Kan få ned forurensning fra potet- og grønnsaksdyrking

Tiltakene som foreslås i Nibio-rapporten skjer i nedkant av dyrkingsarealene, for å redusere avrenningen av næringsstoffer og jordpartikler til vann og elver. Grunnen til at dyrking av potet og grønnsaker er en stor kilde til forurensning av vann og vassdrag er at det gjødsles mye, det er høyt nivå av næringsstoffer i jorda, og det er stor risiko for avrenning av fosfor og jordpartikler.

Avrenning fra grønnsaksarealer fører til en lang rekke negative effekter i vassdrag, slik som overgjødsling og algeoppblomstringer, tilslamming av bunnen og oksygenmangel i vannet. Tilførsler av næringsstoffer fra jordbruket er en av hovedårsakene til at mange elver og innsjøer i jordbruksområder har dårlig vannkvalitet og ikke når målet om god økologisk tilstand.

Manglende tiltak

Det er i utgangspunktet tiltak på jordet, slik som fangvekster og endret jordarbeiding, som er viktigst for å minimere forurensing fra jordbruket. I motsetning til på arealer der det dyrkes korn, er det i liten grad satt i verk tiltak på arealer med poteter og grønnsaker for å hindre avrenning til vassdrag. Det skyldes blant annet at det kan være store kostnader forbundet med en del av tiltakene, hvis de fører til reduserte avlinger i potet- og grønnsaksproduksjon.

Selv om det framover blir satt i gang tiltak på grønnsaksarealene, vil ikke disse tiltakene alene føre til nok reduksjon i arealavrenningen til at vannkvaliteten i vassdragene forbedres.

Aktuelle tiltak

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Nibio sammenstilt eksisterende kunnskap om mulige renseløsninger for å redusere avrenningen av næringsstoffer og partikler fra potet- og grønnsaksarealer til vann og vassdrag. Studien har hatt fokus på drensvann, men også overflateavrenning som samles til inntakskummer og føres til vassdraget via drens- og overvannssystem.

Det er foreslått en rekke tiltak i nedkant av dyrkingsarealene som kan gi god effekt. Spesielt trekkes det frem anleggelse av dammer som er optimalisert for å felle fosfor, og for å koagulere og sedimentere fine og fosforrike jordpartikler slik at de ikke når frem til vassdraget. Her snakker vi om fangdammer og sedimentasjonsdammer. Ulike typer kantsoner, tilrettelagt både for sedimentasjon og fosforbinding, vurderes som et godt tiltak. Det trekkes også frem et potensial for bruk av rensefilter for fosfor med strømning gjennom filtermaterialer.

Casestudier fra Vestfold og Rogaland

Akersvannet i Vestfold og Hålandsvatnet i Rogaland er eksempel på to innsjøer som over flere tiår har mottatt store mengder med næringsstoffer fra potet- og grønnsaksproduksjon.  Hålandsvatnet er i svært dårlig økologisk tilstand, og overgjødsling medfører årvisse oppblomstringer av blågrønnalger, og i perioder høyt innhold av giftstoffer som algene produserer. Akersvannet er i dårlig økologisk tilstand, og har kraftige algeoppblomstringer sommerstid.

Både Hålandsvatnet og Akersvannet er høyt på dagsorden hos lokal vannforvaltning, med utredninger og gjennomføring av tiltak.

 Rapporten fra Nibio har forslag til etablering av flere kjente tiltak og utprøving av nye renseløsninger for å redusere avrenningen av næringsstoffer og partikler til Hålandsvatnet og Akersvannet.