Restriktive virkemidler bidrar til å redusere bilbruk

Redusert bilbruk og endrede reisevaner er viktig for å kunne oppfylle Norges klimaforpliktelser, i tillegg til at det bidrar til bedre lokalmiljø, reduserte kø- og trafikkproblemer, og bedre forhold for gående, syklende og kollektivreisende.

Dette kan oppnås ved å gjøre de klima- og miljøvennlige transportmidlene mer attraktive («gulrot»), samtidig som de mindre bærekraftige alternativene gjøres mindre attraktive («pisk»). I forbindelse med bilbruk kalles ofte pisk -virkemidler for bilrestriktive virkemidler.

Det finnes en del kunnskap om effektene av økonomiske bilrestriktive virkemidler på bilbruk, men det er fortsatt mangel på vurderinger rundt effektene av regulative bilrestriktive virkemidler. På oppdrag av Miljødirektoratet har Norconsult utarbeidet en rapport som samler eksisterende kunnskap på hvordan slike virkemidler påvirker bilbruk.

Virkemidler som reduserer tilgjengelighet og framkommelighet

Bilrestriktive virkemidler kan deles inn i virkemidler som reduserer tilgjengeligheten av bil, for eksempel fjerning av parkeringsplasser eller trafikkbegrensede soner, og virkemidler som reduserer framkommeligheten for bil, for eksempel lavere fartsgrenser eller omfordeling av veiareal. Hvilke spesifikke virkemidler som er best egnet vil variere etter geografi, lokal kontekst og andre faktorer.

Basert på eksisterende litteratur og empiri kan man likevel si noe overordnet om effekter. Blant virkemidler som reduserer tilgjengelighet peker parkeringsrestriksjoner ved bosted og destinasjon seg ut. Omfordeling av veiareal vurderes som et særlig effektivt virkemiddel blant virkemidlene som påvirker framkommelighet.

Gjennomgangen tydeliggjør også at det trengs mer kunnskap på dette området.