Innsamling av bakkesannheter i naturovervåkingen
Miljødirektoratet har fått undersøkt hvordan vi kan bruke eksisterende naturovervåking til å samle inn data som kan styrke satsingen på fjernmåling.
Heldekkende kartlegging av natur er svært ressurskrevende. For å dekke over større arealer er fjernmåling som satellittbilder, lyttebokser og droner et godt verktøy. Gode fjernmålingsprodukter krever data som kan brukes til å trene og verifisere modeller – så vi vet om resultatene stemmer med den reelle situasjonen i naturen. På fagspråk kaller vi dette for "bakkesannheter".
Bakkesannheter, også kalt "referansedata", er observasjoner i felt som for eksempel beskriver hvilken natur som befinner seg et gitt sted – og som kan brukes til å trene modeller som gjenkjenner ulike naturtyper.
Nina og Sállir natur har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt hvordan bakkesannheter kan samles inn via overvåkingsprogrammet Arealrepresentativ naturovervåking (ANO).
To metoder
Målet med prosjektet var å hente erfaringer fra innhenting av bakkesannheter i forbindelse med feltarbeidet som gjøres ANO. I ANO overvåkes naturen i Norge i tilfeldig valgte flater på 500 x 500 meter fordelt over hele landet. Slik gir ANO en representativ informasjon om naturtyper og deres utvikling over tid i Norge, og som brukes for å vurdere økologisk tilstand.
To vanlige metoder for innhenting av bakkesannheter ble testet ut i 7 ulike ANO flater fordelt over hele landet; 3 i Østlandsområdet, 1 i Trøndelag og 3 i Nordland. Metodene for uttesting var:
- LUCAS-polygoner (Land use/Cover Area frame Survey)
- Segment-metoden
Ulike fordeler og ulemper
Med LUCAS-metoden går man opp grensene til en naturtype i felt fra et gitt punkt, som i etterkant brukes til å tegne opp en naturtypepolygon fra fire punkter i hver himmelretning. Metoden ble testet på tre ulike NiN-nivåer; hovedtype, kartleggingsenhet 1:20 000, og kartleggingsenhet 1:5 000.
Med Segment-metoden er avgrensede områder (segmenter) på forhånd tegnet inn på kart, og som man oppsøker i felt. Dersom det inntegnede området inneholder kun én naturtype etter NiN, registreres denne – enten til kartleggingsenhet 1:20 000 eller hovedtype.
Samlet tidsbruk for begge metoder var ikke betydelig avhengig av hvorvidt man kartla hovedtyper eller kartleggingsenheter – det tok omtrent like mye tid.
Kartlegging av et segment avvek ikke nevneverdig fra tidsbruken til registrering av en LUCAS-polygon. Det tok derimot lengre tid å gå til segmentene i en ANO-flate, som kunne befinne seg fordelt over hele ANO-flata, mens LUCAS-polygonene var samlokalisert med faste ANO-punkter, som registreres i dagens instruks.
Fordeler ved LUCAS-metoden
- Enkelt å gjennomføre i felt, det krever lite opplæring og forhåndsarbeid.
- Kan brukes i EU-rapportering.
Fordeler med Segment-metoden
- Kan kontrollere for størrelse på segmenter.
- Kan velge ut segmenter som skal kartlegges etter behov.
Rapporten konkluderer med at begge metodene lar seg gjennomføre i praksis som en del av ANO, men det vil kreve mer tid til å kartlegge hver ANO-flate sammenlignet med dagens feltinnsats.