Maritim transport inn i EUs klimakvotesystem
1. januar 2024 ble maritim transport en del av EUs klimakvotesystem. Skipsoperatører må følge med på informasjon og kommende frister.
Nå må skipsoperatører overvåke og rapportere inn og, som hovedregel, betale for sine klimagassutslipp. Denne meldingen gir deg informasjon om hva som er nytt i regelverket og hvilke krav skipsoperatørene nå må forholde seg til.
Se følgende sider for flere detaljer:
EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon, luftfart og maritim transport. Norge har deltatt i EUs klimakvotesystem siden 2008.
Hovedprinsippet i EUs klimakvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EØS gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra en rekke aktiviteter, i tråd med overordnede klimamål.
Systemet er rettslig forankret i EUs klimakvotedirektiv. Klimakvotedirektivet er gjennomført i norsk rett i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften. Aktivitetene som omfattes er listet opp i vedlegg 1 i EUs klimakvotedirektiv.
Hvem omfattes av regelverksendringene?
I første omgang vil EUs klimakvotesystem gjelde for skipsoperatører med skip som oppfyller følgende kriterier:
- Skipet har bruttotonnasje 5000 eller mer.
- Skipet transporterer passasjerer eller last for kommersielle formål.
- Skipet gjennomfører reiser mellom anløpshavner innad i EØS-området, reiser til/fra en anløpshavn innenfor EØS-området, eller ligger til havn i en EØS-stat.
- Skipet er ikke spesifikt unntatt fra kravene i regelverket.
Mindre skip (stykkgods- og offshoreskip med bruttotonnasje 400-4999) skal i første omgang (fra 2025) kun overvåke og rapportere sine utslipp, men har inntil videre ikke plikt til å levere kvoter til oppgjør for disse utslippene.
Hvilket ansvar får skipsoperatørene?
Skipsoperatører som utfører maritim transportaktivitet som er omfattet av EUs klimakvotesystem må nå følge opp en rekke nye forpliktelser. Eventuelt mislighold vil føre til reaksjoner og sanksjoner.
Se nærmere beskrivelser lenger ned.
Skipsoperatørene blir blant annet ansvarlig for å:
- Avklare pliktsubjekt for hvert skip
- Åpne driftskonto for skipsoperatører i klimakvoteregisteret
- Levere inn overvåkningsplaner for hvert skip og aggregert på skipsoperatørnivå
- Rapportere inn utslippsdata, med første frist innen 31. mars 2025
- Levere klimakvoter til oppgjør årlig, med første frist innen 30. september 2025
Avklare pliktsubjekt for hvert skip
Det må avgjøres hvem som skal være pliktsubjektet i regelverket, “skipsoperatør”, for hvert skip. Skipsoperatøren er den som har ansvaret for at krav i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften blir oppfylt. For maritim transport kan rollen som skipsoperatør inntas av følgende to alternativer:
- Skipets eier kan velge å ta rollen selv, eller
- Skipets eier kan sette ut oppgaven til skipets ISM-ansvarlige selskap med en kontrakt
Åpne konto i klimakvoteregisteret
Skipsoperatør er ansvarlig for å opprette en driftskonto for skipsoperatører (MOHA) i klimakvoteregisteret. Klimakvoteregisteret kan beskrives som en nettbank for klimakvoter. Miljødirektoratet tar nå imot søknader fra skipsoperatører som vil åpne driftskonto. Det vil likevel ikke være mulig for Miljødirektoratet å åpne kontoen før det oppdaterte regelverket er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Vi forventer at dette skjer i løpet av våren 2024.
Finn mer informasjon her:
Levere inn overvåkningsplaner for hvert skip
Skipsoperatør må levere en verifisert overvåkningsplan til Miljødirektoratet for godkjenning. En overvåkningsplan beskriver hvordan en virksomhet skal følge med på og rapportere sine utslipp. En slik plan må utarbeides for hvert skip, verifiseres og leveres til Miljødirektoratet for godkjenning. Miljødirektoratet anmoder om at overvåkningsplanen utarbeides i tråd med gjeldende regelverk i EU og leveres inn via EUs digitale løsning (Thetis-MRV). Fristen er 1. april 2024.
Rapportere inn utslippsdata
Skipsoperatør må sørge for at det rapporteres inn utslippsdata både på skipsnivå og aggregert på skipsoperatørnivå innen 31. mars hvert år, med første frist 31. mars 2025. Utslippsrapporter skal sendes inn i EUs digitale løsning (Thetis-MRV).
Skipsoperatør er også ansvarlig for at de verifiserte utslippstallene legges inn i klimakvoteregisteret.
Levere kvoter til oppgjør årlig
Skipsoperatør må hvert år levere klimakvoter til oppgjør. Det innebærer at virksomheten leverer inn klimakvoter for sine utslipp fra sin driftskonto i klimakvoteregisteret. Første frist er 30. september 2025.
Miljødirektoratet er administrerende myndighet i Norge
Miljødirektoratet er administrerende myndighet for klimakvoteregelverket, herunder MRV-forordningen (EUs regelverk for overvåking, rapportering og verifikasjon av drivstoffbruk og utslipp fra skip). Ansvaret for MRV-forordningen har tidligere ligget hos Sjøfartsdirektoratet.
Alle myndighetsoppgaver er ihht. klimakvoteregelverket lagt til Miljødirektoratet, men dette kan delegeres, se klimakvoteloven § 21a og klimakvoteforskriften § 13-1. Det er så langt ikke foretatt noen delegeringer.
Hvordan avgjøre om skipsoperatøren skal administreres av Norge
Skipsoperatører skal administreres av en administrerende myndighet i et medlemsland. Hvilke medlemsland som skal administrere skipsoperatørene, skal etter klimakvotedirektivet fordeles etter gitte kriterier.
EU-kommisjonen publiserte 31. januar 2024 er liste over administrerende myndighet og skipsoperatører. Merk at listen er basert på data innhentet fra EUs digitale løsning (Thetis-MRV) i november 2023, og vil derfor ha begrenset relevans for å gi oversikt over hvem som er skipsoperatører.
Miljødirektoratet jobber kontinuerlig med å gi god veiledning til de som blir omfattet av regelverket.
For spørsmål ta kontakt på post@miljodir.no og mer meldingen med 'kvoter maritim transport'.