjemikalieregelverket Reach, og skal gjelde i hele EØS. Det foreslås et bredt forbud som tar utgangspunkt i hele stoffgruppen PFAS og alle anvendelser av disse. Et tidsbegrenset forbud for visse bruksområder er inkludert i forslaget.
Høringsinnspillene vil bli behandlet av Echas vitenskapelige komiteer for risikovurdering (Rac) og samfunnsøkonomisk analyse (Seac). Komiteene vurderer forslaget og tar hensyn til all relevant informasjon som er sendt inn, når de skal utarbeide sine opinioner. De endelige opinionene sender Echa videre til Europakommisjonen. Det er Europakommisjonen som sammen med medlemslandene avgjør om restriksjonen blir innført.
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) er en stor gruppe syntetiske stoffer som produseres mange steder i verden. Det er ingen produksjon av PFAS i Norge, men de kan inngå i produkter både importert og fremstilt her i landet.
PFAS-er er svært stabile. Det gjør at de i svært liten grad brytes ned i miljøet. Dermed øker også konsentrasjonene i mennesker og miljøet.
Noen PFAS-er bioakkumulerer i næringskjeden, det vil si at nivåene øker for hvert ledd i kjeden av dyr som spiser dyr, som spiser dyr, osv. Andre PFAS-er er mobile i vann og følger elver, innsjøer og grunnvann og kan ende i drikkevann for både dyr og mennesker.
PFAS-er er satt i sammenheng med en rekke ulike effekter på helse og miljø. Noen effekter er godt dokumenterte, mens andre har blitt påvist i innledende studier som trenger bekreftelse fra ytterligere forskning. Blant de mer etablerte effektene finner vi sammenhenger mellom PFAS-er og effekter på immunsystemet, lever og stoffskiftet i mennesker, mens i dyrestudier er det også sett sammenhenger mellom noen PFAS-er og kreft og fosterskader.
Flere PFAS-er kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i luften i arktiske områder.
I Norge blir PFAS-er blant annet funnet i fisk, både fra innsjøer og fjorder, og i fugler og isbjørn.
Det er også funnet forhøyede verdier av PFAS-er i snø i nærheten av konkurranse-skiløyper, og rundt flyplasser der det er brukt brannskum til brannslukking og øvelser.