Klimaeffekt av ordninger i jordbruksavtalen
Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har utviklet metode som anslår effekt av endringer i klima- og miljørelevante ordninger i jordbruksavtalen.
For å beregne utslippseffekten av endringer i jordbruksavtalen, har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet utarbeidet metodikk for noen av de klima- og miljørelevante ordningene. Vi har benyttet metoden til å beregne klimaeffekt av bevilgningsendringer for ordningene
- Regionalt miljøprogram (RMP)
- Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket (VSP fornybar)
- tilskudd til levering av husdyrgjødsel til biogass (HGB)
- dreneringstilskudd
Metoden gir et estimat på framtidig utslippseffekt som følge av en bevilgningsendring. Estimatene er usikre, blant annet fordi de er basert på forenklinger. Antagelser om framtidig utvikling er alltid spesielt usikre.
For beitetilskudd har vi sett på hvordan endringer i tilskuddene påvirker beiteaktivitet, basert på en spørreundersøkelse der det er hentet inn informasjon fra et utvalg bønder med ulike typer husdyrhold. Resultatene fra spørreundersøkelsen er publisert i en rapport fra Ruralis, bestilt av Miljødirektoratet i forbindelse med dette oppdraget.
Estimert utslippseffekt for bevilgningsendringen jordbruksavtalen 2025
Vi har estimert at bevilgningsendringen i RMP i jordbruksavtalen 2025 vil gi reduksjon i utslippene i perioden 2025-2030 på 8 400 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med bevilgningen i jordbruksavtalen 2024. For HGB og dreneringstilskuddet er utslippseffekten beregnet å være hhv. 6 800 tonn CO2-ekv. og 1 200 tonn CO2-ekv. over perioden.
Bevilgningen til VSP ble redusert i 2025 derfor er det beregnet en økning i utslipp på 5 200 tonn CO2-ekv som følge av endringen. Endringene i bevilgning fra år til år er relativt små sammenlignet med selve bevilgningssummen, og utslippseffekten av selve bevilgningene for disse ordningene er naturlig nok betydelig større en effekten av endringer.
Utfordringer og usikkerhet
En hovedutfordring i arbeidet har vært at bevilgede midler ikke alltid er lik tildelte midler. Når det tildeles mindre midler enn det som ble bevilget kan en av årsakene være at det er andre barrierer som må bygges ned for å utløse hele klimaeffekten av bevilgningsendringen, selv om tilskudd anses å være nødvendig for tiltaksgjennomføring. I Klimatiltak i Norge 2025 diskuterer vi barrierer og behov for virkemiddelpakker for flere av tiltakene.
En annen utfordring er at vi ikke vet hvordan midlene fordeler seg mellom de ulike tiltakene under RMP, VSP og drenering. Det gjør at vi må ta utgangspunkt i fordelingen fra siste historiske år. For SMIL (Spesielle miljøtiltak i jordbruket) er det behov for bedre datagrunnlag for å beregne klimaeffekt av ordningen. For beitetilskuddet har vi ikke nok informasjon til å kunne estimere klimaeffekt. Rapporten peker på forskningsbehov som må dekkes for at dette skal kunne beregnes.
Utforming av tilskuddsordninger vil ha betydning for utslippseffekt
Utformingen av klima- og miljørelevante støtteordninger kan ha stor betydning for den faktiske utslippseffekten. RMP, VSP fornybar og tilskudd til levering av husdyrgjødsel til biogass (HGB) er alle innrettet slik at det er relativt rett fram å vurdere utslippseffekten.
Slik beitetilskuddet er utformet i dag gir det ikke insentiv til å holde dyra lengre på beite, men til å øke antall dyr på beite. Dersom økt beitetilskudd fører til flere dyr på gården, som resultatene fra spørreundersøkelsen fra Ruralis viser, vil det bidra til økte klimagassutslipp.
Økt behov for arealer kan føre til omdisponering av skog og økt bruk av mineralgjødsel og kalk som fører til økte utslipp. Økt beiting per dyr kan være et klimatiltak som beskrevet i Klimatiltak i Norge 2025, men dersom virkemiddelbruken for å oppnå dette fører til flere dyr på gården, vil netto klimaeffekt være usikker. Derfor er det viktig å skille klimaeffekt av beitetilskudd og klimaeffekt av beitetiltak.
Dagens dreneringstilskudd gis til flere ulike typer drenering med varierende effekt på klima. Rørgrøfting på organisk jord og profilering vil øke klimagassutslippene fra nedbryting av organisk materiale som trolig vil overstige reduksjonen i lystgassutslipp som følge av bedre drenering.
For å vurdere nettoeffekten av dreneringstilskuddet er det behov for aktivitetsdata som viser om rørgrøfting gjennomføres på mineraljord eller organisk jord, og bedre kunnskap om klimaeffekten av ulike dreneringsformer på organisk jord.
Muligheter for metodeutvikling for å beregne samlet klimaeffekt som følge av jordbruksoppgjøret
Per i dag har vi ingen metode for å beregne klimaeffekten av de samlede endringene i jordbruksoppgjøret og samspillseffektene mellom ulike støtteordninger. For å kunne si noe om virkningen av endringer i jordbruksoppgjøret er det viktig å kontrollere for andre forhold som påvirker bøndenes tilpasning utover jordbruksoppgjøret.
Maskinlæring kan bidra med analyse av hvilke variabler som påvirker aktivitet med stor betydning for jordbrukssektorens utslipp av klimagasser, og kontrollere for andre. Det kreves en store mengder data for å kunne gjennomføre en analyse ved bruk av maskinlæring, og et forprosjekt kan være et første steg for å undersøke om tilnærmingen kan gi merverdi.