Miljøgifter i Oslofjordens næringskjeder

I "Urban fjord"-programmet for 2025 har det vært gjennomført prøvetaking og analyse av sediment, flerbørstemark, krill, reker, blåskjell, sild, torsk, ærfugl og gråmåke fra Indre Oslofjord. Totalt ble omtrent 230 stoffer analysert. Blant stoffene som ble analysert er det både stoffer som har vært forbudt i lang tid og stoffer som fortsatt er lovlig å bruke i visse produkter og prosesser, men som vi mistenker å kunne være miljøgifter.

Hoper seg opp i næringskjeden

Resultatene viser at eldre miljøgifter som PCB og PFOS fortsatt er de mest fremtredende stoffene i de fleste prøvene. Programmet viser også at flere miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden. De ble funnet i stadig høyere konsentrasjoner jo høyere opp i næringskjeden målingen ble gjort. Dette gjelder blant annet ulike PCB-forbindelser, plast tilsetningsstoffene langkjedede klorparafiner (LCCP) og kosmetikkstoffet siloksanen D4.    

Studien viser også at enkelte andre stoffer hoper seg opp i næringskjeden. Blant annet fluorstoffet PFOSA, hårpleie og tøymykner stoffene ATAC-C20 og ATAC-C22, samt tungmetallene arsen og kvikksølv.

For de fleste stoffgruppene måles de høyeste nivåene i sediment, med unntak av siloksaner hvor torskelever har høyest nivå og benzotiasoler hvor ærfuglblod har høyest nivå. Benzotiasolen mercaptobenzothiazole (MBT) brukes primært i gummi som for eksempel bildekk. I MIKRONOR programmet hvor vi undersøker mikroplast i miljø har vi påvist høye nivåer av bildekkpartikler i Oslofjordens sedimenter. 

Resultatene fra overvåkningsprogrammet brukes for å vurdere om ytterligere tiltak må iverksettes for å beskytte miljø og helse.

Les rappporten her: 

Relevante lenker