Foreslår endringer i forskrift om fremmede organismer

Miljødirektoratet foreslår flere endringer i forskriften, som påvirker krav til søknader, unntak, vedlegg og regulering av enkelte artsgrupper.

Publisert 04.02.2026

Miljødirektoratet foreslår flere endringer i forskriften om fremmede organismer. Målet er å gjøre forskriften enklere å forstå og bruke, samtidig som kravene til forsvarlig innførsel, utsetting og omsetning av fremmede organismer blir tydeligere. Endringene berører også vedleggene til forskriften, og kan ha betydning for deg som innfører, setter ut eller omsetter slike arter. 

Les mer i Miljødirektoratets nyhetsmelding om tilrådningen her:  

Les tilrådningen her: 

Miljødirektoratets tilrådning til endringer i forskrift om fremmede organismer.pdf

Krav til søknader om innførsel og utsetting 

For å sikre forsvarlig innførsel og utsetting av fremmede organismer i norsk natur, foreslår Miljødirektoratet å styrke innholdskravene i søknader. En søknad skal inneholde: 

  • vurdering av om formålet med innførselen eller utsettingen kan oppnås med arter med lavere risiko  
  • beskrivelse av nytte for innførsel eller utsetting 
  • dokumentasjon på tiltak som skal bli iverksatt for å minimere risiko 
  • vurdering av effekter på biologisk mangfold 
  • vedlagt dispensasjon fra forbud under forskrift om forbud mot eksotiske dyr 

Direktoratet foreslår også å forskriftsfeste hvilke kriterier som skal legges til grunn ved skjønnsvurderingen av søknader ved saksbehandling. Disse inkluderer:  

  • fordeler og ulemper skal veies opp mot risikoen for skader på det biologiske mangfoldet 
  • vurdering av om fordelene kan oppnås på mer miljøforsvarlig måte 
  • hensyn til klimaendringer i risikovurderingen 
  • føre-var-prinsippet, der etablering av nye fremmede arter skal anses som vesentlig skade på naturmangfoldet 

Forenkler unntak fra søknadsplikt for utsetting av planter 

Miljødirektoratet foreslår å definere landlevende planter som: 
"Med landlevende planter menes planter som kan vokse og formere seg i økosystemer som ikke er knyttet til vann".   

Det foreslås at forskriften § 14 åpner for utsetting av planter i private hager, parkanlegg og andre dyrkede områder eller i transport- og næringsutbyggingsområder uten tillatelse, med unntak av planter som er forbudt. Dette tydeliggjør eksisterende bestemmelser i forskriften. 

Sammen med de 95 nye plantene som tilrås forbudt, vil totalt 123 landlevende planter omfattes av forbudet i vedlegg I. Dette inkluderer noen av plantene som nå er søknadspliktige i vedlegg V, ettersom vedlegg V foreslås fjernet. 

For å legge til rette for omstilling for næringslivet, anbefaler Miljødirektoratet utsatt ikrafttredelse for noen arter. Dette gjelder planter som det kan være tidkrevende å erstatte med andre arter, for eksempel fordi de har lang produksjonstid. 

Unntak for fem utenlandske treslag til leplanting 

Miljødirektoratet foreslo unntak fra forbudet for fem utenlandske treslag som brukes til leplanting. Etter høringsinnspill anbefales det heller at bruk til leplanting blir søknadspiktig, ettersom arter med vindspredte frø kan gi stor risiko for spredning.  

Syv krabbearter tilrås forbudt 

Miljødirektoratet tilrår forbud mot følgende sju arter, basert på vurderinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)1og Artsdatabanken: 

  • Kinaullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) 
  • Japansk ullhåndskrabbe (Eriocheir japonica 
  • Blåkrabbe (Callinectes sapidus),  
  • Cancer irroratus (Atlantic rock crab)  
  • Charybdis japonica (Asian paddle crab)  
  • Portunus segnis (African blue swimming crab)  
  • Rhithropanopeus harrisii (Harris mud crab) 

Artene tilrås forbudt fordi krabber som importeres levende til bruk i mat har potensial for å etablere seg i sjø og ferskvann. En etablering kan dessuten ha økologiske effekter i form av konkurranse med stedegne arter, fysiske habitatendringer og introduksjon av sykdommer.  

Endringer i vedlegg II om unntak fra søknadsplikt 

To arter av blodigle foreslås unntatt søknadsplikt etter forskrift om fremmede organismer: 

  • Hirudo medicinalis 
  • Hirudo verbana  

 Artene brukes i medisinsk behandling, og har ifølge VKM-rapport lav økologisk risiko2Det er fortsatt søknadsplikt etter CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora). 

Les mer om CITES her: 

Nye krav for akvarieorganismer  

Det foreslås å endre unntaket som i dag gjelder ferskvannsorganismer som ikke tåler temperaturer under fem grader. Unntaket skal i stedet gjelde arter som ikke kan overleve vinteren i Norge. 

Dette gjelder kun akvarieorganismer som holdes i rømningssikre anlegg. Innførsel av kuldetolerante akvarieorganismer uten søknad vil ikke være tillatt. 

Forenkling av forskriftens struktur 

Miljødirektoratet foreslår strukturelle endringer som skal gjøre forskriften lettere å forstå og bruke: 

  • flytte definisjoner inn i relevante paragrafer 
  • tydeliggjøre hovedregelen om søknadsplikt i kapittel II og III 
  • organisere unntakene for ulike organismegrupper i egne paragrafer 
  • flytte unntak fra vedlegg I inn i kapittel II og III 
  • oppheve § 33 andre til fjerde ledd om utsatt ikrafttredelse 

Endringsforslag som påvirker statsforvalteren 

To forslag kan påvirke statsforvalterens oppgaver: 

  • Miljødirektoratet kan delegere myndighet til statsforvalteren for å behandle søknader om utsetting. 
  • Statsforvalteren skal få tilgang til miljørisikovurderinger ved etablering og utvidelse av parkanlegg.