Utslipp av klimagasser fra norsk forbruk er beregnet

Forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Samlet sett utgjør det 13 tonn per innbygger. I overkant av 60 prosent av disse forbruksbaserte utslippene, også kalt klimafotavtrykket, fant sted i andre land.

Norges klimafotavtrykk synliggjør klimapåvirkningen fra vårt forbruk. I klimafotavtrykket inngår utslippene som har skjedd ved produksjon og transport av varer og tjenester vi forbruker, i tillegg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming.

Dette er første gang Miljødirektoratet publiserer estimater for forbruksbaserte utslipp. Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og konsulentselskapet Vector Sustainability med XIO Sustainability Analytics har gjennomført analysene.

Supplerer det territorielle klimagassregnskapet

Norges mål om å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 er satt med utgangspunkt i utslippene innenfor Norges geografiske grense – det vil si de territorielle utslippene. Det er også de territorielle utslippene som anses som et lands utslipp etter Parisavtalen, og som alle land er forpliktet til å ha klimagassregnskap for.

Et regnskap for klimafotavtrykket har en helt annen tilnærming enn det territorielle klimagassregnskapet og handler om utslippene fra det norske forbruket uavhengig av hvor i verden utslippene skjer. Da inkluderes utslippene ved produksjon av varer vi importerer fra andre land, samtidig som man trekker fra utslipp fra produksjon av varer som produseres i Norge, men eksporteres til andre land.

For eksempel telles ikke utslipp fra produksjon av olje og gass og stål og aluminium som vi eksporterer med.

Dette innebærer at et klimafotavtrykk-regnskap gir et ganske annerledes bilde enn det territorielle klimagassregnskapet. I klimafotavtrykket er det lavere utslipp fra norsk produksjon enn i det territorielle, på grunn av at vi eksporterer mye av de produserte varene til utlandet der de forbrukes.

Til gjengjeld importerer vi mye forbruksvarer, som gjør at det er store utslipp forbundet med utenlandsk produksjon i klimafotavtrykket.

Resultatene supplerer dermed det nasjonale, territorielle utslippsregnskapet, og bidrar til en mer helhetlig oversikt over utslippene Norge har mulighet til å påvirke gjennom forbruk, handel og globale verdikjeder.

Rapporten kan være et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan endret offentlig og privat forbruk kan bidra til globale utslippsreduksjoner. 

Husholdningene står for halvparten av utslippene

Husholdningenes forbruk står for om lag halvparten av klimafotavtrykket. 59 prosent av husholdningenes forbruksutslipp kommer fra import av varer. Dette er utslipp i andre land fra produksjon og transport til Norge. 

Transport og matforbruk står for de største utslippene fra husholdningene. Utslipp fra transport kommer fra husholdningenes bilkjøring og kjøp av transporttjenester (for eksempel kollektivtransport og flyreiser). Produksjon av transportmidler og drivstoff inngår også i klimafotavtrykket.

Husholdningenes matforbruk har utslipp i hovedsak fra produksjonen, f.eks. fra husdyr. Både utslipp fra norskproduserte matvarer (som forbrukes innenlands) og fra produksjonen av utenlandske matvarer som importeres og forbrukes i Norge er med.

Forbruket fra det offentlige omfatter tjenester som for eksempel helse og utdanning, som medfører utslipp fra blant annet produksjon av forbruksmateriell. Dette forbruket utgjør ti prosent av Norges klimafotavtrykk og har generelt lavere utslipp per krone brukt enn forbruket til husholdningene.

Høye utslipp fra infrastruktur og bygninger

Utslipp fra investeringer i utstyr, bygninger og infrastruktur, for eksempel veier, utgjør en tredje kategori. Dette kommer i tillegg til utslippene fra husholdningene og det offentlige. Ser man på Norges klimafotavtrykk som helhet er aktiviteter i bygg og anlegg den største utslippskilden.

Dette inkluderer for eksempel utslipp fra anleggsmaskiner i bruk i Norge og fra produksjon av bygningsmaterialer i Norge og i land vi importerer fra. Utslippene fra investeringer står samlet for omtrent en tredjedel av det totale klimafotavtrykket

Utslipp fra forbruk i Norge skjer i stor grad i andre land

Av utslippene fra forbruk i Norge i 2020 var omtrent 61 prosent (43 millioner tonn CO₂-ekv)'importert', gjennom kjøp av varer og tjenester produsert i andre land. Som figuren nedenfor viser var det høye utslipp forbundet med import av byggematerialer, maskiner og utstyr fra utviklingsland.

Utslippene fra vårt forbruk av tekstiler og klær skiller seg også ut ved nesten utelukkende å være importert fra utviklingsland.