Hvor mye må forurensning i vann reduseres?

Mange av våre elver, innsjøer og fjorder er påvirket av overgjødsling fra kildene kommunalt avløp, spredte avløp, jordbruk, fiskeoppdrett og industri. For mye av næringsstoffene fosfor og nitrogen medfører algeoppblomstringer, grumsete vann og problemer med oksygensvinn. Det gjør at vi får veldig ubalanserte økosystemer, og at de som vil bruke vannet til drikkevann, bading og båtliv kan oppleve utfordringer.

Vi har etter hvert en ganske god oversikt over tilstanden for vannforekomstene våre, og for mange av elvene og innsjøene har man i dag ikke nådd miljømålet om god økologisk tilstand, etter vannforskriften. Overgjødslingsproblemene ser vi særlig på deler av Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag.

Vi kjenner altså målsettingen. Vi har ganske god oversikt over dagens tilstand. Men så kommer hovedspørsmålet: Hvor mye må vi redusere av disse stoffene for å få god tilstand?

Kan beregne lokalt behov

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har fått NIVA og NIBIO til å lage beregningsmodeller som både beregner dagens kildevise tilførsler, og hvor mye som må reduseres for å nå miljømålene.

Alt er samlet i modellen TEOTIL3, der første versjon av modellen ble utviklet allerede for 30 år siden i forbindelse med Nordsjøavtalene, da målsettingen var å halvere de menneskeskapte fosfor- og nitrogentilførselene. Tidligere versjoner av TEOTIL var ganske grove, geografisk sett, og med noe utdaterte data, men nå er den oppgradert slik at man kan beregne tilførsler og reduksjonsbehov også for mindre områder: Deler av nedbørfelt, til innsjøer og til elvestrekninger. Kommuner/vannområder, statsforvaltere og andre kan nå bestille kjøringer av modellen for å finne ut hva som må reduseres for sine vannforekomster.

Mer og mindre tilgjengelig fosfor og nitrogen

Fosfor og nitrogen kan komme i forskjellige former. Fra noen kilder, slik som fra avløp og noen industribransjer, foreligger stoffene ofte på løste former som er veldig tilgjengelige for algene. Fra jordbruket er ofte totaltilførselene store, men mer foreligger på bundne former som er mindre tilgjengelig for algene. Den nye modellen kan beregne tilførsler på både tilgjengelige og mindre tilgjengelige former av fosfor og nitrogen. 

Der det er store tilførsler av disse næringsstoffene følger det ofte også med partikler og organiske stoffer som bidrar til nedslamming og minsker sikten i vannet. Dette er et betydelig problem i både ferskvann og fjorder. I Oslofjorden ser vi at verdifulle ålegressenger og tareskoger er nedslammet, noe som er med på å ødelegge dette som er leve- og oppvekstområder for fisk og annet dyreliv. TEOTIL3 beregner også tilførsler av disse stoffene fordelt på kilder.

Effektfullt redskap

Alt i alt mener vi at TEOTIL3 kan bukes som et effektfullt redskap for å gå videre med å vurdere hvilke og hvor mange miljøtiltak som er nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand i våre vannforekomster. Det er nå opp til vannregionmyndigheter, statsforvaltere, vannområder og sektorer å bruke modellen i sitt arbeid med de regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.

For Oslofjorden er vi også avhengig av en egen fjordmodell for å beregne hvor mye som må reduseres av forurensinger. Dette arbeidet er i avslutningsfasen, og vi kommer tilbake med resultater fra dette prosjektet.