Viktig milepæl for PFAS-restriksjonen
Oppdatert versjon av forslaget om forbud mot PFAS er nå ferdigstilt.
De fem landene som står bak forslaget om å forby PFAS (Norge sammen med Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige) har vurdert over 5 600 innspill fra den offentlige høringen av forslaget.
Relevant informasjon har blitt tatt inn forbudsforslaget, som nå er delt med det europeiske kjemikaliebyrået (Echa) og publisert på deres nettside her:
I januar 2023 ble forslag til forbud mot PFAS som stoffgruppe levert av myndighetene i Tyskland, Nederland, Norge, Danmark og Sverige. Forslaget omfatter mer enn 10 000 PFAS-stoffer som er svært persistente i miljøet. I tillegg har stoffene også andre skadelige egenskaper for helse og miljø. Samtidig er PFAS brukt i mange ulike produkter, og dette er bekymringsverdig.
Etter at en seks måneders offentlig høring av restriksjonsforslaget ble avsluttet i september 2023, har det opprinnelige forslaget blitt oppdatert av forslagsstillerne for å ta hensyn til relevant informasjon fra høringen. I denne fasen blir det reviderte forslaget kalt bakgrunnsdokumentet.
Forslagsstillerne ferdigstilte den endelige versjonen av bakgrunnsdokumentet og delte dette med ECHA den 24. juni i år. Dette markerer avslutningen på forslagsstillernes arbeid i denne fasen av restriksjonsprosessen.
Forslagsstillerne har nøye vurdert alle de over 5 600 kommentarene fra høringen for relevant informasjon, inkludert dokumentasjon for blant annet helse- og miljøbekymringer, bruksområder, volum, utslipp, alternativer og økonomiske konsekvenser. Sammen med tilgjengelige vitenskapelige og tekniske publikasjoner, utgjør denne informasjonen det fulle kunnskapsgrunnlaget for et forbud mot PFAS med enten bruksspesifikke og tidsbegrensede unntak eller unntak og risikoreduserende tiltak med tilsvarende effektivitet uten tidsavgrensning, der dette vurderes som hensiktsmessig.
Høringskommentarene gjorde det mulig for forslagsstillerne å styrke vurderingen av de opprinnelig omfattede bruksområdene og å finjustere reguleringsalternativene, samt å vurdere ulike overordnede temaer. Disse inkluderer temaer som behov for unntak for bruktmarkedet, materialgjenvinning og resirkulering og eventuelt unntak for reservedeler til ulike typer utstyr. I tillegg ble nye åtte sektorer introdusert i bakgrunnsdokumentet. Disse var enten ikke dekket eller bare delvis inkludert i det opprinnelige forslaget. Disse sektorene er: PFAS i trykk og printing, tetningsanvendelser (sealings), bruk i maskineri, andre medisinske anvendelser (utover legemiddelsubstanser og medisinsk utstyr), PFAS i eksplosiver, militære anvendelser, tekniske tekstiler og andre industrielle anvendelser (f.eks. løsemidler og katalysatorer).
All ny informasjon fra høringen har gjort at bakgrunnsdokumentet har vokst betydelig – hovedrapporten er nå over 100 sider lengre, og Annex E, som inneholder informasjon om blant annet alternativer, miljøkonsekvenser og økonomisk påvirkning, er over 800 sider lengre enn det opprinnelige forslaget fra 2023. Dette gjenspeiler en omfattende økning i kunnskapen om PFAS som ble initiert av forbudsforslaget.
Hos det Europeiske kjemikaliebyrået (Echa) utarbeider nå de vitenskapelige komiteene for risikovurdering (RAC) og samfunnsøkonomisk analyse (SEAC) sine vurderinger basert på bakgrunnsdokumentet og høringskommentarene. De endelige konklusjonene fra komiteene leveres til Europakommisjonen som til slutt fatter vedtak om forbudsforslaget i samråd med EUs medlemsland. Mer informasjon om tidslinjen og prosessen vil bli publisert på ECHAs nettsider.