Kommunens myndighet etter forurensningsloven

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2025. Den erstatter delegeringer gjort i KLDs rundskriv T-5/98 Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven og delegeringer som følger av brev og enkelte forskrifter. Forskriften gir en samlet oversikt over kommunens myndighet etter forurensningsloven.

Bakgrunn 

Forskriften er utarbeidet som følge av et lovarbeid som skal sikre at oppgaver som allerede ligger til kommuner og fylkeskommuner skal lov- eller forskriftsfestes og ikke lenger delegeres gjennom delegeringsvedtak eller rundskriv.

Prinsippet om det kommunale selvstyret innebærer at kommunen i utgangspunktet ikke skal kunne delegeres oppgaver eller instrueres som om de var en del av statsforvaltningen.

Fremover skal derfor oppgaver tildeles, ikke delegeres, og det må skje i lov eller forskrift. Det er tatt inn en ny bestemmelse i forurensningsloven § 82 som tydeliggjør dette, og som gir hjemmel til forskriften som nå er vedtatt.

Lovendringen er omtalt i Kommunal- og distriktsdepartementets lovforslag i Prop. 107 L (2023–2024).

Hva betyr dette for kommunene?

Kommunene må i fremtiden vise til den nye forskriften som hjemmelsgrunnlag for sin myndighet etter forurensningsloven. 

Kort leseveiledning til forskriften

Kommunens myndighet etter forurensningsloven følger i liten grad direkte av loven, men har blitt tildelt kommunen fra KLD på annen måte. Som følge av endringen i forurensningsloven § 82 kan tildeling av myndighet til kommunen nå bare skje i forskrift, noe som innebærer at tidligere delegeringer i rundskriv og brev nå er opphevet og erstattet av den nye forskriften.

I forskriften kapittel 1 gis en oversikt over alle saksområdene kommunen har myndighet på etter forurensningsloven. Kommunen omtales da som "forurensningsmyndighet" for saksområdet.

• I § 1 vises det til forskrifter der kommunen er tildelt myndighet. Denne oversikten er tatt med av pedagogiske hensyn for at forskriften skal gi et samlet bilde av kommunens myndighet etter forurensningsloven. Selv tildelingen av myndighet følger direkte av forskriftene nevnt i bestemmelsen.
• I § 2 tildeles kommunen myndighet direkte etter forurensningsloven på avfallsområdet. Bokstav a viderefører delegering i rundskriv T-5/98 og bokstav b viderefører delegering i forskrift fra 2003.
• I § 3 tildeles kommunen myndighet på avløpsområdet. Bokstav a til d viderefører delegering i rundskriv T-5/98.
• I § 4 tildeles kommunen myndighet på øvrige saksområder. Bokstav a viderefører delegering i T-5/98. Bokstav b viderefører delegering i forskrift fra 2001. Bokstav c viderefører delegering i brev fra 2009. Bokstav d viderefører delegering i forskrift fra 2019.

I kapittel 2 tildeles kommunen myndighet etter en rekke bestemmelser i forurensningsloven der myndighet er lagt til "forurensningsmyndigheten". Dette er bestemmelser i loven som brukes av alle organer som har myndighet etter loven.

Bestemmelsen gir hjemmel til å følge opp et saksområde gjennom bruk av ulike virkemidler, f.eks. gjennom å føre tilsyn, gi pålegg til den ansvarlige i en sak om å sende inn opplysninger til kommunen, pålegg om å gjennomføre undersøkelser for å kartlegge omfanget av forurensningen eller pålegg om å gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere forurensning.

Blant bestemmelsene er også hjemmel til å ilegge tvangsmulkt ved manglende etterlevelse av krav.

Kommunen kan utøve myndighet etter bestemmelsene som er nevnt i § 5 på alle saksområdene de er lagt til kommunen. Dette gjelder altså uavhengig av om myndighet for et saksområde følger direkte av loven, om myndighet er tildelt i forskriften §§ 2 til 4 eller i andre forskrifter til forurensningsloven.

Det er viktig å merke seg at oppramsingen i § 5 er uttømmende. Det innebærer at kommunen ikke har myndighet etter de øvrige bestemmelsene i loven som legger myndighet til "forurensningsmyndigheten". Kommunen kan for eksempel ikke vedta overtredelsesgebyr etter loven § 80 på sine saksområder.

I kapittel 3 tildeles kommunen myndighet til å fastsette forskrifter. I § 6 tildeles kommunen myndighet til å fastsette forskrifter om gebyrer for saksbehandling og kontroll som er tildelt i andre forskrifter. I § 7 tildeles kommunen myndighet til å fastsette lokale forskrifter om forurensning.

I kapittel 4 er det tatt inn bestemmelser om klageinstans for kommunens enkeltvedtak.  

Veiledning

Det vil bli publisert nærmere veiledning til forskriften på miljodirektoratet.no i løpet av 2025.