Nytt kunnskapsgrunnlag om hav og klima

Det systematiske arbeidet med klimagassregnskap og tiltaksanalyser er i Norge og i de fleste andre land begrenset til utslippskilder på land, samt utslipp fra bruk av fossile brensler til havs.

Gjennom FNs klimakonvensjon og Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kvantifisere og rapportere disse utslippene årlig.

Det finnes store mengder karbon bundet og lagret i marine økosystemer

Aktiviteter som ødelegger eller fjerner disse kan føre til frigjøring av karbon. Det kan for eksempel være bygging eller industriell virksomhet, mudring av farleder eller fiske med bunntrål.

Karbonet frigjøres i første omgang til sjøvannet og øker konsentrasjonen der. Fordi det skjer en kontinuerlig utveksling av karbon mellom hav og atmosfære, kan frigjøringen påvirke innholdet av CO2 i atmosfæren.

Den teoretiske sammenhengen mellom konsentrasjonen av CO2 i havvannet og atmosfæren er enkel, men i praksis er det vanskelig å vite når, hvor og hvor mye et bestemt utslipp eller opptak i sjøvann vil påvirke innholdet i atmosfæren.

Det er frivillig å inkludere klimagassutslipp fra marine økosystemer i rapporteringen til FNs klimakonvensjon og Parisavtalen,

Utslipp og opptak av karbon i kyst og hav

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet svart på overordnede spørsmål om utslipp og opptak i kyst og hav:

• Karbonlikevekten og samspillet mellom havet og atmosfæren.
• Mulige innretninger av et marint klimagassregnskap, inkludert krav og valgmuligheter.
• En første skisse til marint arealbruksregnskap og klimagassregnskap.
• Tiltak som kan redusere utslipp og øke opptak.
• Beskrive kunnskapshull.