Kart over områder med størst kartleggingsmangler

Kartsettet Miljødirektoratet nå publiserer viser de områdene som ble vurdert til å ha de største kartleggingsmanglene (1x1 km ruter). Med kartlagte områder menes områder hvor det er gjort observasjoner og registreringer av arter gjennom frivillig innsats eller i forbindelse med profesjonell kartlegging.

Kartsettet er basert på en rapport og leveranse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA rapport 1727). Datasettet er hentet fra Artsdatabanken og forholder seg til inndelingene i Rødlisten for arter i Norge 2015. Datasettet ble så filtrert slik at det bare inneholdt observasjoner med en nøyaktighet på ≤ 100 m for perioden 1998 – 2018 for fastlands-Norge.

Datasettet synliggjør kartleggingsmangler for følgende artsgrupper:

• Insekter og edderkoppdyr
• Karplanter
• Lav
• Moser
• Sopp

Kan kobles med kart over tetthet av truede arter

De større områdene som utpeker seg er indre strøk slik som Hardangervidda og Femundsmarka, og det er økende grad av kartleggingsmangler jo lengre nord en kommer.  

Kartet viser de områdene som har over 95, 90 og 75 % kartleggingsmangler i Norge per 2018.  Disse områdene kan ha særskilt behov for ytterligere kartlegging, spesielt om de også er vurdert til å være såkalte "hotspots" for naturmangfold: Området hvor vi forventer at det er høy tetthet av truede arter.

Kartet ble utviklet parallelt med "Hotspots"-kartet over områder med særlig høyt mangfold av truede arter slik at disse er sammenlignbare. "Hotspots"-kartet ble publisert i 2020.

Det nye kartet vil i utgangspunktet være mest egnet for overordnede planer som regionalplan, konseptvalgutredninger (KVU), store prosjekt slik som kraftlinjer og lignende.

"Blanke" områder i kartet er ikke nødvendigvis godt kartlagt, jf. naturmangfoldloven § 8, men de er ikke blant topp 75 % områder i landet som er dårligst kartlagt.