Økt materialgjenvinning av grovavfall
Miljødirektoratet foreslår ikke nye, spesifikke virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av grovavfall.
Miljødirektoratet fikk i oppdrag av Klima- og miljødepartementet (KLD) å utrede og utarbeide forslag til forskriftskrav som vil bidra til økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av grovavfall.
Øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning
Oppdraget var et ledd i å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet, for å komme nærmere bindende materialgjenvinningsmål i rammedirektivet om avfall, som i 2035 er 65 prosent.
Svar på oppdraget, og en rapport utarbeidet av Mepex Consult As ble oversendt KLD 31. januar 2024.
Tidligere analyse foreslår flere tiltak
I tiltaksanalysen (Analyse av tiltak og virkemidler for økt forberedelse til ombruk og Materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall) som ble utarbeidet av Miljødirektoratet i 2021, er det skissert flere tiltak som retter seg mot grovavfall: økt utsortering av potensielt ombrukbare artikler fra husholdningene som leveres på gjenvinningsstasjonene, utsortering av grovavfall fra husholdningene og næringsliv som kan materialgjenvinnes (inkludert kverning og maskinell sortering) og økt utsortering av materialgjenvinnbare fraksjoner fra husholdningsavfall som samles inn av private aktører (inkludert kverning og maskinell sortering).
De beskrevne tiltakene har et samlet potensial på i størrelsesorden 2,5 prosentpoeng på den totale måloppnåelsen for alt husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet, men estimatet er svært usikkert.
Kartleggingen inneholder ikke tilstrekkelig gode data om grovavfall som samles inn fra husholdningene av private aktører. Miljødirektoratet kan derfor ikke konkludere med at spesifikke tiltak rettet mot grovavfall er de mest kostnadseffektive virkemidlene for å oppnå de ønskede resultatene.
Veien mot 2035
Kommende krav om separat innsamling av avfall og flere nye og kommende EU-regelverk, for eksempel økodesignforordningen og emballasjeforordningen vil ha positiv effekt på graden av forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet fram mot 2035. Teknologiutvikling og større oppmerksomhet om dokumentasjon av miljøfotavtrykk i næringslivet vil ventelig også ha en positiv effekt.
Likevel vil det kreves flere virkemidler for å nå EU-kravene fram mot 2035, gitt differansen mellom dagens måloppnåelse på ca. 37 prosent (2021) og EU-kravet på 65 prosent i 2035.
I 2024 skal Miljødirektoratet vurdere virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall, som kan treffe flere avfallstyper enn grovavfall.