Helserisiko fra CO2-fangst er vurdert på nytt

Ny gjennomgang viser at tidligere anbefalinger om strenge utslippskrav fra anlegg for karbonfangst fortsatt kan brukes for helsevurderinger.

Publisert 17.01.2024

Karbonfangst og -lagring innebærer å fange, transportere og permanent lagre CO2 fra for eksempel industriprosesser, som avfallsforbrenning og kraftproduksjon.

Utslipp fra CO2-fangstanlegg reguleres strengt

CO2-fangstanlegg bruker gjerne en løsning av aminer for å fange klimagassen fra røykgass, slik at den kan samles opp og lagres. Små mengder aminer og nedbrytningsproduktene nitrosaminer og nitraminer kan slippes ut til luft fra disse anleggene.

Noen av disse stoffene er kjent å kunne gi økt kreftfare eller mindre alvorlige helseutfordringer som allergi og irritasjon. Utslipp til miljøet av slike stoffer fra CO2-fangstanlegg reguleres derfor strengt av miljømyndighetene.

Miljødirektoratets viktigste oppgave er å sette så strenge vilkår til industrien som mulig slik at vi sikrer miljøet og menneskers helse.

Vurderte helseeffekter fra karbonfangst i 2011

På oppdrag fra Miljødirektoratet vurderte Folkehelseinstituttet (FHI) i 2011 helseeffekter av utslipp av aminer, nitrosaminer og nitraminer fra CO2-fangstanlegg. De konkluderte med at det var dannelsen av kreftfremkallende nitrosaminer og nitraminer som utgjorde den største helserisikoen.

De konkludert med at den totale mengden nitrosaminer og nitraminer ikke bør overstige 0,3 nanogram (ng)/kubikkmeter (m3) luft, eller 4 ng/liter (l) i drikkevann for å sikre menneskers helse.

Disse anbefalingene har ligget til grunn for Miljødirektoratets vurderinger i tillatelser til forurensende aktivitet.

Nye undersøkelser i 2023

For å sikre at vi stiller riktige krav til disse anleggene, ba Miljødirektoratet i fjor FHI om å gjøre en ny litteraturgjennomgang for å undersøke om det er publisert forskning siden 2011 på helseeffekter av aminer, nitrosaminer og nitraminer relevant for CO2-fangst som kan bety at konklusjonene og anbefalingene gitt i 2011-rapporten må revideres.

Det ble først gjort en gjennomgang av hvilke stoffer som var relevante å inkludere i studien. Litteratursøket identifiserte 6683 artikler, hvorav 179 artikler ble lest i fulltekst. 66 artikler ble vurdert som relevante og ble inkludert i rapporten.

Rapporten konkluderer med at det er publisert lite forskning på helserisiko av aminer og deres nedbrytningsprodukter siden 2011, og at det derfor var begrenset med ny kunnskap.

Tidligere anbefalinger om utslippskrav blir stående

Samlet sett finner FHI ingen ny informasjon som tilsier at anbefalingene fra 2011 bør revideres. Grensene som ble anbefalt av FHI i 2011 er regnet som strenge, og er satt med utgangspunkt i de farligste av disse forbindelsene.

Den nye gjennomgangen bekrefter at FHIs anbefalinger regnes som strenge, og at de derfor fortsatt kan brukes som et grunnlag for Miljødirektoratets vurderinger.