Import av krabber utgjør økologisk risiko

Åtte krabbearter som det er fare for kan importeres til Norge som mat, utgjør en risiko for at de etablerer seg i sjø og ferskvann.

Publisert 02.12.2024

De har potensial for å utkonkurrere norske krabbearter og føre med seg sykdommer. Miljødirektoratet vurderer å forby import av noen eller alle krabbeartene.

Krabbene er tilpasningsdyktige

Sannsynligheten for at de kan etablere seg er høy, fordi artene er tilpasningsdyktige og fordi enkelte arter kan tolerere miljøforhold liknende det som råder i store deler av Norge i dag. Krabbeartene reproduserer seg også i høyt tempo.

Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kan etablering forstyrre økosystemet og utkonkurrere norske stedegne arter, føre til endringer i leveområder og føre med seg sykdommer som krepsepest.

VKM har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert risikoen for at fremmede krabbearter skal spre seg til norsk natur.

Krabbe allerede etablert I Sverige

Bakgrunnen for oppdraget er at Tollvesenet i 2023 gjorde to beslag av over hundre levende krabber på grensa mellom Sverige og Norge. Disse var ment for servering i restauranter.

Krabbene var kjøpt på markedet i Gøteborg, men har sine naturlige leveområder alt etter hvilken art det er, enten i Asia, Afrika, Nord eller Sør-Amerika.

Salg av levende krabber på markedet, er en innførselsvei for fremmede arter man ikke til nå har vært kjent med. Beslaget ble anmeldt til politiet som ulovlig. Det skulle vært søkt Miljødirektoratet om tillatelse til import.

Den mest kjente arten i beslaget var den kinesiske ullhåndkrabben Eriocheir sinensis. Denne er en art som er  etablert i Sverige og som det er høy sannsynlighet for at også vil kunne etablere seg i Norge.

Artsdatabanken har tidligere vurdert denne med svært høy risiko i fremmedartslista.

Gradert risiko for åtte krabbearter

Med ny kunnskap har Vitenskapskomiteen gradert risiko for åtte krabbearter som anses som attraktive og aktuelle som mat i restaurantbransjen.  

Alle artene har risiko for skade på norsk natur.

VKM har gjort en rangering etter samlet risiko:

  1. E. sinensis med høy risiko, kinesisk ulllhåndskrabbe, med i tollbeslaget (asiatisk art)
  2. E. japonicus med høy risiko, japansk ullhåndskrabbe (asiatisk art)
  3. C. irrotatus med muligens høy risiko, på engelsk "rock crab", etablert på Island (nord-amerikansk art)
  4. R. harrisii med middels risiko, (nord-amerikansk art)
  5. C. sapidus med middels risiko, på engelsk "blue crab", etablert i Danmark og med i tollbeslaget (Amerikansk art)
  6. P. segnis med middels risiko,  (Indisk-Asiatisk og Afrikansk art)
  7. M. victor med lav risiko og (Indisk-Asiatisk og Afrikansk art
  8. C. japonica med lav risiko.